Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! For en uke siden klarte hunden min å dra tåa ut av ledd, det er da div sener som har røket( tåa kommer til å fortsette å dette ut av ledd) og dyrlegen mener det er best med en amputasjon av tåa. Han skal da ha ett like fullverdig liv ( minus en tå) og kunne leve som alle andre bikkjer.

Hunden er ikke forsikret ( jeg vet, sykt dumt å ikke gjøre det) og alt i alt kommer prisen på rundt 10000kr.

hunden er en mix av border collie og gordon setter på 3år.

Når jeg da fortalte dette til venner og familie så var det utrolig mange som lurte på om jeg faktisk skulle betale for operasjonen eller om jeg bare skulle la han gå sånn ettersom hunden "bare" er en blandings hund og jeg betale 3000kr for han som valp. 

Er det faktisk sånn att fordi hunden er en blanding så er det ikke verdt de 10 000kr å opperere? 

 

 

Les: selvfølgelig skal bikkja få opperasjon når han trenger det. 

 

Skrevet

Tåpelige reaksjoner. Kjøpsrisen på hunden har ingen verdens ting med vurderingen av operasjon å gjøre. Da er det heller muligheten for et fullverdig liv og eventuell lidelse involvert som er noe som har noe å si for hvorvidt man skal gå videre med operasjon og behandling.

  • Like 10
Skrevet

Et hundeliv er verdt så mye mer enn det man betalte for den som valp. En blandingshund er like mye verdt som en toppremiert rasehund. Blir sjokkert over at folk tenker sånn ?

Guest Maries
Skrevet

For meg er det ikke sånn. Men hører noen sånne kommentarer selv. Har f eks hørt fra noen som har blanding selv om at de ikke forsikret de tidligere hundene for de var bare blandinger. Det ble dyrt for de...

Skrevet

Et liv er et liv - uansett! Det er skremmende at noen kan tenke slik synes jeg. Jeg har selv en blandingshund, og han er like mye verdt for meg som rasekattene mine. Han er også forsikret på lik linje som en hvilken som helst rasehund. 

Jeg opplevde selv et uhell på ham nylig, og det bar avgårde til veterinærvakt på en søndag. Selv om det ikke var like alvorlig som i ditt tilfelle, så skal han ha hjelp når han trenger det - uansett til hvilken pris. Jeg ville gjort hva som helst, og betalt hva som helst for at hunden min skulle ha det bra, og få det den trenger for å ha tilfredsstillende livskvalitet. 

  • Like 1
Skrevet

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

  • Like 5
Skrevet
12 minutter siden, Malamuten skrev:

Et liv er et liv, ja, hund er uansett et tapsprosjekt, samme hva de koster i innkjøp som valp. Innkjøpsprisen er som regel uansett en av de minste utgiftene med å ha hund, enten det er en rasehund eller blandingshund.. Og hunden som vare har jo ofte ikke noe større verdi som rasehund etter den er voksen, så jeg skjønner ikke helt hva innkjøpspris har med verdi på et liv å gjøre... 

Veldig enig i dette. Innkjøpsprisen er jo bare småpenger i forhold til det en hund faktisk koster "i drift" i løpet av et liv - og der er det jo i utgangspunktet ingen forskjell på om hunden er renraset eller blanding. Om valpen kostet 3000,- eller 13000,- burde da være revnende likegyldig i forhold til hvor mye man er villig til å bruke på veterinærbehandling.

  • Like 3
Skrevet

Ja va er et hunde liv vert, jeg har en kronisk syk hund i hus som er forsikret men det er ikke til å unngå at det koste, så nå har jeg sluttet å svare på hva jeg bruker på han i løpe av åre ellers får jeg bare bare mase kommentarer på at "er han virkelig  vert det". For meg er han det. For 1 uke siden var jeg  til dyrlegen  med den andre for å fjerne tannstein noe som skulle være et billig å lett oppgave, men som ente på 8000 kr. Selsakt betaler jeg, men svarer ikke hvor mye det ble til dyrlegen. Nettopp for å slippe å høre er hun vert  det. Begge  er rase hunder. Men ser ikke forsellen på ren eller uren hund. Så min konklusjon er at en hund er verd det du mener den er verd uavhengig av innkjøps pris og om den er ren eller uren. 

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en renrasa B-vare som ikke kan brukes til noe. Det hadde vært det samme for meg om han hadde tre hoder og åtte bein.

Han kosta femten lapper i innkjøp,men jeg hadde da vært like glad i han og brukt like mye penger på han om han hadde vært blanding og kosta mye mindre.

Han har kostet utrolig mye penger i utgifter,og det er mange som mener det er bortkasta penger fordi han er jo bare en hund. Jeg kan jo kjøpe en ny hund istedenfor.

Klart det,men det er nå han jeg vil ha og han er verdt hver krone.

Så lenge han har det bra så er det det som er det viktigste.

Og jeg strekker meg så langt jeg kan for at han skal leve et godt liv selv om det stadig fører til innhugg i lommeboka mi.

Skrevet

min far ville sagt det samme, fordi han skjønner ikke poenget med hund dersom du ikke er jeger eller bruker den til noe annet "fornuftig".. 

 

(han har pent måttet respektere at mitt liv er hund :lol: og han er ikke særlig fornøyd)

Skrevet

Hunden er verdt det den er verdt for deg. Hva ville du solgt den for? Eller er den kanskje så verdifull at du ikke ville solgt den samme hva? Så mye er den i alle fall verdt, spør du meg. Som vare er det ikke mange hunder som er spesielt verdifulle, men det er ikke spørsmålet her heller. Spørsmålet er, hva er hunden verdt for deg? 

  • Like 5
Skrevet

Hundene mine er akkurat som barna mine og man gjør da alt man kan for barna sine om det koster masse eller ikke? Rasehunder og blandingshunder er da levende firbeinte loddne venner uansett og jeg hadde selvfølgelig betalt like mye for dem. Hunder er best. Dyr er best.:)

Skrevet

Jeg håper ingen av de menneskene har, eller har tenkt å skaffe seg dyr. De har tydeligvis liten forståelse for det moralske ansvaret man tar på seg når man velger å ta ansvaret for en hund, ei heller hva slags kostnader man må belage seg på som dyreeier. 10.000 kr er mye penger, spesielt når man må punge ut med det på rappen, men skal man ha forsikring så vil mange raser (jeg aner ikke hvordan de gjør det med blandinger) ligge rundt 4-5000 i året, og det er utenom en ganske heftig egenandel.

Jeg ville spurt rett ut om de mente jeg skulle avlive hunden min på grunn av en vond tå som enkelt kunne fjernes, for det høres ut som disse kjenningene dine kanskje kunne trengt å våkne litt og kanskje tenke over sine egne holdninger, og ikke minst hva de sier til folk.

Skrevet

Så enig i det som står over her! 

Ble grusomt provesert når jeg fikk slengt att hunden min ikke var vært noe! Et liv er ett liv uansett om det er snakk om blandingshund eller ikke! 

Skrevet

Ikke bry deg om hva andre sier om hunden din! En hund er en hund og et liv er et liv, uavhengig om det er en blandingshund eller en renraset. :) 
Innkjøpsprisen er ingenting i forhold til hva det faktisk koster å ha en hund. Jeg selv betaler litt over 6000 kroner i året til Agria for å forsikre frøkna mi, og itillegg til dette kommer jo mat, utstyr, vaksiner osv.

Skrevet

10 000 er mye penger, men det hadde jeg glatt betalt. For meg er det mer snakk om hva jeg evt. påfører hunden av lidelse som avgjør om jeg opererer eller ikke heller enn pengene. Hvis hunden blir bra igjen etter operasjonen uten eviglang rekonvalesenstid ville jeg operert uten å tenke meg om. Det er det jeg har bufferkonto til. Men hvis det var snakk om redusert livskvalitet for hunden og lang, lang tid hvor min sprelske løpeglade hund måtte holdes i ro, så hadde det muligens vært spikeren i kista.

Å ta vekk en tå høres ikke ut som en operasjon som faller i den kategorien, så da hadde det blitt operasjon. 

Man er jo glad i bikkja si, det er en god venn og et familiemedlem! Klart han skal få det han trenger, enten han er renrasa eller ei. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

Skrevet
16 minutter siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

Guest Belgerpia
Skrevet

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Ok, men hvis hunden betyr så mye for deg Ts, hvorfor er ikke forsikringene i orden da?

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, Belgerpia skrev:

Det handler vel ikke mest om verdi? Uansett om man har betalt noe eller ikke.  Det handler om at når man har tatt til seg et dyr, så plikter man å ta vare på dyret og gi det den omsorg og tilsyn individet krever. Fysisk, psykisk og økonomisk.  

MEN man er ikke en dårlig hundeeier om man ikke har råd til dyre operasjoner,  ei heller betyr det at man ikke bryr seg eller at hunden ikke er verdt det. Folk må seriøst slutte å dømme folks kjærlighet til sine hunder i hvor mye de er villige til å bruke av penger på operasjoner og drit.

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Guest Belgerpia
Skrevet
41 minutter siden, Eloise skrev:

Jeg er enig, men jeg mener at når man tar på seg det økonomiske ansvaret for et dyr, så må man også ha de midlene som skal til. Da er det viktig å være klar over at selv "småting" hos veterinær kan koste mye. Det er den balansegangen som er vanskelig, for folk er uenige i hva en hundeeier burde være forberedt på å punge ut med til veterinær. Jeg skal ikke engang prøve å komme med noen fasit, men jeg synes det er viktig at folk setter seg inn i hva det vil/kan koste før de skaffer seg dyr.

 

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...