Gå til innhold
Hundesonen.no

Prisen på ett hundeliv


Bordercollie
 Share

Recommended Posts

17 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Eloise skrev:

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, lijenta skrev:

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Det var vel ikke snakk om kronisk UVI eller ørebetennelse, men om så var, så avgjorde du ikke å avlive bikkja fordi du ikke hadde råd til å gå til veterinæren med den, du avlivde den som du sier at dyrevernsmessige hensyn, så det er ikke relevant for diskusjonen, som handler om prisen på et hundeliv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎24‎.‎03‎.‎2016 at 4:11 PM, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Eloise skrev:

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Og jeg har hatt en hund som tok blodprøver til 2000 kr annenhver måned, som jeg betalte selv på min minimums-"lønn" (trygd, 2G). Så jeg tør fortsatt å påstå at det er snakk om prioriteringer når det er "små-summer" som det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/22/2016 at 1:29 PM, Annik said:

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

 

On 3/22/2016 at 1:47 PM, Wilhelmina said:

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

 

On 3/22/2016 at 7:06 PM, Bordercollie said:

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

 

On 3/22/2016 at 7:20 PM, Malamuten said:

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

:blink: Godt vi ikke dømmer noen og setter folk i bås. :aww: 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Om du forsikrer hunden eller ikke er vel egentlig det samme så lenge du gir hunden nødvendig pleie og betaler utgiftene, enten da forsikring eller til veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

Det lønner seg jo sjelden å ha forsikring da. Hadde det gjort det hadde jo forsikringsselskapene gått konkurs.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
2 timer siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Unnskyld meg,men for noe vås!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Alvorligtalt! 

Nå må du gi deg! Mann kan da være like god eier av ett dyr selvom mann ikke har forsikring?! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Gi meg et argument til hvorfor det er sånn at man ikke er seriøse dyreeiere uten forsikring? Du har fått mange gode, saklige argumenter til hvorfor det ikke spiller noen rolle for de fleste betaler man så betaler man, det spiller faktisk ingen rolle for dyret eller dyreholdet hvor pengene måtte komme fra. 

Nå er mine siste tre hunder forsikret, men de to første var ikke det(men jeg hadde glatt betalt store operasjoner uansett så pleie og stell skulle de ha fått om de hadde hatt behov.. Så langt har det å ikke ha forsikring(på hund) spart meg rundt 60 000 kr. Hadde jeg ikke forsikret de to siste så hadde jeg vært oppe i 80 000 kr spart, regner jeg med hesten og slår dyreforsikring under et så er vi godt over 100 000 kr spart. Det er ganske mange veterinærbesøk med sykdom/skade som går på 80 000 kr altså. Nå har jeg som sagt forsikring (kun vetrinær og med høy egenandel osv for å få forsikringen billigst mulig), men det er ikke fordi jeg tjener på det, kun fordi jeg ikke har en god nok sparekonto og fordi det kan bli mindre gunstig å evt måtte bruke kredittkortet ved en evt stor operasjon eller noe. Det hadde ikke vært umulig, men for meg akkurat nå så er det bedre sånn. Den dagen jeg har en bedre sparekonto så kommer ingen her til å ha forsikring, jeg kommer heller til å spare tilsvarende beløp på en egen konto som jeg heller selv kan bruke på vet besøk, OM det skulle være nødvendig. Totalt sett så er jo forsikring for de aller aller fleste et tapsprosjekt økonomisk, ellers hadde jo ikke forsikringsselskapene overlevd. Det er jo oss de tjener penger på. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...