Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Følger..
Jeg har ingen dirigering av hunden i feltsøket. Tanken min er hunden ikke skal returnere til fører før den har noe å levere. Altså den skal søke til den finner. Og til mindre jeg blander meg inn i søket til bedre er det.

Men hvis noen andre har ett annet opplegg vil jeg gjerne lære om det.

Skrevet

Gjør som Avani. har ingen dirrigering.

Jeg starter i et hjørne og sender hunden, og avhengig av hvor jeg ser hun kommer/finner så beveger jeg meg lengre bort og sender videre. Min er veldig selvstendig og løper og søker hele feltet om jeg står i et hjørne hele tiden menne jeg beveger på meg for det :P

Skrevet

Jeg dirigerer minst mulig :-) Forflytter meg langs linja. Har brukt håndtegn og ropt "søk" hvis jeg absolutt måtte blandet meg inn.

Skrevet

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Skrevet

Jeg lar hunden min få søke uten å blande meg inn. Snakker jeg til henne bryter hun jobben sin og returnerer kvikt tilbake til meg p.g.a hun er veldig var for mine signaler men jeg roser selvfølgelig jobben hun gjør der ute hvis terrenget er såpass åpent at jeg ser henne der ute. 

Jeg legger ut gjenstander både langt ute i felte og i midten. Så får hun plukke det hun vil. Men har også jobbet litt med korridor da har jeg en fig. Langt ute som vifter med en gjenstand og på vei inn slipper han gjenstanden i midten av korridoren for å få inn at hunden skal gå i samme retning som jeg sender fig. kommer inn og stiller seg blant de andre. 

Guest Jonna
Skrevet

Innlæringen finner hunden kun gjenstander i linje ut fra meg. Ergo så lærer hunden av erfaring at det lønner seg å søke ut og inn på på høyde med der jeg står. Jeg korrigerer ikke eller roper de inn om de er andre steder i feltet, men gir de denne erfaringen. De fleste hundene jeg har hatt søker dermed hele veien ut og inn fra der jeg er, også erfarer de etterhvert å også følge opp luktbilder utenfor linjen, men da sørger jeg for at jeg er på "linje" med hunden de fleste tilfellene. Så hunden tror fortsatt at den er på høyde med meg :P  

Skrevet
22 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Jeg har heller ikke annen dirigering i feltet enn at jeg forflytter meg på linja og varierer hvor jeg sender hunden fra. 

På trening kjører jeg omtrent bare gjenstander langt ut og også godt ut i hjørnene så de må dekke hele feltet for å finne. Når vi har holdt på en stund kan jeg legge gjenstander litt lenger inn i feltet også, men det gjør jeg bare en sjelden gang og ikke for langt inn. Jeg vil at de alltid skal tenke ut i feltet, så får de heller begynne å lete andre plasser om de ikke finner noe der ute. Når man kommer på konkuranse og de kan ligge hvor som helst så får de jo gjerne de som ligger nærme i nesa på tur ut og vil nok finne de uansett. Jeg har ikke hatt noen spesiell innlæring på å sende de dit jeg peker forøvrig, men jeg vet jo som regel hvor ting ligger å prøver å sende dem ut fra det beste punktet ifht vind osv så de finner de fra der jeg sender og da får  man gjerne at de løper sånn omtrentlig ut fra der jeg sender ihvertfall. :) Kommer feks vinden fra venstre så sender jeg på venstre hjørne først så jeg slipper at jeg sender fra høyre kant også slår de på den som ligger til venstre og havner i andre enden

  • Like 1
Skrevet

For å lære de at det kan ligge en gjenstand lenger ut selv om de finner en nære har jeg gitt påvirkning på den som blir lagt langt ut, og bare sluppet en gjenstand nære som hunden ikke ser. Når jeg slipper hunden i søk og den finner den nærmeste gjenstanden så har den fortsatt minne om den som ligger langt ute og løper ut for å plukke den etterpå.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg lærer dem å løpe rett ut når jeg sender fra meg. Det skjer i nyinnlæring i korridorer. Jeg bruker ingen annen dirigering, men hvis hunden ikke har dekket en del av feltet sender jeg rett ut i det området. De får søke relativt fritt, men kommer innom meg (både på eget initiativ og ved at jeg roper) og sendes ut på nye områder innimellom,  så jeg er sikker på at vi dekker alt. 

Jeg bruker forøvrig gjenstander både nært og langt ut helt fra start. Når man har hunder med mye spring i beina er det lett at de bare løper ut og slår på nesa ute på 40-50 meter hvis de ikke har erfaring med at de kan finne over alt :)

Skrevet

Hva slags påvirkning bruker dere i starten for å lære dem å løpe rett ut?

Det jeg har brukt nå er "patruljering" i bånd ut til enden av feltet, der lar jeg henne finne/se gjenstanden (men ikke få tak i den) og holder henne igjen mens jeg sier "oooj se der!" eller liknende. Så går jeg tilbake til start og så sender jeg henne. 

Tidligere har jeg bare sluppet henne og latt henne søke vilkårlig. Hadde dekkmarkering på alt før, og trente mest på søk etter små gjenstander, der jeg vektla lite påvirkning fra meg, og at hun skal finne uavhengig av hvordan i forhold til meg. Men så fant jeg plutselig ut at jeg skulle konkurrere litt i bruks da, og i tillegg må vi bestå et feltsøk før vi går opp til A-godkjenning i NRH. Så jeg har byttet til apport i feltet og oppdaget behovet for å kunne sende henne langt ut "når jeg vil". 

Skrevet

Har heller ingen dirigering, da dette for meg er en øvelse hunden skal bruke vind/trekk og finne selvstendig.
Jeg lærer inn ved å kjøre korridorer, legger feks 2/3 ting i hver korridor og lar hunden finne ( bruker også mye påvirkning; altså at hunden får se at det legges ut ting, varierer påvirkning ettersom hva jeg ønsker at hunden skal lære).
Kjører korridorer i gangen bare i begynnelsen, da får en også jobbet inn at utenfor der jeg står ligger det noe.
Dvs si at jeg kan kjøre 3 korridrer i løpe av en økt, men det ligger alltid bare ting i den korridoren vi går i. Så legges det ut i neste osv. 

I startet legger jeg alltid tingene på 50 meter, fordi det er lettere å få de til å søke nære enn langt ut. Så påvirkning langt ut, og sende. Når de har tatt dette med at de skal ut å lete, så kan jeg legge noen nære også. Også kan jeg kjøre 50x50 felt, 30x50 felt 20x 50 felt osv. Går ofte tilbake på trening å kjører korridorer, og har mange økter med etablert felthund med påvirkning også. 

Nye steder, bruker jeg alltid påvirkning på trening, og jeg varierer alltid på om det er skog, gress, stubbåker, høyt gress, grustak, feks,. Er bare fantasien som stopper en i hvor en ikke kan legge et felt.

I startet kan det også være lurt å bruke vinden, slik at hunden får feks motvind og får hjelp av ferten. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...