Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt nysgjerrig på om hva som egentlig er vanlig angående stådager i løpetid rundt om og avvik, så de som har eller har hatt tisper i hus, spe gjerne på litt informasjon om deres hunder :) 

Hvilke dager i løpetiden regner du som at hun har stådager/er høyløpsk, og anser du det som normalt? Hvilke indikasjoner på stådager ser du etter? Er det liknende tidspunkt hver løpetid? 

Guest Klematis
Skrevet

Hun har hatt løpetid to ganger. Dag 11-15 ca. Merker ikke at hun har hatt løpetid bortsett fra at hun bretter halen til side og stiller seg opp for den andre hunden min akkurat de dagene. 

Skrevet

Ca fra de begynner å løpe, til det er godt og vel over. For kjent"folk" da :P

Når de er på topp, og paringsklare er stort sett 13-16 dag. +/- litt. Har dog hatt alle varianter. Fra tispe som hadde optimalt paringstidspunkt fra 18 - 23 (!) dag. Ei som måtte pares på dag 5 ved første kull, og dag 14 på sitt andre kull (da skjønte jeg ingenting :P )  Hun som venter kull her nå, ble paret på dag 9 elns. Det er helt uvanlig tidlig. Kjenner det er greit å ha en hanhund som varsler ca 2 dager før rett tid.

Men ser det er raseforskjeller også. Hygenen har maks en dag eller to hvor hun står, haldenen har ikke hatt en eneste stådag, som jeg har sett, på sine to løpetider.

Skrevet

Labbisen jeg hadde sto på dag 7-8 ish og holdt det gående i nesten 1 uke. Grøss... Hun kom til oss ca 4 1/2 år gml så jeg vet ikke helt hvordan løpetidene hennes som unghund var. 

Kelpisen hadde nylig sin fjerde løpetid, men det var den første hun var høyløpsk på. Sto da på dag 10 til 12-13. Brettet halen til siden og var enda mer klegnete og intens enn hun ellers er. Hadde også veldig mye lyder under hele løpetiden, ikke bjeffing men mer type "sukk og stønn"  (om det gav noe mening). 

Skrevet

Tispa jeg hadde valpekull på for mange år siden, stod på dag 10 og 11, ble parret på dag 11 og var overhodet ikke spesielt interessert i hannhunden dagen etter parringen. Hennes datter fant jeg først ut av stådagene til da jeg fikk hannhund i hus. Hun stod ikke før på dag 18 - og et par-tre dager etter det. Nåværende tispe har hatt bare to løpetider, men har begge ganger vært høyløpsk på dag 12 og 13. 

Skrevet

Alt fra dag 9 til dag 16 har mine blitt paret, men jeg kjenner også tisper som har blitt paret så tidlig som dag 6, og kun står den ene dagen, de som ikke er klare før dag 17-18, eller de som har latt seg pare i ei uke i strekk, så det er veldig individuelt. Rent gjennomsnittlig har vel tispene mine blitt paret sånn mellom dag 12 og 14 et sted. Jeg har jo flere tisper, så for meg er det jo lett å se når de begynner å ri på hverandre, og time paringen utifra det, men jeg er så nasty at jeg også sjekker og kjenner hvordan de ser og kjennes ut bak, og følger med på fargen på det som kommer ut. Lært av en gammel oppdretter, og det har stemt ganske bra med paringstidspunkter utifra dette. Har aldri tatt utstryk og slike ting. 

Skrevet

For å være ærlig, så aner jeg faktisk ikke når de står. Jeg synes alle mine tisper ha blødd likt gjennom hele løpetiden. Jeg har heller ikke hatt noen avlsplaner og under løpetid så holdes de uansett i bånd(stort sett). I fjor ved Nemis løpetid gikk vi en del tur med ei venninne og hennes hannhund. Begge var så klart i bånd, men det var tydelig når Nemi var inne i stådagene. Hvilke dager dette var i løpetiden bet jeg ikke merke til, men sånn ca i rundt 2.-3. uke eller noe sånt :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...