Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! For en uke siden klarte hunden min å dra tåa ut av ledd, det er da div sener som har røket( tåa kommer til å fortsette å dette ut av ledd) og dyrlegen mener det er best med en amputasjon av tåa. Han skal da ha ett like fullverdig liv ( minus en tå) og kunne leve som alle andre bikkjer.

Hunden er ikke forsikret ( jeg vet, sykt dumt å ikke gjøre det) og alt i alt kommer prisen på rundt 10000kr.

hunden er en mix av border collie og gordon setter på 3år.

Når jeg da fortalte dette til venner og familie så var det utrolig mange som lurte på om jeg faktisk skulle betale for operasjonen eller om jeg bare skulle la han gå sånn ettersom hunden "bare" er en blandings hund og jeg betale 3000kr for han som valp. 

Er det faktisk sånn att fordi hunden er en blanding så er det ikke verdt de 10 000kr å opperere? 

 

 

Les: selvfølgelig skal bikkja få opperasjon når han trenger det. 

 

Skrevet

Tåpelige reaksjoner. Kjøpsrisen på hunden har ingen verdens ting med vurderingen av operasjon å gjøre. Da er det heller muligheten for et fullverdig liv og eventuell lidelse involvert som er noe som har noe å si for hvorvidt man skal gå videre med operasjon og behandling.

  • Like 10
Skrevet

Et hundeliv er verdt så mye mer enn det man betalte for den som valp. En blandingshund er like mye verdt som en toppremiert rasehund. Blir sjokkert over at folk tenker sånn ?

Guest Maries
Skrevet

For meg er det ikke sånn. Men hører noen sånne kommentarer selv. Har f eks hørt fra noen som har blanding selv om at de ikke forsikret de tidligere hundene for de var bare blandinger. Det ble dyrt for de...

Skrevet

Et liv er et liv - uansett! Det er skremmende at noen kan tenke slik synes jeg. Jeg har selv en blandingshund, og han er like mye verdt for meg som rasekattene mine. Han er også forsikret på lik linje som en hvilken som helst rasehund. 

Jeg opplevde selv et uhell på ham nylig, og det bar avgårde til veterinærvakt på en søndag. Selv om det ikke var like alvorlig som i ditt tilfelle, så skal han ha hjelp når han trenger det - uansett til hvilken pris. Jeg ville gjort hva som helst, og betalt hva som helst for at hunden min skulle ha det bra, og få det den trenger for å ha tilfredsstillende livskvalitet. 

  • Like 1
Skrevet

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

  • Like 5
Skrevet
12 minutter siden, Malamuten skrev:

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

Veldig enig i dette. Innkjøpsprisen er jo bare småpenger i forhold til det en hund faktisk koster "i drift" i løpet av et liv - og der er det jo i utgangspunktet ingen forskjell på om hunden er renraset eller blanding. Om valpen kostet 3000,- eller 13000,- burde da være revnende likegyldig i forhold til hvor mye man er villig til å bruke på veterinærbehandling.

  • Like 3
Skrevet

Ja va er et hunde liv vert, jeg har en kronisk syk hund i hus som er forsikret men det er ikke til å unngå at det koste, så nå har jeg sluttet å svare på hva jeg bruker på han i løpe av åre ellers får jeg bare bare mase kommentarer på at "er han virkelig  vert det". For meg er han det. For 1 uke siden var jeg  til dyrlegen  med den andre for å fjerne tannstein noe som skulle være et billig å lett oppgave, men som ente på 8000 kr. Selsakt betaler jeg, men svarer ikke hvor mye det ble til dyrlegen. Nettopp for å slippe å høre er hun vert  det. Begge  er rase hunder. Men ser ikke forsellen på ren eller uren hund. Så min konklusjon er at en hund er verd det du mener den er verd uavhengig av innkjøps pris og om den er ren eller uren. 

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en renrasa B-vare som ikke kan brukes til noe. Det hadde vært det samme for meg om han hadde tre hoder og åtte bein.

Han kosta femten lapper i innkjøp,men jeg hadde da vært like glad i han og brukt like mye penger på han om han hadde vært blanding og kosta mye mindre.

Han har kostet utrolig mye penger i utgifter,og det er mange som mener det er bortkasta penger fordi han er jo bare en hund. Jeg kan jo kjøpe en ny hund istedenfor.

Klart det,men det er nå han jeg vil ha og han er verdt hver krone.

Så lenge han har det bra så er det det som er det viktigste.

Og jeg strekker meg så langt jeg kan for at han skal leve et godt liv selv om det stadig fører til innhugg i lommeboka mi.

Skrevet

min far ville sagt det samme, fordi han skjønner ikke poenget med hund dersom du ikke er jeger eller bruker den til noe annet "fornuftig".. 

 

(han har pent måttet respektere at mitt liv er hund :lol: og han er ikke særlig fornøyd)

Skrevet

Hunden er verdt det den er verdt for deg. Hva ville du solgt den for? Eller er den kanskje så verdifull at du ikke ville solgt den samme hva? Så mye er den i alle fall verdt, spør du meg. Som vare er det ikke mange hunder som er spesielt verdifulle, men det er ikke spørsmålet her heller. Spørsmålet er, hva er hunden verdt for deg? 

  • Like 5
Skrevet

Hundene mine er akkurat som barna mine og man gjør da alt man kan for barna sine om det koster masse eller ikke? Rasehunder og blandingshunder er da levende firbeinte loddne venner uansett og jeg hadde selvfølgelig betalt like mye for dem. Hunder er best. Dyr er best.:)

Skrevet

Jeg håper ingen av de menneskene har, eller har tenkt å skaffe seg dyr. De har tydeligvis liten forståelse for det moralske ansvaret man tar på seg når man velger å ta ansvaret for en hund, ei heller hva slags kostnader man må belage seg på som dyreeier. 10.000 kr er mye penger, spesielt når man må punge ut med det på rappen, men skal man ha forsikring så vil mange raser (jeg aner ikke hvordan de gjør det med blandinger) ligge rundt 4-5000 i året, og det er utenom en ganske heftig egenandel.

Jeg ville spurt rett ut om de mente jeg skulle avlive hunden min på grunn av en vond tå som enkelt kunne fjernes, for det høres ut som disse kjenningene dine kanskje kunne trengt å våkne litt og kanskje tenke over sine egne holdninger, og ikke minst hva de sier til folk.

Skrevet

Så enig i det som står over her! 

Ble grusomt provesert når jeg fikk slengt att hunden min ikke var vært noe! Et liv er ett liv uansett om det er snakk om blandingshund eller ikke! 

Skrevet

Ikke bry deg om hva andre sier om hunden din! En hund er en hund og et liv er et liv, uavhengig om det er en blandingshund eller en renraset. :) 
Innkjøpsprisen er ingenting i forhold til hva det faktisk koster å ha en hund. Jeg selv betaler litt over 6000 kroner i året til Agria for å forsikre frøkna mi, og itillegg til dette kommer jo mat, utstyr, vaksiner osv.

Skrevet

10 000 er mye penger, men det hadde jeg glatt betalt. For meg er det mer snakk om hva jeg evt. påfører hunden av lidelse som avgjør om jeg opererer eller ikke heller enn pengene. Hvis hunden blir bra igjen etter operasjonen uten eviglang rekonvalesenstid ville jeg operert uten å tenke meg om. Det er det jeg har bufferkonto til. Men hvis det var snakk om redusert livskvalitet for hunden og lang, lang tid hvor min sprelske løpeglade hund måtte holdes i ro, så hadde det muligens vært spikeren i kista.

Å ta vekk en tå høres ikke ut som en operasjon som faller i den kategorien, så da hadde det blitt operasjon. 

Man er jo glad i bikkja si, det er en god venn og et familiemedlem! Klart han skal få det han trenger, enten han er renrasa eller ei. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

Skrevet
16 minutter siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

Guest Belgerpia
Skrevet

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, Belgerpia skrev:

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Guest Belgerpia
Skrevet
41 minutter siden, Eloise skrev:

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...