Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Følger..
Jeg har ingen dirigering av hunden i feltsøket. Tanken min er hunden ikke skal returnere til fører før den har noe å levere. Altså den skal søke til den finner. Og til mindre jeg blander meg inn i søket til bedre er det.

Men hvis noen andre har ett annet opplegg vil jeg gjerne lære om det.

Skrevet

Gjør som Avani. har ingen dirrigering.

Jeg starter i et hjørne og sender hunden, og avhengig av hvor jeg ser hun kommer/finner så beveger jeg meg lengre bort og sender videre. Min er veldig selvstendig og løper og søker hele feltet om jeg står i et hjørne hele tiden menne jeg beveger på meg for det :P

Skrevet

Jeg dirigerer minst mulig :-) Forflytter meg langs linja. Har brukt håndtegn og ropt "søk" hvis jeg absolutt måtte blandet meg inn.

Skrevet

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Skrevet

Jeg lar hunden min få søke uten å blande meg inn. Snakker jeg til henne bryter hun jobben sin og returnerer kvikt tilbake til meg p.g.a hun er veldig var for mine signaler men jeg roser selvfølgelig jobben hun gjør der ute hvis terrenget er såpass åpent at jeg ser henne der ute. 

Jeg legger ut gjenstander både langt ute i felte og i midten. Så får hun plukke det hun vil. Men har også jobbet litt med korridor da har jeg en fig. Langt ute som vifter med en gjenstand og på vei inn slipper han gjenstanden i midten av korridoren for å få inn at hunden skal gå i samme retning som jeg sender fig. kommer inn og stiller seg blant de andre. 

Guest Jonna
Skrevet

Innlæringen finner hunden kun gjenstander i linje ut fra meg. Ergo så lærer hunden av erfaring at det lønner seg å søke ut og inn på på høyde med der jeg står. Jeg korrigerer ikke eller roper de inn om de er andre steder i feltet, men gir de denne erfaringen. De fleste hundene jeg har hatt søker dermed hele veien ut og inn fra der jeg er, også erfarer de etterhvert å også følge opp luktbilder utenfor linjen, men da sørger jeg for at jeg er på "linje" med hunden de fleste tilfellene. Så hunden tror fortsatt at den er på høyde med meg :P  

Skrevet
22 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Jeg har heller ikke annen dirigering i feltet enn at jeg forflytter meg på linja og varierer hvor jeg sender hunden fra. 

På trening kjører jeg omtrent bare gjenstander langt ut og også godt ut i hjørnene så de må dekke hele feltet for å finne. Når vi har holdt på en stund kan jeg legge gjenstander litt lenger inn i feltet også, men det gjør jeg bare en sjelden gang og ikke for langt inn. Jeg vil at de alltid skal tenke ut i feltet, så får de heller begynne å lete andre plasser om de ikke finner noe der ute. Når man kommer på konkuranse og de kan ligge hvor som helst så får de jo gjerne de som ligger nærme i nesa på tur ut og vil nok finne de uansett. Jeg har ikke hatt noen spesiell innlæring på å sende de dit jeg peker forøvrig, men jeg vet jo som regel hvor ting ligger å prøver å sende dem ut fra det beste punktet ifht vind osv så de finner de fra der jeg sender og da får  man gjerne at de løper sånn omtrentlig ut fra der jeg sender ihvertfall. :) Kommer feks vinden fra venstre så sender jeg på venstre hjørne først så jeg slipper at jeg sender fra høyre kant også slår de på den som ligger til venstre og havner i andre enden

  • Like 1
Skrevet

For å lære de at det kan ligge en gjenstand lenger ut selv om de finner en nære har jeg gitt påvirkning på den som blir lagt langt ut, og bare sluppet en gjenstand nære som hunden ikke ser. Når jeg slipper hunden i søk og den finner den nærmeste gjenstanden så har den fortsatt minne om den som ligger langt ute og løper ut for å plukke den etterpå.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg lærer dem å løpe rett ut når jeg sender fra meg. Det skjer i nyinnlæring i korridorer. Jeg bruker ingen annen dirigering, men hvis hunden ikke har dekket en del av feltet sender jeg rett ut i det området. De får søke relativt fritt, men kommer innom meg (både på eget initiativ og ved at jeg roper) og sendes ut på nye områder innimellom,  så jeg er sikker på at vi dekker alt. 

Jeg bruker forøvrig gjenstander både nært og langt ut helt fra start. Når man har hunder med mye spring i beina er det lett at de bare løper ut og slår på nesa ute på 40-50 meter hvis de ikke har erfaring med at de kan finne over alt :)

Skrevet

Hva slags påvirkning bruker dere i starten for å lære dem å løpe rett ut?

Det jeg har brukt nå er "patruljering" i bånd ut til enden av feltet, der lar jeg henne finne/se gjenstanden (men ikke få tak i den) og holder henne igjen mens jeg sier "oooj se der!" eller liknende. Så går jeg tilbake til start og så sender jeg henne. 

Tidligere har jeg bare sluppet henne og latt henne søke vilkårlig. Hadde dekkmarkering på alt før, og trente mest på søk etter små gjenstander, der jeg vektla lite påvirkning fra meg, og at hun skal finne uavhengig av hvordan i forhold til meg. Men så fant jeg plutselig ut at jeg skulle konkurrere litt i bruks da, og i tillegg må vi bestå et feltsøk før vi går opp til A-godkjenning i NRH. Så jeg har byttet til apport i feltet og oppdaget behovet for å kunne sende henne langt ut "når jeg vil". 

Skrevet

Har heller ingen dirigering, da dette for meg er en øvelse hunden skal bruke vind/trekk og finne selvstendig.
Jeg lærer inn ved å kjøre korridorer, legger feks 2/3 ting i hver korridor og lar hunden finne ( bruker også mye påvirkning; altså at hunden får se at det legges ut ting, varierer påvirkning ettersom hva jeg ønsker at hunden skal lære).
Kjører korridorer i gangen bare i begynnelsen, da får en også jobbet inn at utenfor der jeg står ligger det noe.
Dvs si at jeg kan kjøre 3 korridrer i løpe av en økt, men det ligger alltid bare ting i den korridoren vi går i. Så legges det ut i neste osv. 

I startet legger jeg alltid tingene på 50 meter, fordi det er lettere å få de til å søke nære enn langt ut. Så påvirkning langt ut, og sende. Når de har tatt dette med at de skal ut å lete, så kan jeg legge noen nære også. Også kan jeg kjøre 50x50 felt, 30x50 felt 20x 50 felt osv. Går ofte tilbake på trening å kjører korridorer, og har mange økter med etablert felthund med påvirkning også. 

Nye steder, bruker jeg alltid påvirkning på trening, og jeg varierer alltid på om det er skog, gress, stubbåker, høyt gress, grustak, feks,. Er bare fantasien som stopper en i hvor en ikke kan legge et felt.

I startet kan det også være lurt å bruke vinden, slik at hunden får feks motvind og får hjelp av ferten. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...