Gå til innhold
Hundesonen.no

Røytefri, barnevennlig, sosial, liten hund til småbarnsfamilie.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

Skrevet

Bare sånn for å ha sagt det. Jeg trener med en havanais- den er rallylydighets champion og opprykk til klasse 3 i lydighet. Så det er mulig og få de lydige :P Hun er også en veldig fin, trygg og sosial hund. Så jeg har et godt inntrykk av havanais, men ikke truffet så mange. :)

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes bichon havanais er de skjønneste av selskapshundene! :heart: Har alltid sett for meg at jeg skal ha en sånn når jeg vil ha en annen type hund enn jeg har nå, og det eneste som stopper meg, er at jeg har inntrykk av at svært mange av dem har store problemer med å være aleine. Kan dere som har havaneser si noe om det? 

Skrevet
1 time siden, tripptrapp skrev:

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

De heter forsåvidt Bichon Frisé og Bichon Havanais. Bichon-rasene er relativt like, og vil si de er like lite/mye bjeffete. Så det er ingen terrier i den forstand :) Møt en del individer før du bestemmer deg.

Havanaisen har litt vokt, bare så det er sagt.

 

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes Nicholas havanais er de skjønneste av selskapshundene! :heart: Har alltid sett for meg at jeg skal ha en sånn når jeg vil ha en annen type hund enn jeg har nå, og det eneste som stopper meg, er at jeg har inntrykk av at svært mange av dem har store problemer med å være aleine. Kan dere som har havaneser si noe om det? 

Vår klarer helt fint å være hjemme alene, men han reagerer vidt forskjellig på lange dager enn whippeten min feks. De blir veldig knyttet til eieren sin (kalles jo skyggehunder) og liker å være i nærheten av en. Seperasjonsangst er utbredt på rasen, noe som ofte "bortforklares" med at de er menneskekjær.

  • Like 3
Skrevet
11 timer siden, tripptrapp skrev:

Jeg hadde inntrykk av var frisé var mer bjeffete enn havanais, men det er mulig jeg tar feil? I mine ører er det ikke positivt at en rase er mer terrierlignende. Jeg skjønner at de kan være tøffere og mindre nærvøse, men jeg ønsker ikke en sta hund heller om dere skjønner hva jeg mener. Men jeg skal absolutt ikke utelukke rasen! :)

Jeg har også inntrykk av at friseen er noe mer bjeffete enn havanais, men kanskje ikke i så stor grad at det er noe jeg ville tatt hensyn til i rasevalg. Havanaisen kan i en del tilfeller være en mildere hund enn friseen, men mildere er ikke det samme som mer nervøs. Jeg definerer en mild hund som en som foretrekker å trekke seg ut av konflikter i stedet for å gå inn for å vinne dem. Nervøsitet handler om andre ting. 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, tutle skrev:

Seperasjonsangst er utbredt på rasen, noe som ofte "bortforklares" med at de er menneskekjær.

Takk for svar, det er det inntrykket jeg har. Ser forresten at min kjære telefon kalte rasen Nicholas Havanais. Herlig, ass. :lol:

  • Like 2
Skrevet
7 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Takk for svar, det er det inntrykket jeg har. Ser forresten at min kjære telefon kalte rasen Nicholas Havanais. Herlig, ass. :lol:

Autocorrect er morro, vært borti et par litt flaue før :teehe:

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet
På 24 April 2016 at 5:33 PM, Tempus skrev:

Neivel, deg om det ;) 

Du bør kanskje utdype det litt mer så ts har litt mer å gå på :) 

Er vel ikke så mye mer å utdype annet enn at jeg ikke har inntrykk av at denne rasen i helhet er spesielt stødig. Veldig mye myke hunder er vanlig og også direkte nervøse (etter min oppfatning). Det har jeg og diskutert med vet. som har samme oppfatning som meg. Sett flere havanais på kontoret som må dopes ned for å klipp klør eller barberes etc. 

Min er heller ikke en hund jeg vil kalle stødig av natur akkurat. Ofte tenkt over at denne hunden ikke hadde passet hos mange andre (bare mer hektisk liv hadde ikke passet denne hunden), men har det jo ypperlig hos meg og min samboer som er svært hjemmekjære, rolige og tålmodige folk. 

Skrevet
2 timer siden, Yellow skrev:

Er vel ikke så mye mer å utdype annet enn at jeg ikke har inntrykk av at denne rasen i helhet er spesielt stødig. Veldig mye myke hunder er vanlig og også direkte nervøse (etter min oppfatning). Det har jeg og diskutert med vet. som har samme oppfatning som meg. Sett flere havanais på kontoret som må dopes ned for å klipp klør eller barberes etc. 

Min er heller ikke en hund jeg vil kalle stødig av natur akkurat. Ofte tenkt over at denne hunden ikke hadde passet hos mange andre (bare mer hektisk liv hadde ikke passet denne hunden), men har det jo ypperlig hos meg og min samboer som er svært hjemmekjære, rolige og tålmodige folk. 

Hvilken rase har du? Tenker du det er andre raser som kunne passe bedre som vi ikke har tenkt på? Har notert meg frisé :)

Guest Yellow
Skrevet
1 time siden, tripptrapp skrev:

Hvilken rase har du? Tenker du det er andre raser som kunne passe bedre som vi ikke har tenkt på? Har notert meg frisé :)

Har havanais. Kjenner ikke mye til andre små hårraser enn disse to. Har godt inntrykk av pudlene generelt, men kjenner ingen godt. 

Skrevet

Sjekk ut löwchen også forresten :) Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder.  

@MollyC kan kanskje fortelle mer? 

  • Like 1
Skrevet

I 2012-2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om gemyttet på bichon havanais:

"I spørreundersøkelsen blant eiere fra 2012/2013 svarte 71,7% av eiere at de vurderte hundens gemytt som “Meget Godt”, mens 22,1% svarte at gemyttet var “godt”. Tilsammen 1,3% svarte at hunden hadde “Litt dårlig” eller “Dårlig” gemytt.

I samme undersøkelse ble eiere spurt om de vurderte hunden sin som modig eller nervøs. 31% svarte at hunden var “Litt modig” eller “Veldig modig”. 18,6% svarte at hunden var “Litt nervøs” eller “Veldig nervøs”. Avlsrådet mener at 18,6% nervøse hunder er for høyt, og at det representerer betydelige avvik fra rasestandard.

Aggresjon er ikke et stort problem hos rasen. Andelen hunder som aldri viser unormal/uønsket aggresjon mot andre hunder eller mennesker er henholdsvis 86,3% og 92,9%, i følge undersøkelsen. Andelen hunder som viser hyppig eller alvorlig aggresjon mot andre hunder eller mennesker ligger på omtrent 1%. "

Kilde: http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASHavanaisetterinnspillfraNKK.pdf

I dokumentet over kan du lese mye om rasens tilstand.

Du kan lese tilsvarende dokumenter på de andre rasene du er interessert i her: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/

Desverre er ikke det ikke like mye informasjon tilgjengelig på mange av de andre rasene, så det kan være vanskelig å sammenligne.

  • Like 2
Skrevet
På Tuesday, April 26, 2016 at 5:04 PM, Maria skrev:

Sjekk ut löwchen også forresten :) Nært beslektet bichon-rasene. Vær dog obs på at de kan være litt hissige på andre hunder (sagt av ei jeg kjenner som har rasen). Jeg kjenner to - en tispe og en hann. Begge er tøffere enn toget, tispa kanskje litt i overkant overfor andre hunder. Mot folk er de helt fantastiske. Morsomme, kvikke, spreke hunder.  

@MollyC kan kanskje fortelle mer? 

Takk for tips. Skal kikke på den, men ønsker egentlig en hund som trekker seg unna konflikt  heller enn å gå rett på. 

 

På Tuesday, April 26, 2016 at 6:16 PM, Havana skrev:

I 2012-2013 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om gemyttet på bichon havanais:

"I spørreundersøkelsen blant eiere fra 2012/2013 svarte 71,7% av eiere at de vurderte hundens gemytt som “Meget Godt”, mens 22,1% svarte at gemyttet var “godt”. Tilsammen 1,3% svarte at hunden hadde “Litt dårlig” eller “Dårlig” gemytt.

I samme undersøkelse ble eiere spurt om de vurderte hunden sin som modig eller nervøs. 31% svarte at hunden var “Litt modig” eller “Veldig modig”. 18,6% svarte at hunden var “Litt nervøs” eller “Veldig nervøs”. Avlsrådet mener at 18,6% nervøse hunder er for høyt, og at det representerer betydelige avvik fra rasestandard.

Aggresjon er ikke et stort problem hos rasen. Andelen hunder som aldri viser unormal/uønsket aggresjon mot andre hunder eller mennesker er henholdsvis 86,3% og 92,9%, i følge undersøkelsen. Andelen hunder som viser hyppig eller alvorlig aggresjon mot andre hunder eller mennesker ligger på omtrent 1%. "

Kilde: http://web2.nkk.no/filestore/RAS/RASHavanaisetterinnspillfraNKK.pdf

I dokumentet over kan du lese mye om rasens tilstand.

Du kan lese tilsvarende dokumenter på de andre rasene du er interessert i her: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/

Desverre er ikke det ikke like mye informasjon tilgjengelig på mange av de andre rasene, så det kan være vanskelig å sammenligne.

Takk for nyttig info! 

 

På Tuesday, April 26, 2016 at 10:09 PM, Katharina skrev:

Hva med rasen Bolonka? Fine herlige hunder.

Takk for tips, skal sjekke den ut. Har vært såvidt innom den før, men usikker på om den ble for "spinkel" rundt små barn. Jeg hadde inntrykk av at bichon havanais og frisé var litt mer robuste i fysikken. Får ta en titt og sammenligne på utstilling :)

Skrevet

Beklager at jeg svarer sent.

Løwchen er en bishon-rase. Den er en glad og livlig rase, de er lettlærte og morsomme å trene med,  men syns ikke at de er krevende  (hva man nå legger i det ordet).  Ikke syns jeg at det er alt for mye lyd i dem heller.

Det er tøffe hunder, men jeg har aldri opplevd at mine har gått rett på fremmede hunder for å bråke. De er tøffe på den måten at de ikke er redde for alt og vil heller si at de fleste er normalt utrustet når det gjelder gemytt. De er glade i utfordringer og er med på det meste, morsomme og oppfinsomme er de. Man kan få seg mang en god latter når de holder på som verst både enkeltvis og sammen.  Har vel truffet noen få som kanskje kunne angripe om de hadde fått lov, men hvor alvorlig det er, vet jeg ikke. Mine har ikke gått i forsvarsposisjon når vi har møtt dem.   Det er absolutt ikke noen små pingler. De skal ikke være agressive.

Hvordan de er med barn, tror jeg de er greie nok.  Mine er ikke vandt til små barn (mine barnebarn er nå tenåringer), men oppfører seg helt normalt og vil gjerne hilse og klappes på av de vi treffer eller er på besøk her. Da jeg fikk de første løvene, var barnebarna små og det var aldri noen problem.  En familie fikk låne med seg en hund for å se om ene datteren ville bli syk, hun var allergisk, og denne hunden lå i senga hennes om nettene. Jenta var da 5 år. Antagelig var det et helt vanlig familieliv med 3 barn under 7 år.

Er det noe mer dere vil vite, er det bare å spørre.

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...