Gå til innhold
Hundesonen.no

Når står deres tisper?


maysofie
 Share

Recommended Posts

Litt nysgjerrig på om hva som egentlig er vanlig angående stådager i løpetid rundt om og avvik, så de som har eller har hatt tisper i hus, spe gjerne på litt informasjon om deres hunder :) 

Hvilke dager i løpetiden regner du som at hun har stådager/er høyløpsk, og anser du det som normalt? Hvilke indikasjoner på stådager ser du etter? Er det liknende tidspunkt hver løpetid? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hun har hatt løpetid to ganger. Dag 11-15 ca. Merker ikke at hun har hatt løpetid bortsett fra at hun bretter halen til side og stiller seg opp for den andre hunden min akkurat de dagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca fra de begynner å løpe, til det er godt og vel over. For kjent"folk" da :P

Når de er på topp, og paringsklare er stort sett 13-16 dag. +/- litt. Har dog hatt alle varianter. Fra tispe som hadde optimalt paringstidspunkt fra 18 - 23 (!) dag. Ei som måtte pares på dag 5 ved første kull, og dag 14 på sitt andre kull (da skjønte jeg ingenting :P )  Hun som venter kull her nå, ble paret på dag 9 elns. Det er helt uvanlig tidlig. Kjenner det er greit å ha en hanhund som varsler ca 2 dager før rett tid.

Men ser det er raseforskjeller også. Hygenen har maks en dag eller to hvor hun står, haldenen har ikke hatt en eneste stådag, som jeg har sett, på sine to løpetider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen jeg hadde sto på dag 7-8 ish og holdt det gående i nesten 1 uke. Grøss... Hun kom til oss ca 4 1/2 år gml så jeg vet ikke helt hvordan løpetidene hennes som unghund var. 

Kelpisen hadde nylig sin fjerde løpetid, men det var den første hun var høyløpsk på. Sto da på dag 10 til 12-13. Brettet halen til siden og var enda mer klegnete og intens enn hun ellers er. Hadde også veldig mye lyder under hele løpetiden, ikke bjeffing men mer type "sukk og stønn"  (om det gav noe mening). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa jeg hadde valpekull på for mange år siden, stod på dag 10 og 11, ble parret på dag 11 og var overhodet ikke spesielt interessert i hannhunden dagen etter parringen. Hennes datter fant jeg først ut av stådagene til da jeg fikk hannhund i hus. Hun stod ikke før på dag 18 - og et par-tre dager etter det. Nåværende tispe har hatt bare to løpetider, men har begge ganger vært høyløpsk på dag 12 og 13. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fra dag 9 til dag 16 har mine blitt paret, men jeg kjenner også tisper som har blitt paret så tidlig som dag 6, og kun står den ene dagen, de som ikke er klare før dag 17-18, eller de som har latt seg pare i ei uke i strekk, så det er veldig individuelt. Rent gjennomsnittlig har vel tispene mine blitt paret sånn mellom dag 12 og 14 et sted. Jeg har jo flere tisper, så for meg er det jo lett å se når de begynner å ri på hverandre, og time paringen utifra det, men jeg er så nasty at jeg også sjekker og kjenner hvordan de ser og kjennes ut bak, og følger med på fargen på det som kommer ut. Lært av en gammel oppdretter, og det har stemt ganske bra med paringstidspunkter utifra dette. Har aldri tatt utstryk og slike ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være ærlig, så aner jeg faktisk ikke når de står. Jeg synes alle mine tisper ha blødd likt gjennom hele løpetiden. Jeg har heller ikke hatt noen avlsplaner og under løpetid så holdes de uansett i bånd(stort sett). I fjor ved Nemis løpetid gikk vi en del tur med ei venninne og hennes hannhund. Begge var så klart i bånd, men det var tydelig når Nemi var inne i stådagene. Hvilke dager dette var i løpetiden bet jeg ikke merke til, men sånn ca i rundt 2.-3. uke eller noe sånt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...