Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebarnehage


Sunlily
 Share

Recommended Posts

Jeg er med i ei gruppe på facebook for alle som jobber i barnehage hvor det normalt sett blir delt innspill og ideer til ting vi kan finne på med barna. I dag så jeg et innlegg utenom det vanlige, hvor trådstarter delte sin frustrasjon angående bruk av ordet "hundebarnehage". 

Hun skriver at hun synes det er trist ordet  "barnehage" blir misbrukt av folk som driver hundepass, hundehjem/kenneler, fordi det er jobbet hardt for at barnehager skal få en annen integritet og troverdighet for de ansatte i barnehagen, og dens rolle i samfunnet. 

Hva er ditt syn? 

Hvilket ord kunne ha erstattet "barnehage"? 

Kjør debatt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, må si det er hysterisk å gidde å henge seg opp i hvorvidt man kan kalle det hundebarnehage eller ikke.
Men, per definisjon, så er ikke hunden et barn...Hundedagpass eller noe sånt passer bedre enn hundebarnehage, av den grunn.
Men jeg synes ikke det er å misbruke yrkets navn og ære, å kalle hundepass for hundebarnahage, det er for meg mer en feilinformasjon til hundepass-brukere. Jobber i barnehage selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv jobber jeg og i barnehage - men jeg har helt ærlig ikke noe særlig imot å bli kalt en barnehagetante heller, så jeg tar meg ikke så nært av slikt ?

 

Hun mente at hovedårsaken til at det hele var fornærmende var fordi man visst nok ikke er pedagogisk med hund, og at barnehager ikke er en oppbevaringsplass mens foreldre er på jobb. Så jeg svarte som sant var hvordan det er fra en hundeeiers ståsted ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit, og har aldri tenkt over det før nå. "Doggie daycare" er naturlig å oversette til hundebarnehage på norsk. Ikke fordi hundene er barn, men fordi beskrivelsen av dagpass for de minste heter barnehage. Jeg har hørt mange si at de skal på hundeskole (kurs), at hunden skal til dagmamma og diverse. Jeg har som voksen alltid blitt kalt mamma til hunden min av folk som ikke kan eller husker navnet mitt. Jeg synes ikke det handler om menneskeliggjøring, det handler mer om utvikling av språk (matmor/far har blitt om til mamma/pappa) og oversettelsesproblemer (hundebarnehage).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det plager meg ikke at det kalles hundebarnehage, selv om det per definisjon er feil. Synes isåfall at hundedagpass er mer dekkende og riktig. Jeg får assosiasjoner til en gjeng små, gneldrete miniatyrer i fri oppdragelse, med oppstyla hundepasser, sofa, sjønnhetssalong for hunder og annet sånn jålegreier, i rosa når jeg hører "hundebarnehage" selv om jeg vet det ikke nødvendigvis er sånn :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kan skjønne at folk synes at begreper som "hundebarnehage" utfordrer profesjonen deres. Førskolelærere har jo faktisk treårig utdanning, og at begrepet barnehage og hva det innebærer ikke henger sammen med hundepass er jeg forsåvidt enig i. Likevel ser jeg ikke det største problemet, men jeg tror det er bedre begreper som gjør alle fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er snart ferdig med utdanningen som barnehagelærer, og har aldri tenkt over at det kalles hundebarnehage, ihvertfall ikke i negativ retning for min profesjon. 

At begrepet hundebarnehage skal gi barnehagelærere mindre troverdighet har jeg ikke tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

På en måte bryr jeg meg ikke. Men jeg har aldri likt det ordet, og det er vel rett og slett fordi det inneholder "barnehage". Jeg klarer liksom ikke helt å ta det seriøst på en måte; selv om de som driver dette kan være meget flinke og seriøse folk liksom. I mitt hodet blir det bare feil egentlig, en barnehage er et sted for barn, ikke hunder. Men det er ikke noe jeg gidder å bruke energien min på, og jeg selv velger å bruke andre ord/uttrykk (f.eks "hundepass", "dagpass for hund", "hundedagpass" o.l.) når jeg snakker om ting i den retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres overdrevent ut å reagere på bruken av ordet "barnehage" på den måten. Alle skjønner vel at det ikke er samme krav til eller opplegg som i en menneskebarnehage... Dagkennel eller dagpass ville kanskje vært bedre ord på fenomenet, men at pedagoger skal føle seg truet av fenomenet synes jeg er å lage styr av ingenting... 

For øvrig tenker jeg at de fleste er klar over at hundene deres ikke er barn. De er levende vesen med personligheter, følelser og behov, men vi vet jo at det fortsatt ikke er snakk om barn...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns ordet er fjollete og menneskliggjør hunden. Men å at barnehageansatte reagerer på det syns jeg er direkte tullete. Jeg som er pedagog i skolen burde vel reagere på alle hundeskolene rundt i Norge også da? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...