Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor og leier på en slik måte at jeg er nødt til å ha valpen i bur om natten. Dette er ikke en tråd om bur er greit eller ikke. 

Valpen min (Flat Coated Retriever) er 8 1/2 uke og vil virkelig ikke sove i buret. Jeg står mellom to ulike metoder. Den ene er å sove ved siden av buret. Det har jeg gjort en natt. Da ble det ikke veldig mye piping. Men så har jeg lest at man skal gjøre det på den brutale og effektive måten. Bare overse den og legge seg i sin egen seng. Men den piper noe så fryktelig. Dette er et problem fordi jeg hr naboer. Jeg tar imot alle tips til å gjøre valpen fortrolig med buret. 

Skrevet

Sett buret ved siden av senga di. Den er en baby som nettopp har blitt tatt fra moren og søsknene, og trenger all den tryggheten og omsorgen den kan få. Eller ha valpen i senga.

  • Like 12
Skrevet

Eller ha en hånd inn i buret. Gammeldags vekkeklokke er også en løsning, legges under noen tepper. Varmeflaske som han kan legge seg inntil. Ha uansett hva du gjør, buret ved sengen din. Som Simira sier, det er en baby og trenger all omsorg. For all del, IKKE the hard way!

Han vil pipe litt i starten, så jeg hadde nok ligget på gulvet med han i noen dager jeg altså, og heller flyttet buret bort til sengen deres når han er stille.

Kjip situasjon med leilighet hvor du knapt kan ha hund :(  Driver utleie selv, og siden jeg er burmotstander så er ikke bur lov der nede :P Så om noen skal ha valp, står de enten for valget å flytte ut, eller drite i buret. Det eneste de må passe på er at det ikke blir fuktskader etter uhell inne. En så lenge har jeg hatt to småttiser der nede og ingen skader i gulvet :)  Skal vi denge huseier for deg?

  • Like 11
Skrevet

Holder med resten her. Sov sammen med valpen, enten ha buret ved sin egen seng eller legg deg der valpens bur står. "The hard way" er ikke greit. Valpen er fortvilet, den er ny hos deg og har aldri sovet alene før. Det er en veldig brå overgang for den i det hele tatt. Selv har jeg prøvd å ha valpen i senga de første dagene, men har selv gått over til bur en liten periode pga. valpen har tisset i senga og da har jeg hatt den ved siden av meg.

  • Like 1
Skrevet

Det eneste the hard way vil lære valpen din er å gi opp og at det ikke er noe vits i å være fortvilet og utrygg. Det eneste valpen din trenger nå er nærhet og trygghet, den har i 8 uker bodd i klynge og hatt varme fra søsken og mor (og mens den enda var i magen ikke kjent på noe annet enn kroppskontakt og varme), så det er klart den blir utrygg av å først miste søsken og mor, og så bli forventet å sove alene og klare å roe seg selv. Så sov vedsiden av buret, ha buret i senga eller noen av de andre rådene du har fått over her. Det kommer til å gå over, valpen utvikler seg og modner og vil etterhvert klare å roe seg selv i større og større grad :) 

  • Like 3
Skrevet

Eventuelt hadde jeg satt sele og bånd på hunden og bundet den andre enden av båndet til håndleddet. Ha valpen i sengen en stund til den blir litt tryggere og bedre kjent. Om det ikke funker med tipsene over :)

Skrevet

Er det helt utelukket å ha den i senga sammen med deg? Kan du ha buret i senga? Eller bygge oppp noe buret kan stå ved siden av senga di sånn at den kommer på høye med deg og du lettere kan putte inn en hånd og være så nært den som mulig. Som de andre sier er det viktig at den føler trygghet og nærhet og det er også viktig for bondingen dere i mellom. Håper du finner en god løsning for dere begge :)

Guest lijenta
Skrevet

Har jo hatt flat og bur selv da la jeg meg på madrass ved siden av buret med fingrene inn i buret i noen netter. For så å ta fingrene til meg i noen netter for så å legge meg på sofaen i noen netter for så å trekke meg vekk. Buet jeg brukte kan vel stå trykt i en seng på 180x200 cm men tipper ikke særlig mindre seng. Jeg skriver ikke fast antall på nettene fordi jeg ikke husker og fordi det er individuelt hvor selvstendige dem er og hvor mange netter dem trenger av det forskjellige

Skrevet

Det er ikke mulig å sperre av et område ved siden av sengen din? Valpen min har seng rett nedenfor meg, jeg har sperret av slik at hun ikke kan gå rundt omkring. Hun hopper opp med jevne mellomrom for å sjekke at jeg er der, og så legger hun seg til ro, eller legger seg i senga sammen med oss.

I mellomtiden kan du ha buret åpent i stuen, sleng inn noe tyggesnacks og diverse slik at hun kanskje får et positivt forhold til buret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...