Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Labradortispen vår har blitt 1 år nå, og hun har så lenge jeg kan huske bjeffet på lyder. Hun gjør det kun når vi er hjemme, og hun bjeffer på alt av ukjente/skumle lyder. Det er heldigvis ikke snakk om gneldring og langvarige bjeffetokter, det kommer kun ett "BOFF" pr lyd, men det er allikevel utrolig irriterende. Iblant begynner hun også å pipe, og går og gjemmer seg i buret sitt. Hun oppfører seg ikke nervøst når vi går tur med henne, så jeg skjønner ikke hvorfor hun er så fryktelig pysete når vi er hjemme? Hvordan bør jeg takle det? Samboeren klarer å ignorere det, mens jeg ofte på ren automatikk sier skarpt Nei!, rett og slett fordi jeg skvetter hver eneste gang hun gjør det (og det er flere ganger om dagen..), og blir forbanna :P

Skrevet

Mira var ganske nervøs og skvetten hund da hun kom fra de gamle eierne, spesielt inne. Livredd for å gå på badet blant annet. Jeg har oppført meg som normalt, og fortsatt med det jeg holdt på med. Nå er hun ikke nervøs lengre, mye tryggere og kommer gjerne inn på badet med meg.

Nå går det jo månedsvis mellom hver gang Mira bjeffer, og har kun boffet en gang når hun var nervøs, men tror løsningen blir det samme, og det blir vel å få bukt med nervøsiteten. Det kan kanskje trigge frykten mer om du reagerer på det negativt. 

Det kan ta litt tid, det kan være alderen hennes også som gjør henne skeptisk, men så lenge dere fortsetter som normalt og ikke gir henne grobunn for "frykten" så går det nok over. :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Mmh ja, jeg vet det er en del som er imot negative reaksjoner. Jeg må innrømme jeg sliter veldig med å bare sitte der og holde kjeft når hun helt plutselig, ut fra ingenting, bjeffer kjempehøyt og nesten gir meg hjertestans... UTROLIG irriterende :|  

Hun er 1 år, og vi har hatt henne siden hun var valp, så hun er jo ingen "problemhund" slik jeg ser det, men jeg trodde den beryktede spøkelsesalderen skulle vært slutt nå?

Skrevet

Spøkelsesalder har jeg ikke erfaring med at varer over tid, og dersom hun har holdt på sånn hele livet så er det neppe det. Jeg har hatt et par stykker med velig tydelig spøkelsesalder, og da gikk de fra å ikke synes noe var skummelt, til å plutselig reagere på ting som før hadde vært trygt, som søppelbokser og lignende.

Jeg synes hun høres litt engstelig ut, og da er jeg enig i at det ikke er spesielt lurt at du også reagerer. Jeg har en som en gang i blant kommer med et boff på en skummel lyd innendørs, og hva som skjer videre er veldig avhengig av responsen. Får hun med seg en annen hund som skvetter til og blir gira, så eskalerer det raskt og mye. Samme dersom jeg skvetter og begynner å stresse. Jeg har lært meg at det beste for min hund er at jeg sier: "Neida, er jo bare huslyder/naboen som kjører inn i garasjen." eller noe i den dur, og gjerne gir henne et lett koseklapp fordi hun er en tullemor. Dette er like mye for å roe ned min egen anspenthet (som er naturlig når man skvetter) som å roe ned hunden, men det fungerer for oss.

Det vanskeligste med hundetrening er nr man først må finne en metode å styre sin egen reaksjon, men det er mulig med litt øvelse. Og dersom hun holder på sånn flere ganger i løpet av dagen, så har du jo mye treningsmuligheter. :P

 

  • Like 1
Skrevet

Hun er vel mer lydfølsom da. Vår valp er slik som boffer på nye ukjente lyder.  Men han virker ikke engstelig, bare gir beskjed og fortsetter der han slapp,  om det var sove eller leke. Når han boffer pleier jeg også og gjøre som overstående skrev, bare prate rolig til han, ååååå ja.. sier du det liksom, takk for at du sa ifra. Det er ikke det at han forstår ordene,men de hjelper meg til og si det riktig.. man har jo mest lyst og brøle selv, pga man skvetter slik :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har forsøkt å ignorere henne en tid nå, men synes ikke det hjelper. Blir gal snart, jeg trodde ikke labradorer var så bjeffete! Hun bråker jo mer enn lundehunden min (!), haha. Tar veldig gjerne imot tips til å få henne til å holde munn! :) 

Vil ikke godsnakking/å berolige virke forsterkende?

Skrevet

Hannvalpen min er også sånn. Boffer ute på bildører som smeller, stemmer osv... Ikke gneldring, men et par-tre boff samtidig som han fortsetter med å snuse på det han holdt på med. Ufattelig irriterende.... Han er straks 9  mnd, men han har holdt på sånn hele tiden...

Han boffer inne også, hvis det går i utgangsdøra (har barn, så det gjør det ganske ofte), han hører stemmer osv... Ett boff tillater jeg, men blir det flere får han beskjed om å ti still. Varsling er greit, men jeg er ikke så treig at han trenger å gjøre det flere ganger liksom, Ellers bryr jeg meg ingenting og fortsetter med mitt...

Kjenner jeg lurer på om det kommer til å gå over, særlig dette med varsling ute... Det føles så teit :P

Han er forøvrig 9 mnd om en uke...

  • Like 1
Skrevet

Bra det ikke bare er min!:P  Etter å ha hatt typisk liten, gneldrete spisshund i 10 år hadde jeg ikke trodd ett enkelt, grovt boff fra en stor hund kunne måle seg, men joda.. :P Det er kommer jo så høyt og brått at man nesten får hjertestans  :|

Skrevet

Min på 6 mnd boffer til og med mens han sover han, om det slamrer i ei bildør ute kan han boffe noen ganger uten å gidde å løfte på hodet. Ellers har han blitt fæl til å boffe på smålyder utenfra når vi er hjemme eller folk han ser gjennom vinduet. Når vi er ute kan han veksle mellom å fullstendig ignorere andre hund som bjeffer på ham og å bjeffe og knurre på noen som går forbi langt borte eller bare sitter på verandaen ved sitt eget hus. Det er av og til direkte flaut å gå tur med ham når han fryser helt, nekter å gå videre, står på to og drar i selen og står og niglaner på folk som går forbi og knurrer og logrer samtidig. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...