Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Arbeidsmarkedet er jo også veldig tøft for tida.

Her i Kristiansand har det vært gjentatte masseoppsigelser i oljebransjen, noe som har ført til et rush av søkere på selv de simpleste stillingene, som igjen fører til at det er vanskelig for folk flest å få jobb.

 

Skrevet

Jeg er glad for i det hele tatt å ha jobb her jeg da så vi kan bli boende på bygda :D Arbeidsmarkedet er heller fryktelig labert her...

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, AnnChristin skrev:

25000 et eller annet tror jeg minstelønna er. Men med seks års annsenitet ville man jo fått 30.000 i mnd. I tillegg har vi jo UB tilleg og mye annet :-D

Det et ikke alle steder innen varehandel man får den typen lønning, eller ub og mye annet nei.. Jobbet i 3 forskjellige kjeder og kun 1 av dem har ub og diverse ekstra.. Men det er så og si umulig å få 100% stilling i klesbransjen så jeg tjener en del mindre enn de som streiker nå, selv med ub og annet ekstra tillegg og heller ikke lønn på minste trinn (er faglært innen varehandel og får lønn etter satsene i tariffavtalen til hk).

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Eller kanskje det virker lite fordi vi nordmenn egentlig hele tiden forventer høye lønninger? 

Jeg har underkant av 100 000kr ekstra i året i forhold til nybegynnerlønna her.. Men jeg har en halv tesla i studielån, og hatt vesentlig mindre år å jobbe på fordi jeg har "kastet" bort veldig mange år på skole i forhold til å begynne etter ungdomsskola.. Så da er det kanskje ikke så ille da? 

Eller så er det for lite det også. Med 100 000 ekstra i året så er du jo kvitt lånet ditt på ganske få år og vil fortsette å tjene mer enn de som ikke har tatt utdanning når det er nedbetalt. I tillegg får du kanskje en annen type jobb, kanskje en som er litt mer interessant og kanskje en som du har litt mer lyst til å jobbe med? Det er jo gjerne noen personlige grunner til at man tar den utdanningen man tar også utenom bare lønn. Og hadde lønn vært hovedfokus så finnes det jo mange utdanninger som sikrer god lønn, så da kan man jo velge det da? 

Men som sagt, ikke alle jobber som krever høyere utdanning er godt betalt heller, og det er ikke noe mer riktig det, synes ikke jeg, men da må man jobbe for det da, ikke presse ned eller holde nede allerede lavtlønnede arbeidere... Og mange av dem som kanskje ikke har studielån eller x antall år ekstra på skole har kanskje et mye større arbeidspress, det synes jeg også er verdt noen form for kompensasjon (da gjerne økonomisk). Jeg synes nå ikke noen 100% jobb, utdanning eller ikke, fortjener å sitte igjen med bittelitt mer enn normalsatsen fra nav liksom.. Jobber man å gjør en innsats så fortjener man i mine øyne å få nok betalt til å kunne leve et ok liv, også om man er enslig. Vet ikke hvordan det står til i hotellnæringen, men ser man på dagligvare så er det vell god plass til å både dele ut litt mer til sine ansatte og til å gi en litt større del av overskuddsmulighetene til bøndene istedenfor at et par stk på toppen  skal sitte igjen med milliardbeløp.

Dessuten stiller vi jo alle likt i utgangspunktet, vi kan alle velge å begynne å jobbe når vi er ferdig på videregående, eller før det, med alle fordeler og ikke minst alle ulemper det medfører, vi kan velge å ta en utdanning til noe som har god lønn eller vi kan velge å ta en utdanning som vi faktisk har lyst på å jobbe med selv om det kanskje innbefatter en ikke veldig god lønn. Også både bør og kan man kjempe for en endring om man føler at man får for lite lønn eller for dårlige vilkår..  

Men det er bare min mening :) 

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, Malamuten skrev:

Eller så er det for lite det også. Med 100 000 ekstra i året så er du jo kvitt lånet ditt på ganske få år og vil fortsette å tjene mer enn de som ikke har tatt utdanning når det er nedbetalt. I tillegg får du kanskje en annen type jobb, kanskje en som er litt mer interessant og kanskje en som du har litt mer lyst til å jobbe med? Det er jo gjerne noen personlige grunner til at man tar den utdanningen man tar også utenom bare lønn. Og hadde lønn vært hovedfokus så finnes det jo mange utdanninger som sikrer god lønn, så da kan man jo velge det da? 

Men som sagt, ikke alle jobber som krever høyere utdanning er godt betalt heller, og det er ikke noe mer riktig det, synes ikke jeg, men da må man jobbe for det da, ikke presse ned eller holde nede allerede lavtlønnede arbeidere... Og mange av dem som kanskje ikke har studielån eller x antall år ekstra på skole har kanskje et mye større arbeidspress, det synes jeg også er verdt noen form for kompensasjon (da gjerne økonomisk). Jeg synes nå ikke noen 100% jobb, utdanning eller ikke, fortjener å sitte igjen med bittelitt mer enn normalsatsen fra nav liksom.. Jobber man å gjør en innsats så fortjener man i mine øyne å få nok betalt til å kunne leve et ok liv, også om man er enslig. Vet ikke hvordan det står til i hotellnæringen, men ser man på dagligvare så er det vell god plass til å både dele ut litt mer til sine ansatte og til å gi en litt større del av overskuddsmulighetene til bøndene istedenfor at et par stk på toppen  skal sitte igjen med milliardbeløp.

Dessuten stiller vi jo alle likt i utgangspunktet, vi kan alle velge å begynne å jobbe når vi er ferdig på videregående, eller før det, med alle fordeler og ikke minst alle ulemper det medfører, vi kan velge å ta en utdanning til noe som har god lønn eller vi kan velge å ta en utdanning som vi faktisk har lyst på å jobbe med selv om det kanskje innbefatter en ikke veldig god lønn. Også både bør og kan man kjempe for en endring om man føler at man får for lite lønn eller for dårlige vilkår..  

Men det er bare min mening :) 

Sånn for å bruke min privatøkonomi som et eksempel: så betaler jeg ca 2000kr i mnd i studielån og da vil jeg være ferdig når jeg er rundt 40 år.. 

At man får så og så mye av nav betyr jo ingenting annet enn at satsene til nav skal tilsvare en "vanlig" lønning.. For de skal da ikke være dårligere stilt enn de som jobber? Men det handler jo også om hvilken bås man havner i hos nav.. Jeg vet om folk som går på nav, aldri tatt vgs og sitter igjen mer i mnd enn meg.. Fordi nav betaler bolig osv for de.. 

det vil aldri være rettferdig, og man vil aldri tjene nok.. Men å si at nesten 300 000kr i inntekt i året, i grunnlønn, er ingenting er feil, synes jeg.. 

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Krutsi skrev:

Sånn for å bruke min privatøkonomi som et eksempel: så betaler jeg ca 2000kr i mnd i studielån og da vil jeg være ferdig når jeg er rundt 40 år.. 

At man får så og så mye av nav betyr jo ingenting annet enn at satsene til nav skal tilsvare en "vanlig" lønning.. For de skal da ikke være dårligere stilt enn de som jobber? Men det handler jo også om hvilken bås man havner i hos nav.. Jeg vet om folk som går på nav, aldri tatt vgs og sitter igjen mer i mnd enn meg.. Fordi nav betaler bolig osv for de.. 

det vil aldri være rettferdig, og man vil aldri tjene nok.. Men å si at nesten 300 000kr i inntekt i året, i grunnlønn, er ingenting er feil, synes jeg.. 

Nei, minstesatsen til nav går på overlevelse.. Uføretrygd osv er jo gjerne knappe 70% av det man har tjent mens man jobbet (om man har rukket å være i jobb). Noen får sikkert til å få litt ekstra ut av navsystemet, men det er nok ikke normalen. 

Du kan jo godt bruke din privatøkonomi som eksempel, men tjener du 100 000 mer i året enn ufaglærte på din arbeidsplass så har du jo i teorien 100 000 mer i året å bruke på studielån, men du kan selvsagt velge å prioritere annerledes også, men du vil jo fortsatt ha en del ekstra i lønn som du kan prioritere å bruke som du vil, enten det er å bli kvitt studielån som jo er en av argumentene som blir brukt til at faglærte skal tjene mer eller du kan velge å bruke lengre tid på det å disponere pengene til andre ting. 

Det er helt i orden, jeg synes det er lite for 100% jobb, uansett og jeg støtter gjerne streiken for det. Nå er det jo andre og viktigere kampsaker her også, men om så ikke så synes jeg det hadde vært godt nok. 

Skrevet
5 minutter siden, Malamuten skrev:

Du kan jo godt bruke din privatøkonomi som eksempel, men tjener du 100 000 mer i året enn ufaglærte på din arbeidsplass så har du jo i teorien 100 000 mer i året å bruke på studielån,

Nei, man har ikke 100' mer å betale ned studielånet med, man trekker jo en god del skatt av de pengene også i tillegg til at man må betale renter. 

Men øker man de laveste lønningene, for så å si at de med høyere utdannelse bør ha mer, da forskyver man bare problematikken. Dette fordi økt minstelønn fører til generell prisøkning, og tillegget blir spist opp av høyere kostnader. 

  • Like 3
Skrevet

Som sagt så har faglærte rundt 25300 kr i grunnlønn, så kan man diskutere det istede når man snakker om utdannelse?

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

Det et ikke alle steder innen varehandel man får den typen lønning, eller ub og mye annet nei.. Jobbet i 3 forskjellige kjeder og kun 1 av dem har ub og diverse ekstra.. Men det er så og si umulig å få 100% stilling i klesbransjen så jeg tjener en del mindre enn de som streiker nå, selv med ub og annet ekstra tillegg og heller ikke lønn på minste trinn (er faglært innen varehandel og får lønn etter satsene i tariffavtalen til hk).

Mhm,her tenkte jeg de som har tariffavtale. Butikkyrket ellers er møkk betalt. Jeg tjener mer nå i kassa på kiwi enn jeg tjente som butikksjef i en annen type butikk.

Skrevet
11 timer siden, Line skrev:

Nei, man har ikke 100' mer å betale ned studielånet med, man trekker jo en god del skatt av de pengene også i tillegg til at man må betale renter. 

Men øker man de laveste lønningene, for så å si at de med høyere utdannelse bør ha mer, da forskyver man bare problematikken. Dette fordi økt minstelønn fører til generell prisøkning, og tillegget blir spist opp av høyere kostnader. 

Poenget er jo det samme da, man har mer i lønn(selvsagt minus skatt som er en del av det å få lønn og renter som er en del av alle lån) og den delen av lønna som er større enn det de ufaglærte får har man i teorien tilgjengelig til å betale ned studielån. 100 k i året utgjør ganske mye pr mnd, selv etter å ha betalt skatt av det. Man kan selvsagt velge å disponere det annerledes, men da har man jo valgt å disponere den goden på en måte som passer en selv bedre. Lønnsvekst og prisvekst er naturlig, når prisveksten går i været og ikke minstelønnen følger med da er det et større problem enn at de to vokser i takt sammen. 

Men for å gjenta meg selv, jeg synes en del yrker, både ufaglærte og en del av de som krever høyere utdanning, er for lavt lønnet og jeg støtter gjerne slike streiker. Min mening :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...