Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Recommended Posts

Skrevet
47 minutter siden, Helianthus skrev:

Dette blir en digresjon, men jeg klarer ikke å la være å skrive om dette, for det er så spennende! Sannsynligvis har det foregått mer sånn som @Kaja skriver, at hunden har domestisert seg selv, og hund og menneske har på en måte utviklet seg sammen. Det er først de siste par hundre årene hunder har blitt avlet bevisst på. Sannsynligvis stammer heller ikke hund fra ulven, men deler samme opphav. Jeg anbefaler Dogs (A startling new.. ) av Lorna og Raymond Coppinger og How Dogs Work av Coppinger og Feinstein. Det foregår også mye forskning innen kognitiv etologi, som virkelig har endret/kommer til å endre vårt syn på hunder.

Man kan vel til en viss grad trekke paralleller mellom måten hunder oppfører seg mot hverandre og mot mennesker, men det er jo også mest nærliggende at hunder ser på mennesker som noe helt annet enn en hund (ellers hadde vi ligget tynt an, for vi er ikke på langt nær så observante og respektfulle overfor hunder som de er overfor hverandre).

Bra skrevet :) Jeg ser at det er mer å lese om hund og hvordan den kom i menneskets eie og tjeneste :)

  • Like 1
  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
Skrevet
16 minutter siden, Avani skrev:

Jeg tror jeg henger med nå...men likevel ikke. At noen hunder har mer ressursforsvar enn andre ser jeg ikke på som noe annet enn naturlig hundeadferd. Og at det ofte er på en måte påført fra oss mennesker. Fordi vi skal demonstrere ett eller annet.
De fleste valper leveres med ressursforsvar på mat fordi det har de måttet utvikle i valpekassa. Når vi overtar valpen trur jeg mange fortsetter å trene valpen på å forsvare sin ressurs.

I motsetning til @Pringlen som - slik jeg oppfatter det - mener at hunder med matforsvar/ressursforsvar er "ute av water" mener jeg at matforsvar må sees i tilknytning til jaktatferd - altså som en del av instinktet for å overleve. De fleste tamhunder har idag ikke behov for å jakte - i hvert fall ikke alle deler av jaktsekvensen - men alle har et nedarvet instinkt for å spise for å overleve. Forsvar av mat er en naturlig del av dette. Hos noen hunder er instinktet/atferden mer framtredende enn hos andre og så blir det opp til menneskene å regulere oppførselen til hunden ved matskåla og ellers.

Skrevet
34 minutter siden, vivere skrev:

I motsetning til @Pringlen som - slik jeg oppfatter det - mener at hunder med matforsvar/ressursforsvar er "ute av water" mener jeg at matforsvar må sees i tilknytning til jaktatferd - altså som en del av instinktet for å overleve. De fleste tamhunder har idag ikke behov for å jakte - i hvert fall ikke alle deler av jaktsekvensen - men alle har et nedarvet instinkt for å spise for å overleve. Forsvar av mat er en naturlig del av dette. Hos noen hunder er instinktet/atferden mer framtredende enn hos andre og så blir det opp til menneskene å regulere oppførselen til hunden ved matskåla og ellers.

Selvsagt har det med arv å gjøre (og ikke slemme eiere, som enkelte har fått for seg) Men i motsetning til jaktlyst og byttebevissthet, så er ressursforsvar ovenfor mennesker en uønsket adferd. På samme måte som vi ikke ønsker å avle fram redde, nervøse, lydberørte osv hunder. Hunder med uønskede adferder, er feil skrudd sammen i min bok. Det er ikke deres feil, det er vi som har avlet fram en feilvare. Forklar ellers de tydelige forskjellene som finnes mellom raser og linjer :)

  • Like 5
Guest vivere
Skrevet
2 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt har det med arv å gjøre (og ikke slemme eiere, som enkelte har fått for seg) Men i motsetning til jaktlyst og byttebevissthet, så er ressursforsvar ovenfor mennesker en uønsket adferd. På samme måte som vi ikke ønsker å avle fram redde, nervøse, lydberørte osv hunder. Hunder med uønskede adferder, er feil skrudd sammen i min bok. Det er ikke deres feil, det er vi som har avlet fram en feilvare. Forklar ellers de tydelige forskjellene som finnes mellom raser og linjer :)

Jaktinstinkt og resursforsvar er naturlige atferder hos hunder. Sånn sett er alle hunder skrudd feil sammen skulle man fulgt din tankerekke om hva som er riktig og feil hos hunder. At man tidvis kunne ønske litt mer av det ene og litt mindre av det andre er en annen sak. Poenget er - slik jeg ser det - på hvilken måte man regulerer atferden. Pat Schaap skrev i sin tid en artikkel om 7 regler for valpeoppdragelse som senere er omformet til 12 regler for valpeoppdragelse for å legge ansvaret for sosialisering av valper både på oppdretter og eier og som skulle videreføres av eieren i valpens nye hjem. Jeg tror at stort sett alle fagfolk ikke anbefaler nakkeristing eller tilsvarende metoder for å avlære ressursforsvar. Men her som ellers i livet er jeg åpen for at jeg tar feil.

Skrevet
14 timer siden, Pringlen skrev:

Tja, skal du overføre det der til menneskelige forhold, så må det jo bli at det setter seg en person ved siden av deg når du spiser. Kanskje litt tett inntill, og glaner litt på maten din. Hvis du friker ut, og stikker personen med gaffelen din, så er du vel litt over middels gal? Ikke tilregnelig, i hvertfall. Akkurat som denne bikkja..

Hvis du ber personen trekke seg unna, og han bare trykker seg mer og mer innpå deg? Du truer til slutt med å klappe til ham, og han provoserer deg enda mer ? Noen vil nok reise seg og gå, andre vil, hvis de blir redde og frustrerte nok, klappe til ham. Selv hadde jeg vel tømt tallerkenene i hodet på ham.

 

  • Like 2
Skrevet
59 minutter siden, vivere skrev:

Jaktinstinkt og resursforsvar er naturlige atferder hos hunder. Sånn sett er alle hunder skrudd feil sammen skulle man fulgt din tankerekke om hva som er riktig og feil hos hunder. At man tidvis kunne ønske litt mer av det ene og litt mindre av det andre er en annen sak. Poenget er - slik jeg ser det - på hvilken måte man regulerer atferden. Pat Schaap skrev i sin tid en artikkel om 7 regler for valpeoppdragelse som senere er omformet til 12 regler for valpeoppdragelse for å legge ansvaret for sosialisering av valper både på oppdretter og eier og som skulle videreføres av eieren i valpens nye hjem. Jeg tror at stort sett alle fagfolk ikke anbefaler nakkeristing eller tilsvarende metoder for å avlære ressursforsvar. Men her som ellers i livet er jeg åpen for at jeg tar feil.

Hvis adferden er avlet vekk, så trenger man heller ikke regulere den :)

Skrevet
14 timer siden, Schæferblanding skrev:

Den får rett i at mennesker vil ta maten dens.

Med belønningsbaserte metoder endrer man sinnstilstanden til hunden ikke bare adferden, hvis det blir gjort riktig. Det man gjør med straff er å plukke vekk adferder, slik at hunden ikke viser dem, men følelsene som utløste dem er der fortsatt, og adferden kan fortsatt komme ut i situasjoner der den som nekter hunden å vise adferd ikke er der.

Om man legger godbiter i skåla hver gang man nærmer seg, vil hunden begynne å føle forventning istedenfor stress og har da mindre grunn til å reagere, mens når man straffer vil hunden alltid føle stresset selv om adferden blir endret.

Men det betyr ikke at resursforsvar blir borte om det blir borte med èn person i èn situasjon, det må generaliseres til flere personer og til flere situasjoner selvsagt. Målet er uansett å endre følelsen som fører til adferden, ikke bare adferden i seg selv.

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

6 timer siden, Avani skrev:

Det blir som de som er veldig redd for eiendelene sine det, de kjøper låser i dyre dommer og tyverisikrer i alle bauger og kanter, fordi de er redd for å bli frastjålet sine dyrebare eiendeler. Blir det da innbrudd i så får de på en måte bekreftet at det var riktig å tyverisikre...ikke sant? 
Så har du de som ikke finnes redd for det og som kan finne på å reise fra huset sitt ulåst. 

Nei, det blir ikke sånn. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Emilie skrev:

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

Nei, det blir ikke sånn. 

Jo

Skrevet
6 timer siden, Kaja skrev:

Dere snakker veldig mye om hva som er naturlig for hunder i mellom seg. Men nå er det en gang sånn at hunder har bodd med oss i tusenvis av år, og all forskning tyder på at hunder leser oss slik som vi leser hverandre. Ikke sånn som hund leser hund, men hund leser menneske. 
Så å tenke hvordan hunder oppfører seg mot hverandre blir litt feil, da hunder har over tusenvis av år lært seg å leve hund+menneske. 

For å dra en paralell. Jeg har to hunder, den ene kan forsvare maten sin (knurre) til den andre dersom han kommer for nærme når hun spiser, eller har tyggebein. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne når hun spiser. Dette er en hund jeg har brekt opp kjeften på flere ganger (altså, i manges øyne noe som burde gjort henne aggressiv ovenfor meg), da hun har spist giftige ting (hvit fluesopp etc). Allikevel kan jeg alltid ta fra henne mat, om det er nødvendig. Jeg kan kose på henne mens hun spiser tyggebein (hun vil selv ligge på fanget å spise) osv. 
Atlså, det er en vesentlig forskjell på hvordan jeg behandles og hvordan andre hunder behandles. 

:) Og der er forskjell på hvordan en hund behandler ulike andre hunder også. Min dachs blir sint om andre hunder kommer for nær maten hennes, eller prøver å ta godbiter hun har sett seg ut (vi tobente kan gjøre hva vi vil uten at hun reagerer overhodet). Men når springerfrøkna på 1,5 år kommer og stikker snuten nedi skåla hennes, så er det greit... Hvis setteren prøvde på det samme ble det slosskamp.

Av alle de tosifrede antall hundene jeg har hatt gjennom livet har jeg kun hatt EN som jeg mener hadde et ressursforsvar som nok var nedarvet, og i mine øyne uhensiktsmessig (evolusjonsmessig - man biter ikke den hånden som før en). Han knurra om noen bare var i nærheten når han spiste, allerede i alder av 4 mnd. Som klikketro pølsetante så gjorde jeg det jeg burde: jeg gav og gav og tok aldri, og fikk etterhvert lov å ha hånda som gav nedi skåla mens han spiste. Det ble generalisert til alle ungene, og naboungene osv.
Likevel - da han var noen år gammel dukka dette plutselig, av intet, opp igjen. INGEN hadde noengang tatt noe som helst. ALLE hadde bare gitt og tilført goder. Men så kom han på at han ikke likte at yngste datteren min var i samme rom som han når han hadde en leke, et tyggebein eller mat. Og ble virkelig aggressiv, selv om hun virkelig ALDRI NOENGANG hadde tatt noe som helst fra han (hun var aldri alene med hundene, så jeg hadde full kontroll - ingen grunn til å spekulere i noe annet). Og bare hun var i samme rom kunne han finne på å knurre- fra magen- når han så henne.
Et eksempel på at dette er genetikk, i stor grad. Følger mer med enkelte linjer og enkelte raser.

At hunder markerer ønske om avstand i spisesituasjon ovenfor hverandre er helt normalt. At de skal knurre til og bite etter den som gir dem maten, eller et menneske som er i nærheten , er ikke normalt. Og det betyr heller ikke at det er påført av mennesker. Som regel. Det KAN være det. EV forsterket. Men oftest er dette ren genetikk. Mener jeg utfra den kunnskapen og erfaringen jeg har.
Men greit for oppdrettere spesielt å kunne gi skylden til noen. 

Skrevet
13 minutter siden, Avani skrev:

Jo

Omg! Ser du ikke hvorfor en familie med et usunt nevrotisk forhold til materialistiske saker, ikke helt kan sammenlignes med en bikkje som har fått det for seg at folk som kommer i nærheten av matfatet dens skal dø? Annet enn at begge parter kanskje trenger hjelp.

Guest vivere
Skrevet
48 minutter siden, enna skrev:

Av alle de tosifrede antall hundene jeg har hatt gjennom livet har jeg kun hatt EN som jeg mener hadde et ressursforsvar som nok var nedarvet, og i mine øyne uhensiktsmessig (evolusjonsmessig - man biter ikke den hånden som før en). Han knurra om noen bare var i nærheten når han spiste, allerede i alder av 4 mnd. Som klikketro pølsetante så gjorde jeg det jeg burde: jeg gav og gav og tok aldri, og fikk etterhvert lov å ha hånda som gav nedi skåla mens han spiste. Det ble generalisert til alle ungene, og naboungene osv.

At det finns hunder som kan utvikle agressiv eller annen uønsket atferd som vi oppfatter som "ut av det blå" har jeg tro på. Frykt, skuddberørthet osv. Men jeg tror at slik overdreven atferd er det de færreste som får. Man kan vel neppe relatere det til positiv trening at hunder utvikler slikt, for dersom det var slik vil jeg tro at det går mange "monstre" rundt i de 1000 hjem.

Skrevet
7 hours ago, Kaja said:

Dere snakker veldig mye om hva som er naturlig for hunder i mellom seg. Men nå er det en gang sånn at hunder har bodd med oss i tusenvis av år, og all forskning tyder på at hunder leser oss slik som vi leser hverandre. Ikke sånn som hund leser hund, men hund leser menneske. 
Så å tenke hvordan hunder oppfører seg mot hverandre blir litt feil, da hunder har over tusenvis av år lært seg å leve hund+menneske. 

Men leser vi hunden?

Skrevet
1 hour ago, Emilie said:

Ja, og det går an å gjøre begge deler. Det går an å straffe hunden når den oppfører seg rævva OG det går an å belønne den når den gjør det bra. Det trenger ikke å være en enveiskjørt greie. 

Ja det kan man, og i de aller fleste tilfeller går det bra. Med den gjengse familiehunden går det ofte bra. Det er gjerne når man har en hund som tar igjen, eller en hund som blir nervøs og redd av straff (ofte omplasseringshunder), at man blir tvunget til å gå mere over til belønning og det å endre følelser. Det er ikke "bare" belønning man bruker, man går systematisk til verks for å virkelig endre følelsene på et dypere plan. Har man en hund som er usikker, følelsesmessig skadet, mishandlet etc, så slipper man rett og slett ikke unna med så mye straff, man kan lett få en angstbiter, og dette er ofte grunnen til at trenere snur til positive metoder, de har straffet hunden sin og ting har bare blitt verre så de må skifte metode radikalt.

Skrevet

 

Sophia Yin jobber med aggresjon. Dette er klassisk mot-betining, man endrer den underliggende følelsen som forårsaker adferden (fant ikke en med resursforsvar):

 

Skrevet

Minner om at dobbeltposting ikke er lov, dersom man ønsker kan man redigere sitt eget innlegg. Vil man sitere flere kan man bruke multisiteringsfunksjonen. 

Moderator Kaja

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, vivere skrev:

At det finns hunder som kan utvikle agressiv eller annen uønsket atferd som vi oppfatter som "ut av det blå" har jeg tro på. Frykt, skuddberørthet osv. Men jeg tror at slik overdreven atferd er det de færreste som får. Man kan vel neppe relatere det til positiv trening at hunder utvikler slikt, for dersom det var slik vil jeg tro at det går mange "monstre" rundt i de 1000 hjem.

Jeg relaterer da det ikke til positiv trening. Mitt poeng var at til tross for at hunden ble positivt trent, og aldri utsatt for aversjon eller straff av noe slag, så dukka det opp igjen.
Og det kom tidlig, uten forutgående "erfaringer" av negativ art.
Så derfor; Genetikk har mye med dette å gjøre.

Jeg driver forøvrig ikke med straffebasert trening. Og har ikke noe "imot" positiv trening.
Mulig jeg nyanserer mer enn mange andre og at poengene mine derfor ikke er klare i dagen. Jeg liker ikke polarisering.

Guest vivere
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Jeg relaterer da det ikke til positiv trening. Mitt poeng var at til tross for at hunden ble positivt trent, og aldri utsatt for aversjon eller straff av noe slag, så dukka det opp igjen.
Og det kom tidlig, uten forutgående "erfaringer" av negativ art.
Så derfor; Genetikk har mye med dette å gjøre.

Jeg driver forøvrig ikke med straffebasert trening. Og har ikke noe "imot" positiv trening.
Mulig jeg nyanserer mer enn mange andre og at poengene mine derfor ikke er klare i dagen. Jeg liker ikke polarisering.

Klønete formulert av meg. Beklager det :) 

Skrevet
5 timer siden, enna skrev:

:) 

At hunder markerer ønske om avstand i spisesituasjon ovenfor hverandre er helt normalt. At de skal knurre til og bite etter den som gir dem maten, eller et menneske som er i nærheten , er ikke normalt. Og det betyr heller ikke at det er påført av mennesker. Som regel. Det KAN være det. EV forsterket. Men oftest er dette ren genetikk. Mener jeg utfra den kunnskapen og erfaringen jeg har.
Men greit for oppdrettere spesielt å kunne gi skylden til noen. 

Enig med deg i dette.  Etter å ha hatt veldig mange hunder og mange raser siden begynnelsen på - 80 tallet hadde jeg aldri opplevd antydning til noe mataggresjon før for 7 år siden på en hund.  Kjøpte 2 valper samtidig fra samme oppdretter men av to forskjellige foreldrepar. De kom altså fra samme miljø, og de kom til et likt miljø. Jeg driver aldri å tar fra valper mat, eller på annet vis kløner til dette.  Men jeg oppdaget ganske kjapt at den ene hunden vokte maten sin i forhold til oss.  Lot som ingen ting, og gjorde ingen ting ut av det, og det avtok sakte men sikkert. Hunden lærte vel etter hvert at menensker ikke utgjorde noen trussel da vi her i huset ikke har for vane å spise hundenes mat :) Men fremdeles kan jeg se at det ligger "noe" der i forbindelse med foring.  Åpenbart genetisk.

  • Like 5
Skrevet

Hva er normal og unormal adferd? Hos hunder kaller vi det gjerne dårlig mentalitet og adferdsproblematikk, hos mennesker kaller vi det psykiske lidelser. Så og si ALL unormal adferd stammer fra det vi anser som normale -og i noen tilfeller livsviktige- trekk. Det er viktig for vår overlevelse å kjenne frykt, men mange lever i dag som fanger av sin egen angst. For hunder gjelder det samme. Ressursforsvar er helt naturlig som jeg vil påstå at absolutt alle hunder har i seg, men når vi bruker ordet så snakker vi om overdrevent ressursforsvar. Og det ER et problem, akkurat som andre trekk blir problematiske når de faller et godt stykke utenfor normalen.

Når det gjelder at hunder aldri ville hatt sånn problematisk adferd dersom de var ville, så er jeg enig i at det ville eksistert i mye mindre grad. Ikke fordi det er vi som skaper problemene, men fordi vi verner de svake. Vi stikker kjepper i hjulene for "survival of the fittest."

  • Like 9
Skrevet

Sånn er det når treningen skal foregå below threshold, da er målet hele tiden å jobbe på et nivå hvor hunden IKKE viser noen reaksjon i form av redsel eller aggresjon. Det blir dårlig TV av sånt, men er en veldig god måte å jobbe på.

"The definition of “threshold” is the point where a stimulus is at a strong enough intensity to cause a reaction. A threshold is analyzed in all kinds of animals (including humans) who may be showing fear, anxiety, aggression, or other strong emotional reactions towards a certain object, animal, or place. Psycholgists who treat phobias know that in order to treat it correctly, the patient needs to be UNDER threshold. This same concept is applied in dog training. It is important to know a dog’s threshold for a certain stimulus for effective training." http://www.thecrossovertrainer.com/what-is-a-threshold/

  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Sofie & Aska said:

Tenkte du at den videoen var aktuell i forhold til mataggressivitet? Eller?

Ja jeg tenkte det.

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...