Gå til innhold
Hundesonen.no

BOFF! Nervøs (?) unghund


Rosin
 Share

Recommended Posts

Labradortispen vår har blitt 1 år nå, og hun har så lenge jeg kan huske bjeffet på lyder. Hun gjør det kun når vi er hjemme, og hun bjeffer på alt av ukjente/skumle lyder. Det er heldigvis ikke snakk om gneldring og langvarige bjeffetokter, det kommer kun ett "BOFF" pr lyd, men det er allikevel utrolig irriterende. Iblant begynner hun også å pipe, og går og gjemmer seg i buret sitt. Hun oppfører seg ikke nervøst når vi går tur med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fryktelig pysete når vi er hjemme? Hvordan bør jeg takle det? Samboeren klarer å ignorere det, mens jeg ofte på ren automatikk sier skarpt Nei!, rett og slett fordi jeg skvetter hver eneste gang hun gjør det (og det er flere ganger om dagen..), og blir forbanna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mira var ganske nervøs og skvetten hund da hun kom fra de gamle eierne, spesielt inne. Livredd for å gå på badet blant annet. Jeg har oppført meg som normalt, og fortsatt med det jeg holdt på med. Nå er hun ikke nervøs lengre, mye tryggere og kommer gjerne inn på badet med meg.

Nå går det jo månedsvis mellom hver gang Mira bjeffer, og har kun boffet en gang når hun var nervøs, men tror løsningen blir det samme, og det blir vel å få bukt med nervøsiteten. Det kan kanskje trigge frykten mer om du reagerer på det negativt. 

Det kan ta litt tid, det kan være alderen hennes også som gjør henne skeptisk, men så lenge dere fortsetter som normalt og ikke gir henne grobunn for "frykten" så går det nok over. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mmh ja, jeg vet det er en del som er imot negative reaksjoner. Jeg må innrømme jeg sliter veldig med å bare sitte der og holde kjeft når hun helt plutselig, ut fra ingenting, bjeffer kjempehøyt og nesten gir meg hjertestans... UTROLIG irriterende :|  

Hun er 1 år, og vi har hatt henne siden hun var valp, så hun er jo ingen "problemhund" slik jeg ser det, men jeg trodde den beryktede spøkelsesalderen skulle vært slutt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelsesalder har jeg ikke erfaring med at varer over tid, og dersom hun har holdt på sånn hele livet så er det neppe det. Jeg har hatt et par stykker med velig tydelig spøkelsesalder, og da gikk de fra å ikke synes noe var skummelt, til å plutselig reagere på ting som før hadde vært trygt, som søppelbokser og lignende.

Jeg synes hun høres litt engstelig ut, og da er jeg enig i at det ikke er spesielt lurt at du også reagerer. Jeg har en som en gang i blant kommer med et boff på en skummel lyd innendørs, og hva som skjer videre er veldig avhengig av responsen. Får hun med seg en annen hund som skvetter til og blir gira, så eskalerer det raskt og mye. Samme dersom jeg skvetter og begynner å stresse. Jeg har lært meg at det beste for min hund er at jeg sier: "Neida, er jo bare huslyder/naboen som kjører inn i garasjen." eller noe i den dur, og gjerne gir henne et lett koseklapp fordi hun er en tullemor. Dette er like mye for å roe ned min egen anspenthet (som er naturlig når man skvetter) som å roe ned hunden, men det fungerer for oss.

Det vanskeligste med hundetrening er nr man først må finne en metode å styre sin egen reaksjon, men det er mulig med litt øvelse. Og dersom hun holder på sånn flere ganger i løpet av dagen, så har du jo mye treningsmuligheter. :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel mer lydfølsom da. Vår valp er slik som boffer på nye ukjente lyder.  Men han virker ikke engstelig, bare gir beskjed og fortsetter der han slapp,  om det var sove eller leke. Når han boffer pleier jeg også og gjøre som overstående skrev, bare prate rolig til han, ååååå ja.. sier du det liksom, takk for at du sa ifra. Det er ikke det at han forstår ordene,men de hjelper meg til og si det riktig.. man har jo mest lyst og brøle selv, pga man skvetter slik :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har forsøkt å ignorere henne en tid nå, men synes ikke det hjelper. Blir gal snart, jeg trodde ikke labradorer var så bjeffete! Hun bråker jo mer enn lundehunden min (!), haha. Tar veldig gjerne imot tips til å få henne til å holde munn! :) 

Vil ikke godsnakking/å berolige virke forsterkende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannvalpen min er også sånn. Boffer ute på bildører som smeller, stemmer osv... Ikke gneldring, men et par-tre boff samtidig som han fortsetter med å snuse på det han holdt på med. Ufattelig irriterende.... Han er straks 9  mnd, men han har holdt på sånn hele tiden...

Han boffer inne også, hvis det går i utgangsdøra (har barn, så det gjør det ganske ofte), han hører stemmer osv... Ett boff tillater jeg, men blir det flere får han beskjed om å ti still. Varsling er greit, men jeg er ikke så treig at han trenger å gjøre det flere ganger liksom, Ellers bryr jeg meg ingenting og fortsetter med mitt...

Kjenner jeg lurer på om det kommer til å gå over, særlig dette med varsling ute... Det føles så teit :P

Han er forøvrig 9 mnd om en uke...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det ikke bare er min!:P  Etter å ha hatt typisk liten, gneldrete spisshund i 10 år hadde jeg ikke trodd ett enkelt, grovt boff fra en stor hund kunne måle seg, men joda.. :P Det er kommer jo så høyt og brått at man nesten får hjertestans  :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på 6 mnd boffer til og med mens han sover han, om det slamrer i ei bildør ute kan han boffe noen ganger uten å gidde å løfte på hodet. Ellers har han blitt fæl til å boffe på smålyder utenfra når vi er hjemme eller folk han ser gjennom vinduet. Når vi er ute kan han veksle mellom å fullstendig ignorere andre hund som bjeffer på ham og å bjeffe og knurre på noen som går forbi langt borte eller bare sitter på verandaen ved sitt eget hus. Det er av og til direkte flaut å gå tur med ham når han fryser helt, nekter å gå videre, står på to og drar i selen og står og niglaner på folk som går forbi og knurrer og logrer samtidig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...