Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Australian Shepherd 8 år, Korthåret Collie 2 år : Begge er rolige og gjør veldig lite ut av seg i roligere perioder, feks om jeg er syk. Aussien blir dog fortere rastløs enn collien, og leker mer med inn-lekene enn hva collien gjør.

Skrevet

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet. :lol: En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). 

Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg. :P

Skrevet

Når jeg var syk så gikk det greit for Chicka et par dager, men etter det så kunne jeg se på hun at hun kjedet seg skikkelig.

Siden jeg leier leilighet så lot jeg hun ikke gjøre fra seg i hagen, så jeg måtte ut på ihvertfall tre lufteturer om dagen. På ca dag tre så begynte hun som regel å "lure" meg, vi måtte gå litt og litt lengre for hver tur før hun gjorde i fra seg. Da pleide jeg å ringe ei venninne av meg og hun tok med seg Chicka på en god tur sammen hun og hunden hennes. Dagene etter til jeg ble frisk så kom hun og hentet Chicka en gang om dagen og gikk en god tur, resten klarte jeg som regel selv.

Så gjengangeren var ro i ca 2-3 dager og Chicka begynte å "lure" meg, da kom venninnen min og "reddet" hun ut på tur en gang om dagen til jeg ble frisk. Dette holdt vi på med fra hun var ca 4år til hun gikk bort som 12åring :)

  • Like 1
Skrevet

Vi holder på å flytte nå, så for tida blir det minimalt med aktivitet på hundene. Issi på to år blir ganske slitsom å ha i hus. Hu syter, maser og finner hele tiden ting hu vil ha. Vandrer rundt og leiter etter noe å gjøre.

Saga på åtte måneder merker vi ikke er der. Hu leker litt med den andre innimellom, men stort sett ligger hu på lading. Vi merker det ute når hu har fått lite aktivitet, for da løper og løper hu til hu ikke orker mer. 

Skrevet

Jeg får en klegg som står en halvmeter fra meg og stirrer... Men vi er to stk, så det ordner seg som regel greit hvis en er syk. En gang hvor kneet mitt nekta å samarbeide fikk jeg søsteren min til å lufte hunden for meg, og så gikk jeg selv med ham et par dager senere til tross for smerter. 

Terv, 1,5 år gammel. 

Skrevet

Den lille leker mer inne. Hun spinner rundt med ball og bamse, men gjør jo ikke så mye ut av seg fordi hun er så liten. Men hun blir klart mer urolig, og mer aktiv inne. Samtidig blir hun også mye mer trøtt. Sover jeg sover hun. På kveldene kvikner hun veldig til, og drar frem lekene sine.

Den store blir sprø av for lite aktivitet. Hun spretter opp hver gang jeg beveger meg, og er limt til låret mitt. Hopper, biter i klærne, stirrer, stirrer og stirrer. Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha henne i hus når hun er sånn. Hun kan faktisk også være sånn om dagens lange tur blir veldig seint - da girer hun seg mer og mer opp utover dagen. Så hun takler egentlig ganske dårlig rolige dager. Hun er jo vant til å gå veldig mye tur, så mye av det er nok vanestyrt. Da hun var yngre trengte hun mye mer mentaltrening enn hun gjør nå - nå er det den fysiske utfoldingen og det å få være ute og snuse som gjør henne sliten.

EN dag med minimalt med aktivitet greier de begge to, men blir det flere blir den store skikkelig slitsom, og den lille blir ekstremt daff (med unntak av når hun leker) :P

Skrevet

Setteren begynner å mase. Schäferen ligger like rolig og sover ved føttene mine. Det viktigste for ham er å få være sammen med meg, selv om jeg bare sitter og gjør papirarbeid.

Skrevet

Rottweileren klarer seg leeenge uten aktivitet. Når det da blir normalt igjen kan perioder uten aktivitet gi utslag i småting som jaging av biler etc når vi endelig kommer ut, men hun er aldri problematisk inne. Hun er fire år. 

Mallen er hakket verre.. Hun blir veldig klengete, rase rundt i stua, bite litt i hendene for å få oppmerksomhet, mye lyd, og ikke minst ufyselig mot rottweileren. :spell:

Disse tingene melder seg egentlig etter en dag eller maks to uten trening. Dette gjelder også, dog i litt mindre grad, de dagene hvor hun kun får fysisk trening. I tillegg er hun av typen at jo mer energi hun bruker, jo mer får hun. :hyper::blissysmile: Hun er ett år.

Heldigvis er jeg veldig lite syk, så det skjer egentlig ikke at hundene går lange perioder uten aktivitet. Og er det stille noen dager prøver jeg å være oppfinnsom med bare liiiiitt hjernetrim hjemme i stua, slik at jeg slipper den dårlige samvittigheten. Håper formen er på tur oppover, masse god bedring! :)

 

Guest Maries
Skrevet

Min lille klarer seg en dag, ikke fornøyd, men det går :P Etter to dager så må enten jeg karre meg ut eller så må jeg få hjelp til tur. Sjelden jeg er syk heldigvis :) 

Skrevet

Det går bra med hundene her om det blir roligere dager om jeg er syk. Da pleier de å ha godbit søk i stua eller øving på triks ellers så gir jeg de noe de bruker lang tid å tygge på sånn at de har noe å gjøre. :D

Skrevet (endret)

Tror hundene mine leser og kjenner meg ganske godt jeg, de skjønner liksom når mamsen er pjusk eller det ikke er noe spesielt som skjer. Er ikke ofte jeg er pjusk, men har hendt. Og da er det litt som TonjeM beskriver om "omsorg" og så tar de det som ren slaskedag(er).
De får jo veldig variert med aktivitet og ting som skjer, og noen dager skjer det jo ingen ting uansett. De er litt som speil/tilpasser seg, gjør det mamsen gjør. Er vi hjemme så slasker man seg. Eller leker litt lett med en av de andre hundene. 
Hundene mine MÅ ikke gjøre noe hver eneste dag, ellers blir de krakilske. Sånn er det ikke her. 
Men om hverdagen var sånn hele året, det hadde vært noe annet. Da hadde de nok kjedet seg en del.

Edit: Jeg har vært grisedårlig med omgangsyke/matforgiftning èn gang, og det forstod hundene med en gang. Jeg var altså så dårlig at jeg lå på flisene på kjøkkenet i bare undertøyet og kjempet mot magesmerter og kvalme osv, og for å ikke besvime måtte jeg krabbe bort til frysern og legge hodet inni noen ganger. Jeg var som sagt grisedårlig og hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst annet enn å få gitt dem litt mat. Var totalt sengeliggende, eller gulvliggende for å holde temperaturen i sjakk, så jeg bare slapp de utenfor døren og lot de gå på do der. Plukket opp dagen etter da jeg følte meg bedre og da kunne de også få en aldri så liten luftings i skogen jeg hadde noen meter fra huset. Da trengte jeg ikke å gå, kunne bare slippe dem og sitte rolig. Men selv den dagen, de skjønte at noe var galt med meg. Og lot meg være helt i fred og slappet av selv.

Endret av LXT
La til noe
Skrevet

Merker ikke noe forskjell inne de dagene vi tar det med ro. De ligger begge som to slakt. Men jeg kan merke det etter en ro periode ute. Da er kelpien 10 ganger villere og mer energifull.

Sist jeg var syk hadde jeg matforgiftning. Hundene fikk ikke gå ut i hagen på do før klokken 16 den dagen og hadde ikke vært ute på do siden kvelden før. De maste aldri om at de måtte ut. Snille hunder :ahappy:

Skrevet

Nå reagerer han ikke. Han krever ingen ting lenger. Men jeg har aldri vært så dårlig at han ikke har fått tur. Var fullstendig utslitt i går, og da lå han bare på beina mine og passet på meg. Veldig deilig. Når han var yngre var han ikke like tålmodig. Da stirret han på meg, la hodet i fanget mitt og logret forsiktig helt til jeg smilte - da spratt han opp på fanget mitt og fikk raptus i sofaen :P Men det var da han behøvde mye aktivitet, så han holdt på sånn nesten uansett hvor mye han hadde fått.:P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...