Gå til innhold
Hundesonen.no

 Politiet: Tenk om hundeeiere hadde lært seg å passe på hundene sine?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det @Tonje. Det er ikke nødvendigvis flere, det blir bare så mye mer synlig. Selv om man bor sør i Norge, får man med seg hunder som forsvinner oppe i nord. Det er flere landsdekkende grupper på Facebook for hunder som stikker av eller forsvinner og da føles det nok som om hunder forsvinner for eieren hele tiden, for man snakker stort sett om hunder som forsvinner på landsbasis.

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

Jeg tror også det er en del lufting som foregår uten tilsyn, ofte går det bra, hunden holder seg i nærheten, men av og til finner den noe spennende og tar etter. Kanskje den har vært på jakt etter en katt eller noe. 

Det kan også være hunder som kommer seg ut en åpen dør som enten sjeldent får være løse eller som får lite tur, og som benytter sjansen når den først kommer ut. Eller bare en hund som er selvstendig og har en oppdagertrang som ikke bryr seg om den har eieren med seg eller ikke. 

Likevel synes jeg man skal tenke at det er noe som kan skje de fleste. Et rent uhell. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Jeg tror det handler en del om at mange har veldig dårlig innkalling på sine hunder. Det er mange jeg treffer på tur hvor jeg omtrent kan se at innkallingen har "kommet av seg selv", der hunden har fått gå løs fra den er liten og holder seg sånn noenlunde i nærheten av eieren, men ikke hører etter om den finner noe som er bittelitt mer interessant enn eieren. Mange har ikke med seg en godbit på tur en gang. Da tenker jeg det ikke er så rart at hun stikker når den finner noe spennende, for eieren har ikke noe å tilby av verdi for hunden. 

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Hvordan fikk du til det (Sånn for å fortsette helt OT!)? Jeg har massevis av snop i lomma, men får de ferten av noe digg så er de borte vekke om jeg er så dum å ikke ha de i bånd. 

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Margrete skrev:

OT: Nei altså, det hjelper nok masse å ha hunder som er opptatt av fører, men den første hunden jeg gjorde dette på var den fryktede rasen malamute :P Jeg har vært bevist på å gjemme meg mye når de er helt små. Surrer de, så blir deres ressursperson borte. De skal ikke ha panikk, men rett og slett lure på hvor "maten" ble av og når de begynner å lure på det, så roper jeg. Når de er så små får de jo så klart snop når de kommer, og de får alltid snop når de oppsøker meg. Snopet blir fadet ut av seg selv og nå har jeg hunder som kommer uansett. Eller den lille nye har ikke helt fått med seg konseptet ennå, men det kommer seg  :)  Om en av de store surrer nå og ikke kommer med en gang, gjør jeg det samme, men da gjemmmer jeg meg bedre og lar de få litt panikk rett og slett. Som sagt det er nok mye enklere for meg med hunder som er såpass førerorienterte enn med shiba vil jeg tro. Så dette er slettes ingen mirakeldings jeg lover at alle lykkes med.

Dangit, jeg som var ute etter en enkel quick-fix ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tror ikke det er flere som mister dem i dag enn tidligere. Jeg tror det har sammenheng med økt antall hunder i norske familier og at det er veldig synlig via sosiale media dersom hunder blir borte. Før i tida kunne man ringe venner og naboer, men nå vet 'hele' facebook det om hunden blir borte. 

Det virker også som at det er økt fokus på hunder på rømmen, uten at jeg sikkert kan si at det er sånn. Før var det ikke noen krise om man så en løs setter som travet rundt i nabolaget, nå blir alt observert og lagt ut på nett. 

Fler som mister dem,,nei? Før mistet man ikke bikkjer. Da tok de seg en tur. Og så kom de tilbake etterhvert. Eller ikke...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Sagaa skrev:

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. 

Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører. :P 

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Margrete skrev:

OT: Innkallingen på mine hunder har kommet seg selv og dæven døtte jeg går ikke med snop i lomma! :o Enda så kommer de 99 av 100 ganger :P 

Nå har jo du ganske så førerorienterte hunder og du har senere skrevet at du brukte godbit når de var små og at du gjemmer deg om de surrer av sted. Da har du jo faktisk gjort noe for å få til en innkalling. Mange av de jeg treffer gjør ingenting, de slipper bare hunden og satser på at den holder seg sånn noenlunde i nærheten slik den pleier. Det er en forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var helt vilt mye meldinger om hunder som var bragt inn div steder de ti dagene i påska. En husky / Malamute om dagen på sosiale medier her nede. Akkurat når det gjelder politiet tror jeg folk er mye kjappere med å kontakte dem for alt mulig , også løshunder. Det ser man jo på hundeforum og hundegrupper på fb også. Veldig mange som hiver seg på "kontakt mattilsynet"  og ikke  " ta en prat med eier"  som første innskytelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Ozzy skrev:

Stygt synes jeg ikke det var, er nok et lite hjertesukk fra politiet (!) som bruker arbeidstiden på ikke mindre enn 9 bortkomne bikkjer.. De har sikkert andre ting de vil bruke tiden på, som promillekontroller, patruljering i bybildet eller rapportskriving. Ni bikkjer er mye i ett politidistrikt en langhelg.. 

Det står "9 stk i dag:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...