Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki vs whippet.


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

@RakshaDa skjønner jeg ikke helt hvilket inntrykk du mener jeg har av saluki? For meg bekrefter du nemlig det inntrykket jeg har av salukien med det du skriver. 

Slik jeg kjenner whippeten en det en superenkel hund som ikke krever noen forkunnskaper, og som passer for de fleste som bare ønsker en familiehund/turkamerat uten å egentlig tenke noe mer over saken. Men man må ville ha en myndete mynde for å ønske seg saluki utifra det inntrykket jeg har, uten at det er noe negativt. At den er utpreget vanskelig har jeg ikke inntrykk av, som du skriver er mynder generelt enkle vesner :)

Ville heller undersøkt linjer :) Om du likevel skal være uheldig er mitt inntrykk at whippeten trives veldig godt sammen.

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

5 minutter siden, Raksha skrev:

Du sier jo at det er vanlig med redde salukier, det er jeg ikke enig i. Du sier de er for spesielt interesserte, det er jeg ikke enig i. Man må ikke være supermyndenerd eller rakettforsker for å ha en saluki. Helt vanlig hundemmenske som godtar at man ikke slipper hunden over alt, med alt, og klarer å håndeter størrelsen osv er faktisk nok. Jeg burde vite, for jeg var/er overhodet ikke spesielt interessert i mynder. Helt tilfedig at jeg har to :lol: Det er den der "sær/myndete mynde" jeg ikke skjønner. Eneste sære med mine er at de er usynlige inne og usansynlig dårlige vakthunder. De elsker mennesker, tispa er reservert - og kan se redd ut - ute. Inne sitter hun og labber på deg om du sitter på plassen hennes, Hanhunden elsker alt som går på to bein fra første sekund. Og jo, de vile heller løpe villmann ute enn å trene fot med deg. Men det er vel gjengse for alle mynder? inkludert whippeten? (og mange andre ikke-mynder - la oss ikke snakke om basenjien *fnis* ) 

 

Mulig jeg har helt totalt skrudd sammenligninsgrunnlag, men salukiene er noe av det enkleste og mest behagelige jeg har hatt i hus. :icon_redface: Klarer ikke helt se hvordan de er for  "avanserte" eller for "spesielt interesserte" :lol: Dårlige individer finnes det jo i alle raser. 

Grunnen til at det ikke blir saluki/mynde som neste hund her er fordi jeg vil ha noe mer førerorientert, sauevennlig og vintervennlig (jeg er en sucker for korthårene - og det er bare slemt oppi her). 

 

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå skal ikke jeg uttale meg så mye om mynder (ut over at de salukiene jeg har vært borte i har vært slike søte skygger, enkle og vennelige, og at de whippene jeg kjenner er litt bråkete og styrete, men ellers enkle og greie)

MEN har inntrykk av at det er en litt sånn sonengreie, at hvis en hunderase potensielt har et snev av drifter som går ut over å leke med en ball, og å dilte rundt med blikket klistret på eier, så er de for spesielt interesserte. Uansett hvor enkle de måtte være irl :P

Mulig?

Er også mulig at jeg legger "mer" i "spesielt interesserte"  enn det som er intendert da. :lol: Men for meg som aldri hadde møtt en saluki før jeg fikk en, kun sett på avstand, og fikk den levert på døra 11 uker gammel, uten å ha møtt hverken mor eller far eller engang en tremenning, så synes jeg det er veldig rart at de presenteres som "for spesielt interesserte".  (Jeg hadde riktignok laaang angrerett og snakket mye med oppdretter og spurt og gravd i en liten evighet - men dog). 

Basenjien gjør ørtenganger mer utav seg enn salukiene. :aww: De er ørten ganger med lydhørte, til salukiene er det bare å bli litt morsk i stemmen, så hører de. Basenjien titter på deg med de mest troskyldige øynene i verden og lurer på hvem du snakker til. Gå forbi jorde med 3 hjorter i fullt firsprang med to salukier, en basenji og en baby - et kremt til salukiene og de slakket båndet og bare sutra litt over at lunsjen dro på tur. Basenjien var helt rabiat og jeg kunne knytta knute på han uten å nådd inn. Nei jeg vet det ikke er basenji vs saluki som diskuteres, men selv ikke basenjien er en spesielt vanskelig hund, om man trives med en klov med dårlig dekning, og for en utenforstående kan salukiene lett bli kjedelige i forhold. Jeg går ukentlig på tur med naboene her, som har variabel erfaring med hund, han som er med får bare skryt, ikke drar han, ikke vimser han, han er fryktelig lykkelig med en gang han ser dem men når vi begynner å gå så er han ferdig hilsa og har en jobb å gjøre. 

 

Yep - jeg er raseblind. :icon_redface: :aww:

Kjempesynd om potensielt gode eiere blir skremt vekk av skrekkhistorier om hysterisk redde salukier, når det ikke er så vanskelig å finne det stikk motsatte. Selvsagt også synd om jeg skremmer vekk gode whippeteier fordi jeg ikke har møtt så veldig mange jeg syns har vært det folk sier de er. Men jeg tror de fleste potensielt gode whippeteierne er potensielt gode salukieeiere også, om de vil ha en hund som er større og dermed litt "mer". 

 

Sånn, da håper jeg @Tøfflus kommer inn i tråden når hun har kommet hjem og landet, for hun har garantert mye mer fornuftig å fortelle om salukiene enn det jeg har, hun kjenner miljøet, hundene og hva som rører seg der. Jeg bare har salukier jeg. :aww:  Har møtt betraktelig flere whippeter i mitt liv enn salukier :lol: 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Raksha For meg er det mye når jeg ser redsler på hver utstilling/arrangement, når det gjerne bare er 10 eller færre påmeldte hunder. Jeg mener ikke å si at flesteparten er slik, men at mitt inntrykk er at det er relativt vanlig. Som jeg også har nevnt er det bare basert på individene jeg har møtt og personer jeg har snakket med om rasen (vurderte den sterkt en periode, men foreløpig venter vi), så for alt jeg vet har jeg møtt en gruppe som ikke er representative for rasen totalt sett.

Spesielt interesserte, jeg skjønner at du legger noe annet i det enn hva jeg mente, så det burde jeg nok utdypt det mer i utgangspunktet. Som nevnt har jeg ikke inntrykket av at de er spesielt krevende. Pudler er også for spesielt interesserte, uten at jeg mener de er noe krevende av den grunn. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kristiin skrev:

Jeg ville gått for en "potetrase", jeg ville altså godt for en rase som ikke begrenser deg så fryktelig - så er mulighet for å gå opp om du vil konkurrere iværtfall der.

Alle tollerene jeg har møtt er trivelige hunder som ikke er heit - men likevell liker og jobbe. Synes det høres ut som en fin rase. 

Eller hva med belger (terv/groen)? De jeg har av "utstillinglinjer" er trivelige, flere familiehund, uten å være heit. Men kan nå opp.

Que? Hun spør spesifikt om saluki vs whippet og du anbefaler helt andre raser? På bagrunn av... hva? :blink:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er saluki litt mer "sær" type og mer reservert (mer typisk mynde), mens whippet er mer utadvente. Jeg hadde selv valgt whippet, fordi jeg liker mer sosiale type hunder, og de whippetene jeg har møtt har vært ganske lik mine greyhounds, glade og ivrige, mens de få salukiene jeg har møtt har vært mer: æsj, gå bort, ikke ta på meg.  :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Raksha skrev:

 

 

Nå syns jo jeg at jeg "kjenner" @Symra&Pippin noe etter mange år på samme forum, og jeg har null nada nix reservasjoner mot å anbefale saluki til henne. Om det er rette hunden får hun jo selvsagt bestemme selv, men jeg har ingen skrupler med det - og jeg pleier å være særdeles restriktiv med å anbefale rasen. 

 

Takk for tilliten! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, HHH skrev:

Jeg har hatt både saluki og whippet, og jevnt over går forskjellene mer på individ enn rase. Whippeten er kanskje mer naturlig "førerorientert", og lettere å få til å samarbeide enn salukien, men begge blir vel jevnt over som du gjør de til. Jeg har hatt 5 salukier og 2 whippet, og alle har vært sosiale og interessert i kontakt med alt og alle. Jeg har bare hatt hannhunder, og har inntrykk av at tisper kanskje kan være mer forsiktige og reserverte enn hannhundene? Begge rasene er stort sett veldig rolige inne, men er med på alt sprell ute. I oppveksten kan nok de være ganske rampete når det gjelder å finne på bøll når de er alene, men ingen av mine har hatt problemer med å være hjemme alene pga av "seperasjonsangst". Har dog aldri hatt bare en hund, så de har jo sjelden vært helt alene.

Da er ikke min oppfatning av rasene så veldig på jordet.

 

Kunne godt tenkt meg en saluki hvis jeg skulle hatt en hund til som var større enn whippeten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø innbefatter rasen, så jeg mener jeg har et relativt godt grunnlag for å uttale meg. Jeg har drevet aktivt med mine hunder både på utstilling og LC og har tilgode å se mange av disse redde og sky hundene som fortalt om her. Ja, det finnes noen, som i alle andre raser, og dessverre finnes det også noen som ikke er så opptatt av dette og avler på dem, men at disse individene er i majoritet mener jeg er helt feil. Saluki er ganske så selvstendig, "what's in it for me?" om du ber den om noe, og skal absolutt ikke være redd, men ofte oppfattes de slik fordi de kan være 0 intr i fremmede. Jeg har selv blitt fortalt av hundefolk, med raser som er mye mer tilgjengelige, at mine er redde, noe som er helt på jordet.

Jeg syntes rasen er enkel, men, for det er alltid noen men, du skal vite hva den er ment for og være villig til å ta de forholdsregler du må. Feks, de har gjerne større radius når de springer fritt enn mange andre raser, de har som oftest et ganske så stort jakt-instinkt og de jakter gjerne uten mennesket sitt. De er heller ikke alltid utpreget glad i hverken andre mennesker eller hunder, men sine egne elsker de til døden. Noen er skikkelig utspekulerte og oppfinnsomme når det kommer til å få viljen sin, hvilket for mange har resultert i mye ødelagt greier. De liker å være i flokk og "synger" gjerne om de blir etterlatt alene. Og mange har ører som absolutt ikke virker.

Men...igjen men, dette er ikke malen, men heller ikke uvanlig, dette er slik de kan være, og det skal man være forberedt på om man vil ha rasen.

Jeg har pr nå tre stk, vi bor i byen i leilighet, og går tur både i byen og i marka. Utenom båndtvang løper de løse, men ikke ukritisk, jeg vet hva jeg har og ser an forholdene deretter. Stort sett kommer de på innkalling og stort sett holder de seg i nærheten av meg. I båndtvangen er de løse kun på steder hvor dette er tillatt, men ikke steder hvor det kan forekomme vilt/husdyr. Jeg har også vært innom individer som har ødelagt hjemme, "sunget" i hytt og gevær, vært umulig å kalle inn etc etc, men de fleste jeg kjenner er ikke slik. De har ingen problemer med hjemme-alene til tross for at vi aldri har trent på det, uansett om de er sammen eller helt alene. De er hyggelige hunder, glad i de fleste mennesker, ikke fullt så glad i andre hunder før de blir kjent med dem, men de oppfører seg slik jeg vil, og forventer, av dem.

Kort fortalt:
"My advice would be to get something other than a Saluki. They're like drugs. They're addictive. You can never have just one. They find their way into your heart and take over your life. They defy logic. They make you spend money that you don't have. They frustrate you with their independent nature then, in the next moment melt you with their devotion. You don't own Salukis, Salukis own you." Todd Schirey

 

Pippin&Symra: Jeg skal oppover til ditt distrikt 7-8. mai, LC-prøve på Sona, Trøndelag. Hvis du har tid, lyst og anledning kan vi jo prøve få til å møtes så kan du få hilse på mine og jeg kan snakke om rasen i det vide og det brede, også det negative.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempeflott å lese at rasen ikke er så nervesvak og nervøs som jeg har fått inntrykk av. Det setter kanskje rasen tilbake på liste over potensiell hund neste gang. Jeg synes de er slående vakre, men jeg vil ikke ha en vakker hund om "det andre" ikke virker. Selv ønsker jeg ikke egentlig en labradorsosial hund(selv om det ikke gjør noe), men jeg vil heller ikke ha en nervøs hund. En hund som ikke bryr seg så mye om fremmede, verken hunder eller folk, ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt, så lenge de oppfører seg pent rundt fremmede. De trenger ikke ønske kontakt, men da vil jeg heller at de skal gå vekk enn å lage noe bråk utav det. Litt sånn som schäferen min er ovenfor fremmede. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan fortelle om min whippet hannhund, som er 4,5 år.

Han er svært snill, god, trygg på alle mennesker vi møter og en fredelig sjel. Ingen vaktinstinkt, røyter minimalt og er svært enkel på mange vis! Stødig fyr! Går pent i bånd og ved sykkel. Og så er han vanvittig vakker <3

MEN han maser... noe vi har og fortsatt fokuserer på å minimere. Han blir også lett overivrig i noen få situasjoner, dette jobber vi også med å dempe. Jeg har aldri oppmuntret til dette. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne gjort ting annerledes fra starten av - men det er jo lett å være etterpåklok. Vil si at på disse to punktene har han vært og er fortsatt mer krevende enn min dalmatiner/border collie blanding har vært noen gang. 

Han har også jaktinnstinkt, og jakter vilt han ser. Men kommer raskt tilbake av seg selv. Har ikke en sjans til å rope han tilbake om han ser vilt. Begge hundene mine kan oppdage vilt samtidig fra samme utgangspunkt, og blandingen kommer på innkalling, og bryr seg lite. Det er deilig! Whippeten kan også delvis gå og speide etter vilt. Men han er super på innkalling når det ikke er vilt i syne :)

Et annet minus med min whippet er at han synes lite om å være ute om ikke noe skjer (i hans oppfatnig ihvertfall)... Såfremt det ikke er sommer og sol så er det å være i ro ute litt kjedelig, selv om vi er ute sammen med ham. Kan sette seg på trappa og se litt misfornøyd ut :P Selv om han har klær på er han lite robust mtp temperatur også.  Enten tur/aktivisering eller sove i seng. Alt imellom er unødvendig (satt på spissen :D ). 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elisabeth00 skrev:

@Tøfflus hvor leser du at vi skriver at majoriteten av rasen er nervøse eller redde? Det er overhodet ikke mitt inntrykk i alle fall.

Jeg skrev at mitt inntrykk var at det var relativt vanlig, ikke at det gjaldt majoriteten (og har til og med utdypet hva det er basert på, ikke prøvd å fremlegge det som en sannhet). Tror jeg skal slutte å skrive her. Salukifolkene i tråden her bekrefter i alle fall mitt inntrykk av rasen, men reagerer veldig på det jeg skriver. Som nevnt er det drømmerasen min, så det er en rase jeg liker veldig godt :P 

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tøfflus skrev:

Blant annet i innlegget du ref til her. Hvis inntrykket er at det er relativt vanlig tenker mitt hode at man tror majoriteten er slik, selv om du også skriver at du ikke mener at flesteparten er slik. Godt å lese at jeg tolket feil :)

Men også i andre innlegg hvor man har oppfattet at saluki er redd. Selv om det skrives at dette er basert kun på møter med få individer blir det for meg helt feil at man skal ha det inntrykket liksom. Rasen generelt er ikke redd, noen individer kan være. Og det ville jeg gjerne til livs. Muligens feil ordbruk fra min side, beklager det.

Jeg kunne definitivt ordlagt meg bedre/utdypt hva jeg mente i første innlegg, det ble gjort slik rett og slett fordi jeg ikke tenkte over det som en stor greie. Det var mer for å skissere en forskjell jeg har opplevd på rasene. Jeg påpekte ganske tidlig at jeg ikke mente at det gjaldt de fleste :)

I forhold til det nederste du skriver så er det jo nettopp det erfaringer gjør. Erfaringene man har med en rase er jo det som danner inntrykket man har av rasen. Derfor er det også veldig viktig å skrive hva erfaringene er basert på, og det gjorde jeg tydelig i mitt startinnlegg. Det er forskjell på å skrive "rasen er sånn og slik", og på å skrive at "jeg oppfatter rasen sånn og slik, basert på disse erfaringene". Som jeg skriver lenger oppe trenger jo ikke erfaringene å være representative for rasen som helhet. 

Jeg syns det er veldig godt å lese at akkurat det med redsel ser ut til å være mindre utbredt enn hva jeg har erfart. Jeg har jo en annen rase som kan være reservert, men som ofte heller er skeptisk. Så akkurat den sitter litt i meg, jeg vil absolutt ikke ha et skeptisk individ igjen. Spesielt ikke etter å ha erfart hvor utrolig deilig det er med hunder som er omgjengelige uansett situasjon, som man aldri trenger å ta spesielle hensyn til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

Du verden så koselig det hadde vært om jeg kunne by deg husrom, da skulle vi skravlet mynder og hunder generelt og baksnakket soniser og drukket rødvin da. Dessverre så ville Pippin ha stresset fra dere kom til dere dro, og jeg har ingen som kan passe. Men vi må prøve å få til å treffes i alle fall. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Tusen takk alle sammen, og spesielt til @Tøfflus, jeg håpet at du skulle dukke opp! :)

Vet du, jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg skulle dra til Sona for å se på LC, det er ikke mange minutters kjøretur herfra. Der får jeg jo sett whipser også, og sikkert endel kjentfolk. @Raksha, kom du også! Du trenger sikkert å lufte deg litt! 

Det er jo lenge til jeg skal ha ny hund, Pippin gullegull skal jo bli 17 år! :aww: Men det er så gøy å studere nye raser og planlegge og drømme!

 

3 timer siden, Tøfflus skrev:

Ja, kom, kom (ellers kommer kanskje jeg til deg med alt ****-pakket mitt og krever husly *flirer*) Jeg kan iaf sende deg info om oppmøte etc når vi får det :)

Raksha ja, du må også komme :D 

 

Ååh det hadde vært gøy! Hmmm... Jeg trenger ikke ha med hund engang. Får tenke litt på det, litt klønete når jeg ikke kjører bil da. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøker deg på kontakt (og jada, det er visst massevis av salukier som "elsker alt og alle", men dem ser vi ikke så mye til, sant). Jeg har jo diskutert dette med Tøfflus for ikke så lenge siden her på sonen også, for for dem som lever med rasen og som kjenner dem ordentlig, så er jo alt veldig naturlig og helt greit, men for mange andre kan de framstå som noe helt annet. Jeg synes de virker veldig skjøre tidvis, skvetne og litt nervøse, og det er både fordi de oppføre seg som litt oppskjørta fullblodshester, og kanskje fordi de fjonete øra gir et litt sånn svevende inntrykk. :lol: Snakker nå om alle dem jeg ser bli lufta rundt omkring og på utstillinger, samt hva salukieiere forteller. Veldig mange av de tingene som trekkes fram som framifrå med hundene er ting jeg tar som en selvfølge, som det å takle kollektivt, å takle og være hjemme aleine uten å være destruktiv, å takle en byhverdag osv. 

Det at dere som lever med dem ikke opplever dem som skjøre, sære eller nervøse er jo vel og bra, men de er primitive i framtoning, og later feks til å heller ville gjemme seg bak eier enn å løpe fram om sjekke ut dersom de er usikre på noe. I stedet for å bli fornærma over at folk opplever salukier på den eller den måten, trur jeg dere ville vært tjent med å heller forsøke å oversette og forklare atferden, enn å gi inntrykk av at dere overhodet ikke kjenner dere igjen, for det virker litt sånn "huet i sanda"-aktig. Jeg har feks ingen problemer med å forstå at folk synes at shibaer er noen små troll, men jeg kan forklare og kontekstualisere en del av de mer ekstreme trekkene, og er særdeles ærlig på rasens tilkortkommenheter uten å gå i forsvar eller blir fornærma.

Jeg ville forøvrig valgt saluki any day of the week framfor whippet, både mtp eksteriør og lynne. Whippeter blir for happy-go-lucky-pinnedyr for meg (sagt med all mulig kjærlighet, jeg savner forsatt tispa til huseieren min og kjenner mange skikkelige fine whippeter, altså), de har så mye lyd, øra ligger sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...