Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet. :lol: En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). 

Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var syk så gikk det greit for Chicka et par dager, men etter det så kunne jeg se på hun at hun kjedet seg skikkelig.

Siden jeg leier leilighet så lot jeg hun ikke gjøre fra seg i hagen, så jeg måtte ut på ihvertfall tre lufteturer om dagen. På ca dag tre så begynte hun som regel å "lure" meg, vi måtte gå litt og litt lengre for hver tur før hun gjorde i fra seg. Da pleide jeg å ringe ei venninne av meg og hun tok med seg Chicka på en god tur sammen hun og hunden hennes. Dagene etter til jeg ble frisk så kom hun og hentet Chicka en gang om dagen og gikk en god tur, resten klarte jeg som regel selv.

Så gjengangeren var ro i ca 2-3 dager og Chicka begynte å "lure" meg, da kom venninnen min og "reddet" hun ut på tur en gang om dagen til jeg ble frisk. Dette holdt vi på med fra hun var ca 4år til hun gikk bort som 12åring :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder på å flytte nå, så for tida blir det minimalt med aktivitet på hundene. Issi på to år blir ganske slitsom å ha i hus. Hu syter, maser og finner hele tiden ting hu vil ha. Vandrer rundt og leiter etter noe å gjøre.

Saga på åtte måneder merker vi ikke er der. Hu leker litt med den andre innimellom, men stort sett ligger hu på lading. Vi merker det ute når hu har fått lite aktivitet, for da løper og løper hu til hu ikke orker mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en klegg som står en halvmeter fra meg og stirrer... Men vi er to stk, så det ordner seg som regel greit hvis en er syk. En gang hvor kneet mitt nekta å samarbeide fikk jeg søsteren min til å lufte hunden for meg, og så gikk jeg selv med ham et par dager senere til tross for smerter. 

Terv, 1,5 år gammel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den lille leker mer inne. Hun spinner rundt med ball og bamse, men gjør jo ikke så mye ut av seg fordi hun er så liten. Men hun blir klart mer urolig, og mer aktiv inne. Samtidig blir hun også mye mer trøtt. Sover jeg sover hun. På kveldene kvikner hun veldig til, og drar frem lekene sine.

Den store blir sprø av for lite aktivitet. Hun spretter opp hver gang jeg beveger meg, og er limt til låret mitt. Hopper, biter i klærne, stirrer, stirrer og stirrer. Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha henne i hus når hun er sånn. Hun kan faktisk også være sånn om dagens lange tur blir veldig seint - da girer hun seg mer og mer opp utover dagen. Så hun takler egentlig ganske dårlig rolige dager. Hun er jo vant til å gå veldig mye tur, så mye av det er nok vanestyrt. Da hun var yngre trengte hun mye mer mentaltrening enn hun gjør nå - nå er det den fysiske utfoldingen og det å få være ute og snuse som gjør henne sliten.

EN dag med minimalt med aktivitet greier de begge to, men blir det flere blir den store skikkelig slitsom, og den lille blir ekstremt daff (med unntak av når hun leker) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren klarer seg leeenge uten aktivitet. Når det da blir normalt igjen kan perioder uten aktivitet gi utslag i småting som jaging av biler etc når vi endelig kommer ut, men hun er aldri problematisk inne. Hun er fire år. 

Mallen er hakket verre.. Hun blir veldig klengete, rase rundt i stua, bite litt i hendene for å få oppmerksomhet, mye lyd, og ikke minst ufyselig mot rottweileren. :spell:

Disse tingene melder seg egentlig etter en dag eller maks to uten trening. Dette gjelder også, dog i litt mindre grad, de dagene hvor hun kun får fysisk trening. I tillegg er hun av typen at jo mer energi hun bruker, jo mer får hun. :hyper::blissysmile: Hun er ett år.

Heldigvis er jeg veldig lite syk, så det skjer egentlig ikke at hundene går lange perioder uten aktivitet. Og er det stille noen dager prøver jeg å være oppfinnsom med bare liiiiitt hjernetrim hjemme i stua, slik at jeg slipper den dårlige samvittigheten. Håper formen er på tur oppover, masse god bedring! :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Min lille klarer seg en dag, ikke fornøyd, men det går :P Etter to dager så må enten jeg karre meg ut eller så må jeg få hjelp til tur. Sjelden jeg er syk heldigvis :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hundene mine leser og kjenner meg ganske godt jeg, de skjønner liksom når mamsen er pjusk eller det ikke er noe spesielt som skjer. Er ikke ofte jeg er pjusk, men har hendt. Og da er det litt som TonjeM beskriver om "omsorg" og så tar de det som ren slaskedag(er).
De får jo veldig variert med aktivitet og ting som skjer, og noen dager skjer det jo ingen ting uansett. De er litt som speil/tilpasser seg, gjør det mamsen gjør. Er vi hjemme så slasker man seg. Eller leker litt lett med en av de andre hundene. 
Hundene mine MÅ ikke gjøre noe hver eneste dag, ellers blir de krakilske. Sånn er det ikke her. 
Men om hverdagen var sånn hele året, det hadde vært noe annet. Da hadde de nok kjedet seg en del.

Edit: Jeg har vært grisedårlig med omgangsyke/matforgiftning èn gang, og det forstod hundene med en gang. Jeg var altså så dårlig at jeg lå på flisene på kjøkkenet i bare undertøyet og kjempet mot magesmerter og kvalme osv, og for å ikke besvime måtte jeg krabbe bort til frysern og legge hodet inni noen ganger. Jeg var som sagt grisedårlig og hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst annet enn å få gitt dem litt mat. Var totalt sengeliggende, eller gulvliggende for å holde temperaturen i sjakk, så jeg bare slapp de utenfor døren og lot de gå på do der. Plukket opp dagen etter da jeg følte meg bedre og da kunne de også få en aldri så liten luftings i skogen jeg hadde noen meter fra huset. Da trengte jeg ikke å gå, kunne bare slippe dem og sitte rolig. Men selv den dagen, de skjønte at noe var galt med meg. Og lot meg være helt i fred og slappet av selv.

Endret av LXT
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker ikke noe forskjell inne de dagene vi tar det med ro. De ligger begge som to slakt. Men jeg kan merke det etter en ro periode ute. Da er kelpien 10 ganger villere og mer energifull.

Sist jeg var syk hadde jeg matforgiftning. Hundene fikk ikke gå ut i hagen på do før klokken 16 den dagen og hadde ikke vært ute på do siden kvelden før. De maste aldri om at de måtte ut. Snille hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå reagerer han ikke. Han krever ingen ting lenger. Men jeg har aldri vært så dårlig at han ikke har fått tur. Var fullstendig utslitt i går, og da lå han bare på beina mine og passet på meg. Veldig deilig. Når han var yngre var han ikke like tålmodig. Da stirret han på meg, la hodet i fanget mitt og logret forsiktig helt til jeg smilte - da spratt han opp på fanget mitt og fikk raptus i sofaen :P Men det var da han behøvde mye aktivitet, så han holdt på sånn nesten uansett hvor mye han hadde fått.:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...