Gå til innhold
Hundesonen.no

Dirigering feltsøk


Sofie & Aska
 Share

Recommended Posts

Følger..
Jeg har ingen dirigering av hunden i feltsøket. Tanken min er hunden ikke skal returnere til fører før den har noe å levere. Altså den skal søke til den finner. Og til mindre jeg blander meg inn i søket til bedre er det.

Men hvis noen andre har ett annet opplegg vil jeg gjerne lære om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som Avani. har ingen dirrigering.

Jeg starter i et hjørne og sender hunden, og avhengig av hvor jeg ser hun kommer/finner så beveger jeg meg lengre bort og sender videre. Min er veldig selvstendig og løper og søker hele feltet om jeg står i et hjørne hele tiden menne jeg beveger på meg for det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar hunden min få søke uten å blande meg inn. Snakker jeg til henne bryter hun jobben sin og returnerer kvikt tilbake til meg p.g.a hun er veldig var for mine signaler men jeg roser selvfølgelig jobben hun gjør der ute hvis terrenget er såpass åpent at jeg ser henne der ute. 

Jeg legger ut gjenstander både langt ute i felte og i midten. Så får hun plukke det hun vil. Men har også jobbet litt med korridor da har jeg en fig. Langt ute som vifter med en gjenstand og på vei inn slipper han gjenstanden i midten av korridoren for å få inn at hunden skal gå i samme retning som jeg sender fig. kommer inn og stiller seg blant de andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Innlæringen finner hunden kun gjenstander i linje ut fra meg. Ergo så lærer hunden av erfaring at det lønner seg å søke ut og inn på på høyde med der jeg står. Jeg korrigerer ikke eller roper de inn om de er andre steder i feltet, men gir de denne erfaringen. De fleste hundene jeg har hatt søker dermed hele veien ut og inn fra der jeg er, også erfarer de etterhvert å også følge opp luktbilder utenfor linjen, men da sørger jeg for at jeg er på "linje" med hunden de fleste tilfellene. Så hunden tror fortsatt at den er på høyde med meg :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Jeg har heller ikke annen dirigering i feltet enn at jeg forflytter meg på linja og varierer hvor jeg sender hunden fra. 

På trening kjører jeg omtrent bare gjenstander langt ut og også godt ut i hjørnene så de må dekke hele feltet for å finne. Når vi har holdt på en stund kan jeg legge gjenstander litt lenger inn i feltet også, men det gjør jeg bare en sjelden gang og ikke for langt inn. Jeg vil at de alltid skal tenke ut i feltet, så får de heller begynne å lete andre plasser om de ikke finner noe der ute. Når man kommer på konkuranse og de kan ligge hvor som helst så får de jo gjerne de som ligger nærme i nesa på tur ut og vil nok finne de uansett. Jeg har ikke hatt noen spesiell innlæring på å sende de dit jeg peker forøvrig, men jeg vet jo som regel hvor ting ligger å prøver å sende dem ut fra det beste punktet ifht vind osv så de finner de fra der jeg sender og da får  man gjerne at de løper sånn omtrentlig ut fra der jeg sender ihvertfall. :) Kommer feks vinden fra venstre så sender jeg på venstre hjørne først så jeg slipper at jeg sender fra høyre kant også slår de på den som ligger til venstre og havner i andre enden

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å lære de at det kan ligge en gjenstand lenger ut selv om de finner en nære har jeg gitt påvirkning på den som blir lagt langt ut, og bare sluppet en gjenstand nære som hunden ikke ser. Når jeg slipper hunden i søk og den finner den nærmeste gjenstanden så har den fortsatt minne om den som ligger langt ute og løper ut for å plukke den etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg lærer dem å løpe rett ut når jeg sender fra meg. Det skjer i nyinnlæring i korridorer. Jeg bruker ingen annen dirigering, men hvis hunden ikke har dekket en del av feltet sender jeg rett ut i det området. De får søke relativt fritt, men kommer innom meg (både på eget initiativ og ved at jeg roper) og sendes ut på nye områder innimellom,  så jeg er sikker på at vi dekker alt. 

Jeg bruker forøvrig gjenstander både nært og langt ut helt fra start. Når man har hunder med mye spring i beina er det lett at de bare løper ut og slår på nesa ute på 40-50 meter hvis de ikke har erfaring med at de kan finne over alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags påvirkning bruker dere i starten for å lære dem å løpe rett ut?

Det jeg har brukt nå er "patruljering" i bånd ut til enden av feltet, der lar jeg henne finne/se gjenstanden (men ikke få tak i den) og holder henne igjen mens jeg sier "oooj se der!" eller liknende. Så går jeg tilbake til start og så sender jeg henne. 

Tidligere har jeg bare sluppet henne og latt henne søke vilkårlig. Hadde dekkmarkering på alt før, og trente mest på søk etter små gjenstander, der jeg vektla lite påvirkning fra meg, og at hun skal finne uavhengig av hvordan i forhold til meg. Men så fant jeg plutselig ut at jeg skulle konkurrere litt i bruks da, og i tillegg må vi bestå et feltsøk før vi går opp til A-godkjenning i NRH. Så jeg har byttet til apport i feltet og oppdaget behovet for å kunne sende henne langt ut "når jeg vil". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ingen dirigering, da dette for meg er en øvelse hunden skal bruke vind/trekk og finne selvstendig.
Jeg lærer inn ved å kjøre korridorer, legger feks 2/3 ting i hver korridor og lar hunden finne ( bruker også mye påvirkning; altså at hunden får se at det legges ut ting, varierer påvirkning ettersom hva jeg ønsker at hunden skal lære).
Kjører korridorer i gangen bare i begynnelsen, da får en også jobbet inn at utenfor der jeg står ligger det noe.
Dvs si at jeg kan kjøre 3 korridrer i løpe av en økt, men det ligger alltid bare ting i den korridoren vi går i. Så legges det ut i neste osv. 

I startet legger jeg alltid tingene på 50 meter, fordi det er lettere å få de til å søke nære enn langt ut. Så påvirkning langt ut, og sende. Når de har tatt dette med at de skal ut å lete, så kan jeg legge noen nære også. Også kan jeg kjøre 50x50 felt, 30x50 felt 20x 50 felt osv. Går ofte tilbake på trening å kjører korridorer, og har mange økter med etablert felthund med påvirkning også. 

Nye steder, bruker jeg alltid påvirkning på trening, og jeg varierer alltid på om det er skog, gress, stubbåker, høyt gress, grustak, feks,. Er bare fantasien som stopper en i hvor en ikke kan legge et felt.

I startet kan det også være lurt å bruke vinden, slik at hunden får feks motvind og får hjelp av ferten. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...