Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest vivere
4 timer siden, Margrete skrev:

Hunden så dårlig ikke sant? Bør det ikke være opp til EIER av hund å sjekke ut slike ting når hun tauer hunden med til hvemsomhelst. Det er ingen andres ansvar enn eiers å vite om hunden er frisk.

Sånn i utgangspunktet er jeg enig med deg men samtidig er jeg litt uenig :) En gang jeg var på et seminar hos en "problemløser" ble jeg fortalt at hundeeiere med "problemhunder" som møtte til konsultasjon ble sendt til veterinær for utvidet helsesjekk og kontroll av ulike medisinske forhold som en "vanlig" veterinærsjekk (telling av øyne, ører og antall føtter osv) vanligvis ikke ville avslørt.

Akkurat det der med hund og blindhet er et litt sårt punkt her i heimen. Jeg husker Draco, en av tervene mine som i svært høy alder  gradvis ble blind og jeg merket absolutt ingen ting. At han ble mer "førertilknyttet" og litt mer forsiktig med noe redusert rørlighet og mindre "radius" tilskrev jeg alder. Draco hadde aldri vært syk så veterinærbesøkene var rimelig få, hvorfor dra til veterinær med en frisk hund liksom.

Draco fungerte fint i heimen og tuslet fint bak meg på turene våre. At han mens synet forverret seg alltid gikk bak og helst bare noen cm bak meg tilskrev jeg alder, han hadde jo alltid "sett som en ørn" så blindhet var ikke i tankene mine. Et år hadde vi laget et påbygg med ny veranda på baksiden av huset men ut døra der skulle ha ikke. Det hadde aldri vært dør der før så han tuslet rundt til forsiden av huset hvor hovedøra var, ut den åpne døra, ut på verandaen på forsiden og trynet ned på bakken hvor trappa skulle ha vært. Høyden til bakken var bare en halvmeter eller sånn deromkring så hunden skadet seg ikke på noen måte. Den påfølgende legesjekken avslørte et sterkt redusert syn på grensen til blindhet, noe som kanskje ikke ville blitt oppdaget hadde det ikke vært for at vi hadde fått ny veranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva som er selvsagt for andre.

De aller fleste på sonen har betydelig erfaring med hund. Å ta utgangspunkt i at sonens "innbyggere" er dumskaller i f t ulike sider av hundehold og treningsmetoder tror jeg er "ulurt" for å si det sånn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, vivere skrev:

Jeg har nok vært priviligert i f t de hundene jeg har hatt. Sånn i farta kommer jeg på en som fikk for mye Møllers inn med morsmelka, en som i en periode ikke var spesielt glad i kloklipp p g a min klønethet og en som mente seg mishandlet av veterinæren, men sånn jevnt over har dagliglivet med hundene vært relativt uproblematisk.

Siden du nevner person så har jeg få problemer med å diskutere med deg. At det kan "gå kule varmt" for seg en dag er vanligvis glemt dagen etter :)

 

11 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nei det gjør jeg faktisk aldri, det ville kun vær i ytterste nødsfall.

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Avani skrev:

Hvorfor lage seg ett problem sier nå jeg. Hva er vitsen med å kjøre en kamp med hunder som er ukomfortable med tvangsbehandling når man fint kan få de til å være i ro og ha tillit til eier om man ikke tenker DU SKAL!! hele tiden??

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Det er helt riktig at det handler om tillit. Hvordan tror du man best oppnår det? Ved rolig og bestemt gjennomføre det som trengs? Eller ved å la hunden få slippe alt som er ubehagelig og den ikke har så lyst til?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Ikke ved noen av delene. Man håndterer i små porsjoner og avslutter før hunden rekker å bli engstelig. Selvfølgelig er det fint å si belønningsordet/evt klikke og belønne mens hunden er rolig. men det trenger ikke være ett must.

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Hva mener du med dette?  At vi som klipper klør under tvang markerer bare, sånn primært? De færreste "kjører på fra start", når man har litt erfaring med hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Hunder er forskjellige de også. Jeg har hatt noen hunder gjennom årene. En del har jeg overtatt brukt. Noen av dem har ikke likt  å klippe klør. Noen har greidd å "komme over" uviljen mot det. Andre, som frk dachs-dronning, ikke. Det er mye enklere å lære inn toleranse for kloklipp fra valpestadiet av.
Det enkleste er alltid at hunden samarbeider og syns alt er ok. Men alle hunder er ikke med på alt, uansett hvor mye tid og tilnærming eier legger i det i forkant.
Det jeg syns er betenkelig er at en del hundefolk gjerne vil stemple andre som nærmest "umoralske" fordi de bruker tvang på prosedyrer som hunden MÅ gjennom. Det viktigste er at hunden får nødvendig stell og pleie. Normalt sammenskrudde hunder tåler fint å få klør klippet, eller bli dusjet, eller gjøre annet, under et tvisst press/tvang. De blir ikke ødelagt -de får ikke mindre tillit til eier.
Tillit læres ikke inn gjennom enkeltstående prosdyrer. Tillit er noe hunden får av å leve sammen med eier over tid, og erfare at verden sammen med eier er trygg og forutsigbar. Studier har vist at hunder som blir regelmessig, men forutsigbart, utsatt for ubehag (ev vold) har lavere stresshormoner enn hunder som blir utsatt for ubehag på en uforutsigbar måte. Vet hunden på forhånd at noe er ubehagelig, så "forbereder" den seg på det. Og tåler det bra.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 time siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 minutt siden, Emilie skrev:

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

Nettopp. Derfor skrev jeg andre løsninger - inntil "normalsituasjonen" var gjenopprettet. Mmmm, nei ikke like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Nå er heldigvis ikke tillit noe man behøver å trene på eller lære inn bevisst. Det er noe som oppstår gjennom samhandlig og samliv :) Ved at man er trygg og forutsigbar. Har grenser og krav.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

Ja, omtrent sånn. 

43 minutter siden, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

15 minutter siden, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk. 

Det er forøvrig mye jeg ikke ser på som problem, men som folk har problemer med, bl.a. i CMs program. I det samme programmet som Simon er i, er det en liten hårete sak som ikke liker at mannen i huset tar på kona si, da blir den aggressiv. Det hadde ikke vært et problem her, for der hadde den lille hårete saken fått beskjed om at det er uakseptabelt at den oppførte seg sånn. Jeg veit om folk som ikke kan gå inn i enkelte rom eller sitte i sofaene sine, fordi bikkjene deres blir aggressive når de gjør det, jeg veit om bikkjer som blir helt krakilske og biter om seg når man prøver å stelle dem, eller bikkjer som ikke tåler at det er andre i nærheten/samme rommet som dem når de fores. Sånne problemer har jeg aldri hatt med noen av mine hunder, men jeg ser jo at det er et forholdsvis vanlig problem hos andre allikevel. Jeg kan tenke at jeg ikke fatter hvordan de har fått til å lage et sånt problem, og allikevel se at andre har disse problemene. At jeg ikke har hatt det problemet, betyr ikke at det ikke eksisterer andre steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
7 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, omtrent sånn. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk.

Det er jo fint. Nei jeg er ikke sarkastisk :)

Den ene gangen det skjedde hos meg var at jeg var uerfaren med ei guillotine-saks. Nerven ble halvveis klippet over og bikkja løp rundt med saksa fast i kloa. Men det ordnet seg det også.

Ellers er jeg enig med deg i det du skriver i innlegget ovenfor her bare så det er skrevet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Du har helt rett, det der er selvsagt. 

At du får "liker ikke kloklipp" til å bli helt rabiat om man prøver, får du nesten ta på egen kappe. Du må ikke legge aller verste betydning i alt, særlig ikke når vi prater om hunden du ikke engang har sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Så fint at denne videoen er en fasit man kan følge i forhold til kloklipp hos alle slags hunder. Det er godt alle er like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her.

Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil.

______________

Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes.

Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...