Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Recommended Posts

Guest vivere
Skrevet
4 timer siden, Margrete skrev:

Hunden så dårlig ikke sant? Bør det ikke være opp til EIER av hund å sjekke ut slike ting når hun tauer hunden med til hvemsomhelst. Det er ingen andres ansvar enn eiers å vite om hunden er frisk.

Sånn i utgangspunktet er jeg enig med deg men samtidig er jeg litt uenig :) En gang jeg var på et seminar hos en "problemløser" ble jeg fortalt at hundeeiere med "problemhunder" som møtte til konsultasjon ble sendt til veterinær for utvidet helsesjekk og kontroll av ulike medisinske forhold som en "vanlig" veterinærsjekk (telling av øyne, ører og antall føtter osv) vanligvis ikke ville avslørt.

Akkurat det der med hund og blindhet er et litt sårt punkt her i heimen. Jeg husker Draco, en av tervene mine som i svært høy alder  gradvis ble blind og jeg merket absolutt ingen ting. At han ble mer "førertilknyttet" og litt mer forsiktig med noe redusert rørlighet og mindre "radius" tilskrev jeg alder. Draco hadde aldri vært syk så veterinærbesøkene var rimelig få, hvorfor dra til veterinær med en frisk hund liksom.

Draco fungerte fint i heimen og tuslet fint bak meg på turene våre. At han mens synet forverret seg alltid gikk bak og helst bare noen cm bak meg tilskrev jeg alder, han hadde jo alltid "sett som en ørn" så blindhet var ikke i tankene mine. Et år hadde vi laget et påbygg med ny veranda på baksiden av huset men ut døra der skulle ha ikke. Det hadde aldri vært dør der før så han tuslet rundt til forsiden av huset hvor hovedøra var, ut den åpne døra, ut på verandaen på forsiden og trynet ned på bakken hvor trappa skulle ha vært. Høyden til bakken var bare en halvmeter eller sånn deromkring så hunden skadet seg ikke på noen måte. Den påfølgende legesjekken avslørte et sterkt redusert syn på grensen til blindhet, noe som kanskje ikke ville blitt oppdaget hadde det ikke vært for at vi hadde fått ny veranda.

  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
Skrevet
7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva som er selvsagt for andre.

De aller fleste på sonen har betydelig erfaring med hund. Å ta utgangspunkt i at sonens "innbyggere" er dumskaller i f t ulike sider av hundehold og treningsmetoder tror jeg er "ulurt" for å si det sånn :) 

Skrevet
11 timer siden, vivere skrev:

Jeg har nok vært priviligert i f t de hundene jeg har hatt. Sånn i farta kommer jeg på en som fikk for mye Møllers inn med morsmelka, en som i en periode ikke var spesielt glad i kloklipp p g a min klønethet og en som mente seg mishandlet av veterinæren, men sånn jevnt over har dagliglivet med hundene vært relativt uproblematisk.

Siden du nevner person så har jeg få problemer med å diskutere med deg. At det kan "gå kule varmt" for seg en dag er vanligvis glemt dagen etter :)

 

11 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nei det gjør jeg faktisk aldri, det ville kun vær i ytterste nødsfall.

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Skrevet
5 minutter siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor lage seg ett problem sier nå jeg. Hva er vitsen med å kjøre en kamp med hunder som er ukomfortable med tvangsbehandling når man fint kan få de til å være i ro og ha tillit til eier om man ikke tenker DU SKAL!! hele tiden??

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Avani skrev:

Hvorfor lage seg ett problem sier nå jeg. Hva er vitsen med å kjøre en kamp med hunder som er ukomfortable med tvangsbehandling når man fint kan få de til å være i ro og ha tillit til eier om man ikke tenker DU SKAL!! hele tiden??

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Skrevet
3 minutter siden, enna skrev:

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Det er helt riktig at det handler om tillit. Hvordan tror du man best oppnår det? Ved rolig og bestemt gjennomføre det som trengs? Eller ved å la hunden få slippe alt som er ubehagelig og den ikke har så lyst til?

  • Like 5
Skrevet

Ikke ved noen av delene. Man håndterer i små porsjoner og avslutter før hunden rekker å bli engstelig. Selvfølgelig er det fint å si belønningsordet/evt klikke og belønne mens hunden er rolig. men det trenger ikke være ett must.

Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

Ikke ved noen av delene. Man håndterer i små porsjoner og avslutter før hunden rekker å bli engstelig. Selvfølgelig er det fint å si belønningsordet/evt klikke og belønne mens hunden er rolig. men det trenger ikke være ett must.

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Skrevet
Akkurat nå, Avani skrev:

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Hva mener du med dette?  At vi som klipper klør under tvang markerer bare, sånn primært? De færreste "kjører på fra start", når man har litt erfaring med hund.
 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Skrevet
6 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Hunder er forskjellige de også. Jeg har hatt noen hunder gjennom årene. En del har jeg overtatt brukt. Noen av dem har ikke likt  å klippe klør. Noen har greidd å "komme over" uviljen mot det. Andre, som frk dachs-dronning, ikke. Det er mye enklere å lære inn toleranse for kloklipp fra valpestadiet av.
Det enkleste er alltid at hunden samarbeider og syns alt er ok. Men alle hunder er ikke med på alt, uansett hvor mye tid og tilnærming eier legger i det i forkant.
Det jeg syns er betenkelig er at en del hundefolk gjerne vil stemple andre som nærmest "umoralske" fordi de bruker tvang på prosedyrer som hunden MÅ gjennom. Det viktigste er at hunden får nødvendig stell og pleie. Normalt sammenskrudde hunder tåler fint å få klør klippet, eller bli dusjet, eller gjøre annet, under et tvisst press/tvang. De blir ikke ødelagt -de får ikke mindre tillit til eier.
Tillit læres ikke inn gjennom enkeltstående prosdyrer. Tillit er noe hunden får av å leve sammen med eier over tid, og erfare at verden sammen med eier er trygg og forutsigbar. Studier har vist at hunder som blir regelmessig, men forutsigbart, utsatt for ubehag (ev vold) har lavere stresshormoner enn hunder som blir utsatt for ubehag på en uforutsigbar måte. Vet hunden på forhånd at noe er ubehagelig, så "forbereder" den seg på det. Og tåler det bra.
 

Guest vivere
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Skrevet
Akkurat nå, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet
1 minutt siden, Emilie skrev:

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

Nettopp. Derfor skrev jeg andre løsninger - inntil "normalsituasjonen" var gjenopprettet. Mmmm, nei ikke like enkelt.

Skrevet
31 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Nå er heldigvis ikke tillit noe man behøver å trene på eller lære inn bevisst. Det er noe som oppstår gjennom samhandlig og samliv :) Ved at man er trygg og forutsigbar. Har grenser og krav.

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

Ja, omtrent sånn. 

43 minutter siden, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

15 minutter siden, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk. 

Det er forøvrig mye jeg ikke ser på som problem, men som folk har problemer med, bl.a. i CMs program. I det samme programmet som Simon er i, er det en liten hårete sak som ikke liker at mannen i huset tar på kona si, da blir den aggressiv. Det hadde ikke vært et problem her, for der hadde den lille hårete saken fått beskjed om at det er uakseptabelt at den oppførte seg sånn. Jeg veit om folk som ikke kan gå inn i enkelte rom eller sitte i sofaene sine, fordi bikkjene deres blir aggressive når de gjør det, jeg veit om bikkjer som blir helt krakilske og biter om seg når man prøver å stelle dem, eller bikkjer som ikke tåler at det er andre i nærheten/samme rommet som dem når de fores. Sånne problemer har jeg aldri hatt med noen av mine hunder, men jeg ser jo at det er et forholdsvis vanlig problem hos andre allikevel. Jeg kan tenke at jeg ikke fatter hvordan de har fått til å lage et sånt problem, og allikevel se at andre har disse problemene. At jeg ikke har hatt det problemet, betyr ikke at det ikke eksisterer andre steder. 

Guest vivere
Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, omtrent sånn. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk.

Det er jo fint. Nei jeg er ikke sarkastisk :)

Den ene gangen det skjedde hos meg var at jeg var uerfaren med ei guillotine-saks. Nerven ble halvveis klippet over og bikkja løp rundt med saksa fast i kloa. Men det ordnet seg det også.

Ellers er jeg enig med deg i det du skriver i innlegget ovenfor her bare så det er skrevet. :)

Skrevet
1 time siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Du har helt rett, det der er selvsagt. 

At du får "liker ikke kloklipp" til å bli helt rabiat om man prøver, får du nesten ta på egen kappe. Du må ikke legge aller verste betydning i alt, særlig ikke når vi prater om hunden du ikke engang har sett. 

Skrevet
2 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Så fint at denne videoen er en fasit man kan følge i forhold til kloklipp hos alle slags hunder. Det er godt alle er like :)

Skrevet

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her.

Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil.

______________

Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes.

Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...