Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor og leier på en slik måte at jeg er nødt til å ha valpen i bur om natten. Dette er ikke en tråd om bur er greit eller ikke. 

Valpen min (Flat Coated Retriever) er 8 1/2 uke og vil virkelig ikke sove i buret. Jeg står mellom to ulike metoder. Den ene er å sove ved siden av buret. Det har jeg gjort en natt. Da ble det ikke veldig mye piping. Men så har jeg lest at man skal gjøre det på den brutale og effektive måten. Bare overse den og legge seg i sin egen seng. Men den piper noe så fryktelig. Dette er et problem fordi jeg hr naboer. Jeg tar imot alle tips til å gjøre valpen fortrolig med buret. 

Skrevet

Sett buret ved siden av senga di. Den er en baby som nettopp har blitt tatt fra moren og søsknene, og trenger all den tryggheten og omsorgen den kan få. Eller ha valpen i senga.

  • Like 12
Skrevet

Eller ha en hånd inn i buret. Gammeldags vekkeklokke er også en løsning, legges under noen tepper. Varmeflaske som han kan legge seg inntil. Ha uansett hva du gjør, buret ved sengen din. Som Simira sier, det er en baby og trenger all omsorg. For all del, IKKE the hard way!

Han vil pipe litt i starten, så jeg hadde nok ligget på gulvet med han i noen dager jeg altså, og heller flyttet buret bort til sengen deres når han er stille.

Kjip situasjon med leilighet hvor du knapt kan ha hund :(  Driver utleie selv, og siden jeg er burmotstander så er ikke bur lov der nede :P Så om noen skal ha valp, står de enten for valget å flytte ut, eller drite i buret. Det eneste de må passe på er at det ikke blir fuktskader etter uhell inne. En så lenge har jeg hatt to småttiser der nede og ingen skader i gulvet :)  Skal vi denge huseier for deg?

  • Like 11
Skrevet

Holder med resten her. Sov sammen med valpen, enten ha buret ved sin egen seng eller legg deg der valpens bur står. "The hard way" er ikke greit. Valpen er fortvilet, den er ny hos deg og har aldri sovet alene før. Det er en veldig brå overgang for den i det hele tatt. Selv har jeg prøvd å ha valpen i senga de første dagene, men har selv gått over til bur en liten periode pga. valpen har tisset i senga og da har jeg hatt den ved siden av meg.

  • Like 1
Skrevet

Det eneste the hard way vil lære valpen din er å gi opp og at det ikke er noe vits i å være fortvilet og utrygg. Det eneste valpen din trenger nå er nærhet og trygghet, den har i 8 uker bodd i klynge og hatt varme fra søsken og mor (og mens den enda var i magen ikke kjent på noe annet enn kroppskontakt og varme), så det er klart den blir utrygg av å først miste søsken og mor, og så bli forventet å sove alene og klare å roe seg selv. Så sov vedsiden av buret, ha buret i senga eller noen av de andre rådene du har fått over her. Det kommer til å gå over, valpen utvikler seg og modner og vil etterhvert klare å roe seg selv i større og større grad :) 

  • Like 3
Skrevet

Eventuelt hadde jeg satt sele og bånd på hunden og bundet den andre enden av båndet til håndleddet. Ha valpen i sengen en stund til den blir litt tryggere og bedre kjent. Om det ikke funker med tipsene over :)

Skrevet

Er det helt utelukket å ha den i senga sammen med deg? Kan du ha buret i senga? Eller bygge oppp noe buret kan stå ved siden av senga di sånn at den kommer på høye med deg og du lettere kan putte inn en hånd og være så nært den som mulig. Som de andre sier er det viktig at den føler trygghet og nærhet og det er også viktig for bondingen dere i mellom. Håper du finner en god løsning for dere begge :)

Guest lijenta
Skrevet

Har jo hatt flat og bur selv da la jeg meg på madrass ved siden av buret med fingrene inn i buret i noen netter. For så å ta fingrene til meg i noen netter for så å legge meg på sofaen i noen netter for så å trekke meg vekk. Buet jeg brukte kan vel stå trykt i en seng på 180x200 cm men tipper ikke særlig mindre seng. Jeg skriver ikke fast antall på nettene fordi jeg ikke husker og fordi det er individuelt hvor selvstendige dem er og hvor mange netter dem trenger av det forskjellige

Skrevet

Det er ikke mulig å sperre av et område ved siden av sengen din? Valpen min har seng rett nedenfor meg, jeg har sperret av slik at hun ikke kan gå rundt omkring. Hun hopper opp med jevne mellomrom for å sjekke at jeg er der, og så legger hun seg til ro, eller legger seg i senga sammen med oss.

I mellomtiden kan du ha buret åpent i stuen, sleng inn noe tyggesnacks og diverse slik at hun kanskje får et positivt forhold til buret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...