Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive hunder på utstilling (?)


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Meg skrev:

det der er ikke spannbikkjer ;) men jo de tåler fint at andre hunder løper bak dem og foran dem- men å vise hunden pent når en annen hund løper PÅ dem er ikke så lett :) jeg snur meg også om noen tråkker på meg omtrent.  Synes du det der er greit?

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, patricia skrev:

En annen gang sto BHK opplinjet, og gilde sløyfer skulle deles ut. En av hundene fant at dette var rette øyblikket til å angripe handleren sin. Det ble ingen sløyfer- hunden skulle egentlig hatt certet.

Husker en episode som det. Samme hund bet handler ved en annen anledning, da fikk den certet. Dessverre en hund som ble brukt noen ganger i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

jeg synes usmakelig atferd burde vært sett ned på - uansett om det er hund eller eier som viser den. Ikke helt tam oppstilling av hunden heller. hunden til damen oppfører seg bra synes jeg men han går jo faktisk inn for å ødelegge og dermed under kategorien usmakelig atferd hos handler

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Meg skrev:

usmakelig oppførsel av hunder og utstillere burde få konsekvenser. Folk som aktivt går inn for å ødelegge for andre, noe så lavmåls...  hiv dem ut av ringen!  Han idioten under, han vant... :(

 

Hva f*** er det for en idiot?

Eller, jeg ser to idioter på videoen...

Den ene har sort bukse, og hvit skjorte!

Synes hunden til jenta oppfører seg veldig pent.

Utrolig hva folk slipper unna med.

 

Men han så jo utrolig dum ut der han henger etter bikkja si.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett bort fra utstillingskonteksten når hunder bjeffer eller forsøker å nærmere seg en annen hund er det også noen mennesker (også andre hundeeiere) som rett og slett ikke klarer å tolke hundens signaler korrekt. Eksempelvis er det ikke alle som klarer å skille en hunds nysgjerrighet, nervøsitet, varsling, oppmerksomhetssøking eller stress fra aggressiv atferd.

Feiltolkning av hundenes signaler er jo ikke hundens feil, men eierens eller en annen person som tolker hundens signaler. Dette kan like godt være en annen hundeeier like fullt ut som en annen person som aldri har eid en hund.

Jeg forsøker ikke å bagatellisere det som trådstarter tar opp med hunders aggressive atferd, men jeg mener ansvaret er like stor for begge hundeeiere. Både den eieren som tilsynelatende har en antatt aggressiv hund eller en hund med uønsket atferd, og den hundeeieren som blir møtt av en antatt aggressiv hund. Med dette mener jeg at eieren av den hunden som man kan anta er aggressiv bør formidle hva hundens signaler er et uttrykk for. Samtidig bør den hundeeieren som blir møtt av en antatt agggressiv hund og som opplever ubehag si fra til eieren av den antatt aggressive hunden om at hundens atferd er ubehagelig. Istedenfor at begge hundeeiere går med skyggelapper og ikke har forståelse for hverandre.

Dette handler utelukkende om kommunikasjon eiere seg imellom. Dette gjelder jo ikke bare hundeeiere, men også mennesker seg imellom i helt andre kontekster. Det som gjerne skjer når den ene eieren påpeker noe om en annens hunds atferd er at den andre eieren tolker det som negativ kritikk og går gjerne i forsvarsposisjon. Allerede her har det da oppstått en konflikt mellom to hundeiere og er ikke uten videre enkel å løse. Jeg tror hundeeiere som skal kommunisere seg imellom har noe å lære når en hund skal trenes: likevel om en hund gjør noe feil og uønsket må eieren gå i seg selv for å ikke bli irritert eller sint på hunden som gjør treningen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Nja, vet ikke heeeelt om jeg er enig med deg der @Henrik. Når en st. bernard buldrer og glefser etter min hund på utstilling, så ser jeg ikke helt poenget med å snakke med eieren om det. Såpass bør faktisk eier selv skjønne at det ikke er greit.

Ja, det er akkurat hva jeg mener. Hadde vi levd i en ideell verden hadde hundeeieren skjønt at slik atferd ikke burde forekomme. For å gjøre det helt banalt så trenger noen hundeeiere korreks, akkurat slik som hunder får ved uønsket atferd. Er det ingen som korrigerer hundeeieren fortsetter gjerne han eller hun å gjøre de samme feilene ved å ikke forhindre hundens uønskede atferd.

Dersom man går fra situasjonen sint og/eller frustrert fordi hundeeieren ikke engang tok seg bryet med å beklage det hele så ligger dette på vedkommende som gikk fra situasjonen. Det er personen selv som eier sine egne følelser. Dersom man klarer å gå fra situasjonen uten å være sint og/eller frustrert er det flott for vedkommende som klarer å unngå å la seg affisere av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På norsk vinner 2015 ble Aron bitt av ei drevertispe i det vi gikk ut av ringen. Vi forlot ringen, og rett utenfor ringsperren står det en liten guttunge med tispa til foreldrene. Hun tok sats og hoppa frem, bet han i skuldra og hang på når jeg dro Aron andre veien. Foreldrene til guttungen sa ingen verdens ting. Jeg brøla til tispa, og sjekka nøye over Aron. Jeg er ganske sikker på at dommeren fikk det med seg. Tispa ble kip'a om jeg husker riktig, fordi hun var litt uvillig til tannsjekken. 

Dette var første utstillinga til den tispa, de var der for å få iallefall en gulsløyfe så de kunne dra på jaktprøve. Mener hun har fått en blåsløyfe i ettertid, så da satser jeg på å ikke møte henne igjen. Hun var ubuerstressa og utagerende bare det gikk hunder forbi på 2 meters avstand.. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, atiram skrev:

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
3 timer siden, Line skrev:

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
Jeg vet ikke hvor gammel denne hunden var, men det var endel sprell i båndet, samt lyd fra den. Jeg tolket det slik at den oppførte seg slik da den var redd/nervøs og det slo over til utageringen.  Jeg tror dommeren fikk sett på den også, men den motsatte seg det, og dommer ville ikke "tvinge seg på", og skape en enda dårligere erfaring for hunden. Hvor mye mer/eller mindre utagering det var på den kan jeg ikke si med 100% sikkerhet, da jeg var mest opptatt med å følge med på at min hund tok dagen bra. at jeg selv sikkert var like nervøs den dagen, som hunden som fikk sufficient, hjelper heller ikke på hukommelsen:)

Dersom den ble kippet var det jo pga gemytt, men hun ga altså denne hunden et frikort da den var veldig ung. Personlig syns jeg det var en ok ting å gjøre. Hunden var ung, mener den gikk i den klassen som var for hunder som var yngre en min  og jeg hadde  vel i unghundklassen. Hun forklarte det jo også med at hun trodde hunden kunne forbedre seg ved mer modning mentalt- men at det måtte trenes på å være i mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
4 timer siden, atiram skrev:

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
 

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
37 minutter siden, JeanetteH skrev:

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

men står det at de skal kippes for å utagere da? Det er jo forskjell på å være agressiv, og på å hoppe og sprette/ vri seg unna- men begge deler er i min definisjon utagering.

Nå var det vel heller ikke et utsagn for å legge en linje for hva som skal være diskvalifiserende utagering eller ikke, men for å beskrive hvordan hunden oppførte seg, og at jeg med utagering ikke nødvendigvis mente at den hunden jeg nevnte for rabiat rundt og bet alt innenfor rekkevidde. Det var ment som et svar til sitert innlegg hvor det ble skrevet at aggressive hunder skal nulles, og det ble henspeilet til at hunden jeg skrev om var aggressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP betyr kan ikke premieres, og gis til hund som ikke kan bedømmes fullstendig, slik at dommer ikke har grunnlag for å premiere hunden. For eksempel en hund som halter, så en ikke kan sikkert bedømme bevegelsesmønsteret. For eksempel en hund som hopper, spretter og tuller så mye at det ikke er noe trav igjen å bedømme. Eller for eksempel en hund som lar seg eksaminere på kroppen, men ikke lar dommer sjekke tenner og bitt, slik at den er langt på vei tilgjengelig, men dommer får ikke fullstendig bedømt hele hunden.

Null er en diskvalifiserende premiegrad, og gis til hunder med diskvalifiserende feil - for eksempel for mange raser haleknekk, bittfeil, blå øyne, sterkt avvikende størrelse, og gemytt. Store fluktforsøk, sterkt ubehag ved møte med fremmed (dommer) eller aggresjon vil for eksempel oppleves som sterkt avvikende gemytt i mange raser.

Det er ikke noe mindre alvorlig å bli bitt av en junior enn av en veteran, så avvikende gemytt skal nulles uansett alder, etter min mening. Men om dommer bedømmer hundens atferd mer som manglende ringtrening, klovneri og lignende, da er KIP mer korrekt å gi. Det er åpenbart overlappende gråsoner her, men grunnregelen er at KIP er for når dommer av ulike grunner ikke kan uttale seg om hele hunden og hunden ikke får stått og gått så dommer kan bedømme den, mens null er for når hunden viser såpass avvikende gemytt at dommer kan uttale seg om det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv tapt et CERT fordi bikkja mi ble flydd på på vei inn i ringen. Juniorhandleren min og bikkja gikk pent og pyntelig inn i ringen, idet en smått aggressiv hannhund kaster seg mot ham, uten at han svarer. Han får så en runde i ringen, og går da selvfølgelig med litt høy hale, siden han nettopp ble angrepet, noe dommeren klart og tydelig så. Vi får en super kritikk, men får beskjed om at vi ikke får CK pga høy haleføring. Utrolig kjedelig at han ikke fikk gå et par runder sånn at han fikk mulighet til å roe seg ned, og jeg var rimelig irritert på den andre hundeeieren. Når man bruker så mye tid og penger på å dra på utstilling, og taper et sårt trengt CERT fordi folk ikke har kontroll på hunden sin, da blir jeg ganske sur. Normalt sett har han jo helt normal haleføring.

Har også opplevd å at han har blitt flydd på av andre hunder inne i ringen. Noen har tydeligvis null oversikt over hva bikkja deres synes om andre hannhunder, og gir dem tre meter line og snur ryggen til, noe som går skikkelig dårlig. Disse har heldigvis blitt plassert bak oss, men det er likevel kjipt, for jeg vil at hunden min skal ha fokus framover og ikke vente på neste bakholdsangrep fra idiotbikkja bak oss.

I schäfermiljøet er det typisk at man kommer opp i ræva på den foran, enten for å være dust eller for å vise fram travet til hunden, og da kan det fort bli litt kjekling (mellom handlerne). Normalt sett er det lite bråk mellom hundene i ringen, men handlerne skriker fælt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...