Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?

[Red Merle]

Australian Shepherd 8 år, Korthåret Collie 2 år : Begge er rolige og gjør veldig lite ut av seg i roligere perioder, feks om jeg er syk. Aussien blir dog fortere rastløs enn collien, og leker mer med inn-lekene enn hva collien gjør.

[Lola Pagola]

Dalmatiner, 8 år. Ikke noe problem. Det har det ikke vært så lenge han har levd, veldig grei sånn

[ElisabethHH]

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet.  En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). 

Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg. 

[Renate A]

Når jeg var syk så gikk det greit for Chicka et par dager, men etter det så kunne jeg se på hun at hun kjedet seg skikkelig.

Siden jeg leier leilighet så lot jeg hun ikke gjøre fra seg i hagen, så jeg måtte ut på ihvertfall tre lufteturer om dagen. På ca dag tre så begynte hun som regel å "lure" meg, vi måtte gå litt og litt lengre for hver tur før hun gjorde i fra seg. Da pleide jeg å ringe ei venninne av meg og hun tok med seg Chicka på en god tur sammen hun og hunden hennes. Dagene etter til jeg ble frisk så kom hun og hentet Chicka en gang om dagen og gikk en god tur, resten klarte jeg som regel selv.

Så gjengangeren var ro i ca 2-3 dager og Chicka begynte å "lure" meg, da kom venninnen min og "reddet" hun ut på tur en gang om dagen til jeg ble frisk. Dette holdt vi på med fra hun var ca 4år til hun gikk bort som 12åring

[Tempus]

Vi holder på å flytte nå, så for tida blir det minimalt med aktivitet på hundene. Issi på to år blir ganske slitsom å ha i hus. Hu syter, maser og finner hele tiden ting hu vil ha. Vandrer rundt og leiter etter noe å gjøre.

Saga på åtte måneder merker vi ikke er der. Hu leker litt med den andre innimellom, men stort sett ligger hu på lading. Vi merker det ute når hu har fått lite aktivitet, for da løper og løper hu til hu ikke orker mer. 

[rosinbolle]

Jeg får en klegg som står en halvmeter fra meg og stirrer... Men vi er to stk, så det ordner seg som regel greit hvis en er syk. En gang hvor kneet mitt nekta å samarbeide fikk jeg søsteren min til å lufte hunden for meg, og så gikk jeg selv med ham et par dager senere til tross for smerter. 

Terv, 1,5 år gammel. 

[Maria]

Den lille leker mer inne. Hun spinner rundt med ball og bamse, men gjør jo ikke så mye ut av seg fordi hun er så liten. Men hun blir klart mer urolig, og mer aktiv inne. Samtidig blir hun også mye mer trøtt. Sover jeg sover hun. På kveldene kvikner hun veldig til, og drar frem lekene sine.

Den store blir sprø av for lite aktivitet. Hun spretter opp hver gang jeg beveger meg, og er limt til låret mitt. Hopper, biter i klærne, stirrer, stirrer og stirrer. Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha henne i hus når hun er sånn. Hun kan faktisk også være sånn om dagens lange tur blir veldig seint - da girer hun seg mer og mer opp utover dagen. Så hun takler egentlig ganske dårlig rolige dager. Hun er jo vant til å gå veldig mye tur, så mye av det er nok vanestyrt. Da hun var yngre trengte hun mye mer mentaltrening enn hun gjør nå - nå er det den fysiske utfoldingen og det å få være ute og snuse som gjør henne sliten.

EN dag med minimalt med aktivitet greier de begge to, men blir det flere blir den store skikkelig slitsom, og den lille blir ekstremt daff (med unntak av når hun leker)

[Artemis]

Setteren begynner å mase. Schäferen ligger like rolig og sover ved føttene mine. Det viktigste for ham er å få være sammen med meg, selv om jeg bare sitter og gjør papirarbeid.

[marlenbli]

Rottweileren klarer seg leeenge uten aktivitet. Når det da blir normalt igjen kan perioder uten aktivitet gi utslag i småting som jaging av biler etc når vi endelig kommer ut, men hun er aldri problematisk inne. Hun er fire år. 

Mallen er hakket verre.. Hun blir veldig klengete, rase rundt i stua, bite litt i hendene for å få oppmerksomhet, mye lyd, og ikke minst ufyselig mot rottweileren.

Disse tingene melder seg egentlig etter en dag eller maks to uten trening. Dette gjelder også, dog i litt mindre grad, de dagene hvor hun kun får fysisk trening. I tillegg er hun av typen at jo mer energi hun bruker, jo mer får hun.  Hun er ett år.

Heldigvis er jeg veldig lite syk, så det skjer egentlig ikke at hundene går lange perioder uten aktivitet. Og er det stille noen dager prøver jeg å være oppfinnsom med bare liiiiitt hjernetrim hjemme i stua, slik at jeg slipper den dårlige samvittigheten. Håper formen er på tur oppover, masse god bedring! 

 

[Guest Maries]

Min lille klarer seg en dag, ikke fornøyd, men det går  Etter to dager så må enten jeg karre meg ut eller så må jeg få hjelp til tur. Sjelden jeg er syk heldigvis  

[Katharina]

Det går bra med hundene her om det blir roligere dager om jeg er syk. Da pleier de å ha godbit søk i stua eller øving på triks ellers så gir jeg de noe de bruker lang tid å tygge på sånn at de har noe å gjøre. 

[Guest LXT]

Tror hundene mine leser og kjenner meg ganske godt jeg, de skjønner liksom når mamsen er pjusk eller det ikke er noe spesielt som skjer. Er ikke ofte jeg er pjusk, men har hendt. Og da er det litt som TonjeM beskriver om "omsorg" og så tar de det som ren slaskedag(er).
De får jo veldig variert med aktivitet og ting som skjer, og noen dager skjer det jo ingen ting uansett. De er litt som speil/tilpasser seg, gjør det mamsen gjør. Er vi hjemme så slasker man seg. Eller leker litt lett med en av de andre hundene. 
Hundene mine MÅ ikke gjøre noe hver eneste dag, ellers blir de krakilske. Sånn er det ikke her. 
Men om hverdagen var sånn hele året, det hadde vært noe annet. Da hadde de nok kjedet seg en del.

Edit: Jeg har vært grisedårlig med omgangsyke/matforgiftning èn gang, og det forstod hundene med en gang. Jeg var altså så dårlig at jeg lå på flisene på kjøkkenet i bare undertøyet og kjempet mot magesmerter og kvalme osv, og for å ikke besvime måtte jeg krabbe bort til frysern og legge hodet inni noen ganger. Jeg var som sagt grisedårlig og hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst annet enn å få gitt dem litt mat. Var totalt sengeliggende, eller gulvliggende for å holde temperaturen i sjakk, så jeg bare slapp de utenfor døren og lot de gå på do der. Plukket opp dagen etter da jeg følte meg bedre og da kunne de også få en aldri så liten luftings i skogen jeg hadde noen meter fra huset. Da trengte jeg ikke å gå, kunne bare slippe dem og sitte rolig. Men selv den dagen, de skjønte at noe var galt med meg. Og lot meg være helt i fred og slappet av selv.

Endret 1. April 2016 av LXT
La til noe

[MegaMarie]

Merker ikke noe forskjell inne de dagene vi tar det med ro. De ligger begge som to slakt. Men jeg kan merke det etter en ro periode ute. Da er kelpien 10 ganger villere og mer energifull.

Sist jeg var syk hadde jeg matforgiftning. Hundene fikk ikke gå ut i hagen på do før klokken 16 den dagen og hadde ikke vært ute på do siden kvelden før. De maste aldri om at de måtte ut. Snille hunder

[Grim]

Nå reagerer han ikke. Han krever ingen ting lenger. Men jeg har aldri vært så dårlig at han ikke har fått tur. Var fullstendig utslitt i går, og da lå han bare på beina mine og passet på meg. Veldig deilig. Når han var yngre var han ikke like tålmodig. Da stirret han på meg, la hodet i fanget mitt og logret forsiktig helt til jeg smilte - da spratt han opp på fanget mitt og fikk raptus i sofaen  Men det var da han behøvde mye aktivitet, så han holdt på sånn nesten uansett hvor mye han hadde fått.