Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er med i ei gruppe på facebook for alle som jobber i barnehage hvor det normalt sett blir delt innspill og ideer til ting vi kan finne på med barna. I dag så jeg et innlegg utenom det vanlige, hvor trådstarter delte sin frustrasjon angående bruk av ordet "hundebarnehage". 

Hun skriver at hun synes det er trist ordet  "barnehage" blir misbrukt av folk som driver hundepass, hundehjem/kenneler, fordi det er jobbet hardt for at barnehager skal få en annen integritet og troverdighet for de ansatte i barnehagen, og dens rolle i samfunnet. 

Hva er ditt syn? 

Hvilket ord kunne ha erstattet "barnehage"? 

Kjør debatt.

 

Skrevet

Haha, må si det er hysterisk å gidde å henge seg opp i hvorvidt man kan kalle det hundebarnehage eller ikke.
Men, per definisjon, så er ikke hunden et barn...Hundedagpass eller noe sånt passer bedre enn hundebarnehage, av den grunn.
Men jeg synes ikke det er å misbruke yrkets navn og ære, å kalle hundepass for hundebarnahage, det er for meg mer en feilinformasjon til hundepass-brukere. Jobber i barnehage selv.

  • Like 1
Skrevet

Hundedagis går det jo an å kalle det. Ellers så ser jeg ikke problemet med å kalle det hundebarnehage heller da, men mulig det er noe jeg ikke forstår fordi jeg ikke jobber i barnehage..

Skrevet

Jeg ser heller ikke problemet.

Ellers bruker jeg ofte hundehage når jeg skriver om hundebarnehagen jeg jobber i, mest fordi det er kortere å skrive. [emoji14]

Skrevet

Jeg har jobbet i barnehage og har barn i barnehage.  Jeg klarer virkelig ikke å skjønne at noen kan irritere seg over ordet hundebarnehage,  men så er det mye jeg ikke skjønner :huh:

Skrevet

Selv jobber jeg og i barnehage - men jeg har helt ærlig ikke noe særlig imot å bli kalt en barnehagetante heller, så jeg tar meg ikke så nært av slikt ?

 

Hun mente at hovedårsaken til at det hele var fornærmende var fordi man visst nok ikke er pedagogisk med hund, og at barnehager ikke er en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb. Så jeg svarte som sant var hvordan det er fra en hundeeiers ståsted ? 

Skrevet

Jeg liker ikke ordet. Det er jo ikke en "barne" hage, så syns det heller skulle blitt kalt hundepass senter, hunde dagspass osv. Mange reagerer negativt på menneskeligjøring av hunder og at barn og hund settes i samme bås. Så syns det mister litt seriøsitet med å kalle det barnehage. 

  • Like 1
Skrevet

Synes det er helt greit, og har aldri tenkt over det før nå. "Doggie daycare" er naturlig å oversette til hundebarnehage på norsk. Ikke fordi hundene er barn, men fordi beskrivelsen av dagpass for de minste heter barnehage. Jeg har hørt mange si at de skal på hundeskole (kurs), at hunden skal til dagmamma og diverse. Jeg har som voksen alltid blitt kalt mamma til hunden min av folk som ikke kan eller husker navnet mitt. Jeg synes ikke det handler om menneskeliggjøring, det handler mer om utvikling av språk (matmor/far har blitt om til mamma/pappa) og oversettelsesproblemer (hundebarnehage).

  • Like 1
Skrevet

Det plager meg ikke at det kalles hundebarnehage, selv om det per definisjon er feil. Synes isåfall at hundedagpass er mer dekkende og riktig. Jeg får assosiasjoner til en gjeng små, gneldrete miniatyrer i fri oppdragelse, med oppstyla hundepasser, sofa, sjønnhetssalong for hunder og annet sånn jålegreier, i rosa når jeg hører "hundebarnehage" selv om jeg vet det ikke nødvendigvis er sånn :P 

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg kan skjønne at folk synes at begreper som "hundebarnehage" utfordrer profesjonen deres. Førskolelærere har jo faktisk treårig utdanning, og at begrepet barnehage og hva det innebærer ikke henger sammen med hundepass er jeg forsåvidt enig i. Likevel ser jeg ikke det største problemet, men jeg tror det er bedre begreper som gjør alle fornøyde.

Guest Christine
Skrevet

Jeg er snart ferdig med utdanningen som barnehagelærer, og har aldri tenkt over at det kalles hundebarnehage, ihvertfall ikke i negativ retning for min profesjon. 

At begrepet hundebarnehage skal gi barnehagelærere mindre troverdighet har jeg ikke tro på.

  • 4 weeks later...
Skrevet

På en måte bryr jeg meg ikke. Men jeg har aldri likt det ordet, og det er vel rett og slett fordi det inneholder "barnehage". Jeg klarer liksom ikke helt å ta det seriøst på en måte; selv om de som driver dette kan være meget flinke og seriøse folk liksom. I mitt hodet blir det bare feil egentlig, en barnehage er et sted for barn, ikke hunder. Men det er ikke noe jeg gidder å bruke energien min på, og jeg selv velger å bruke andre ord/uttrykk (f.eks "hundepass", "dagpass for hund", "hundedagpass" o.l.) når jeg snakker om ting i den retningen.

Skrevet

Jeg synes det høres overdrevent ut å reagere på bruken av ordet "barnehage" på den måten. Alle skjønner vel at det ikke er samme krav til eller opplegg som i en menneskebarnehage... Dagkennel eller dagpass ville kanskje vært bedre ord på fenomenet, men at pedagoger skal føle seg truet av fenomenet synes jeg er å lage styr av ingenting... 

For øvrig tenker jeg at de fleste er klar over at hundene deres ikke er barn. De er levende vesen med personligheter, følelser og behov, men vi vet jo at det fortsatt ikke er snakk om barn...

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns ordet er fjollete og menneskliggjør hunden. Men å at barnehageansatte reagerer på det syns jeg er direkte tullete. Jeg som er pedagog i skolen burde vel reagere på alle hundeskolene rundt i Norge også da? :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...