Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest vivere
4 timer siden, Margrete skrev:

Hunden så dårlig ikke sant? Bør det ikke være opp til EIER av hund å sjekke ut slike ting når hun tauer hunden med til hvemsomhelst. Det er ingen andres ansvar enn eiers å vite om hunden er frisk.

Sånn i utgangspunktet er jeg enig med deg men samtidig er jeg litt uenig :) En gang jeg var på et seminar hos en "problemløser" ble jeg fortalt at hundeeiere med "problemhunder" som møtte til konsultasjon ble sendt til veterinær for utvidet helsesjekk og kontroll av ulike medisinske forhold som en "vanlig" veterinærsjekk (telling av øyne, ører og antall føtter osv) vanligvis ikke ville avslørt.

Akkurat det der med hund og blindhet er et litt sårt punkt her i heimen. Jeg husker Draco, en av tervene mine som i svært høy alder  gradvis ble blind og jeg merket absolutt ingen ting. At han ble mer "førertilknyttet" og litt mer forsiktig med noe redusert rørlighet og mindre "radius" tilskrev jeg alder. Draco hadde aldri vært syk så veterinærbesøkene var rimelig få, hvorfor dra til veterinær med en frisk hund liksom.

Draco fungerte fint i heimen og tuslet fint bak meg på turene våre. At han mens synet forverret seg alltid gikk bak og helst bare noen cm bak meg tilskrev jeg alder, han hadde jo alltid "sett som en ørn" så blindhet var ikke i tankene mine. Et år hadde vi laget et påbygg med ny veranda på baksiden av huset men ut døra der skulle ha ikke. Det hadde aldri vært dør der før så han tuslet rundt til forsiden av huset hvor hovedøra var, ut den åpne døra, ut på verandaen på forsiden og trynet ned på bakken hvor trappa skulle ha vært. Høyden til bakken var bare en halvmeter eller sånn deromkring så hunden skadet seg ikke på noen måte. Den påfølgende legesjekken avslørte et sterkt redusert syn på grensen til blindhet, noe som kanskje ikke ville blitt oppdaget hadde det ikke vært for at vi hadde fått ny veranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva som er selvsagt for andre.

De aller fleste på sonen har betydelig erfaring med hund. Å ta utgangspunkt i at sonens "innbyggere" er dumskaller i f t ulike sider av hundehold og treningsmetoder tror jeg er "ulurt" for å si det sånn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, vivere skrev:

Jeg har nok vært priviligert i f t de hundene jeg har hatt. Sånn i farta kommer jeg på en som fikk for mye Møllers inn med morsmelka, en som i en periode ikke var spesielt glad i kloklipp p g a min klønethet og en som mente seg mishandlet av veterinæren, men sånn jevnt over har dagliglivet med hundene vært relativt uproblematisk.

Siden du nevner person så har jeg få problemer med å diskutere med deg. At det kan "gå kule varmt" for seg en dag er vanligvis glemt dagen etter :)

 

11 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nei det gjør jeg faktisk aldri, det ville kun vær i ytterste nødsfall.

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Avani skrev:

Hvorfor lage seg ett problem sier nå jeg. Hva er vitsen med å kjøre en kamp med hunder som er ukomfortable med tvangsbehandling når man fint kan få de til å være i ro og ha tillit til eier om man ikke tenker DU SKAL!! hele tiden??

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Det er helt riktig at det handler om tillit. Hvordan tror du man best oppnår det? Ved rolig og bestemt gjennomføre det som trengs? Eller ved å la hunden få slippe alt som er ubehagelig og den ikke har så lyst til?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Ikke ved noen av delene. Man håndterer i små porsjoner og avslutter før hunden rekker å bli engstelig. Selvfølgelig er det fint å si belønningsordet/evt klikke og belønne mens hunden er rolig. men det trenger ikke være ett must.

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Hva mener du med dette?  At vi som klipper klør under tvang markerer bare, sånn primært? De færreste "kjører på fra start", når man har litt erfaring med hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Hunder er forskjellige de også. Jeg har hatt noen hunder gjennom årene. En del har jeg overtatt brukt. Noen av dem har ikke likt  å klippe klør. Noen har greidd å "komme over" uviljen mot det. Andre, som frk dachs-dronning, ikke. Det er mye enklere å lære inn toleranse for kloklipp fra valpestadiet av.
Det enkleste er alltid at hunden samarbeider og syns alt er ok. Men alle hunder er ikke med på alt, uansett hvor mye tid og tilnærming eier legger i det i forkant.
Det jeg syns er betenkelig er at en del hundefolk gjerne vil stemple andre som nærmest "umoralske" fordi de bruker tvang på prosedyrer som hunden MÅ gjennom. Det viktigste er at hunden får nødvendig stell og pleie. Normalt sammenskrudde hunder tåler fint å få klør klippet, eller bli dusjet, eller gjøre annet, under et tvisst press/tvang. De blir ikke ødelagt -de får ikke mindre tillit til eier.
Tillit læres ikke inn gjennom enkeltstående prosdyrer. Tillit er noe hunden får av å leve sammen med eier over tid, og erfare at verden sammen med eier er trygg og forutsigbar. Studier har vist at hunder som blir regelmessig, men forutsigbart, utsatt for ubehag (ev vold) har lavere stresshormoner enn hunder som blir utsatt for ubehag på en uforutsigbar måte. Vet hunden på forhånd at noe er ubehagelig, så "forbereder" den seg på det. Og tåler det bra.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 time siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 minutt siden, Emilie skrev:

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

Nettopp. Derfor skrev jeg andre løsninger - inntil "normalsituasjonen" var gjenopprettet. Mmmm, nei ikke like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Nå er heldigvis ikke tillit noe man behøver å trene på eller lære inn bevisst. Det er noe som oppstår gjennom samhandlig og samliv :) Ved at man er trygg og forutsigbar. Har grenser og krav.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

Ja, omtrent sånn. 

43 minutter siden, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

15 minutter siden, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk. 

Det er forøvrig mye jeg ikke ser på som problem, men som folk har problemer med, bl.a. i CMs program. I det samme programmet som Simon er i, er det en liten hårete sak som ikke liker at mannen i huset tar på kona si, da blir den aggressiv. Det hadde ikke vært et problem her, for der hadde den lille hårete saken fått beskjed om at det er uakseptabelt at den oppførte seg sånn. Jeg veit om folk som ikke kan gå inn i enkelte rom eller sitte i sofaene sine, fordi bikkjene deres blir aggressive når de gjør det, jeg veit om bikkjer som blir helt krakilske og biter om seg når man prøver å stelle dem, eller bikkjer som ikke tåler at det er andre i nærheten/samme rommet som dem når de fores. Sånne problemer har jeg aldri hatt med noen av mine hunder, men jeg ser jo at det er et forholdsvis vanlig problem hos andre allikevel. Jeg kan tenke at jeg ikke fatter hvordan de har fått til å lage et sånt problem, og allikevel se at andre har disse problemene. At jeg ikke har hatt det problemet, betyr ikke at det ikke eksisterer andre steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
7 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, omtrent sånn. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk.

Det er jo fint. Nei jeg er ikke sarkastisk :)

Den ene gangen det skjedde hos meg var at jeg var uerfaren med ei guillotine-saks. Nerven ble halvveis klippet over og bikkja løp rundt med saksa fast i kloa. Men det ordnet seg det også.

Ellers er jeg enig med deg i det du skriver i innlegget ovenfor her bare så det er skrevet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Du har helt rett, det der er selvsagt. 

At du får "liker ikke kloklipp" til å bli helt rabiat om man prøver, får du nesten ta på egen kappe. Du må ikke legge aller verste betydning i alt, særlig ikke når vi prater om hunden du ikke engang har sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Så fint at denne videoen er en fasit man kan følge i forhold til kloklipp hos alle slags hunder. Det er godt alle er like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her.

Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil.

______________

Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes.

Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...