Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som napper og biter


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hei dere. Kunne trengt noen innspill. Noen som har vært i samme dilemma?

Hunden vår. En malamute hann på 7,5 mnd. Han har begynnt å hoppe opp å bite i meg eller i båndet når vi er på kurs. Dette skjer bare på kurs. Om det er ringtrening eller lydighetskurset vi går på. Jeg sier nei, gå ned osv og snur ryggen til for å avvise/ignorere ham. Da hopper han gjerne å biter meg i ryggen å så gir han seg etterpå. Men det tar ikke lang tid før han begynner igjen. Prøver alt jeg kan å unngå at han treffer meg fordi det gjør himla vondt. Etter ei trening har jeg ørten blåmerker. Jeg får han til å slutte der og da men så begynner han igjen med en gang nesten. Å så biter han i båndet. Dette er også noe han har begynt med nylig og mest på kurs. Han kan dog finne på å gjøre dette på tur og. I går prøvde jeg å avlede han hver gang han tok tak i båndet på utstillingstrening med å si "ligg". Da slapp han å la seg ned. Men det tar ikke lang tid før det er på'n igjen.

har dere noen tips til hva jeg kan gjøre? Hvordan håndtere dette for å få en slutt.

er så sykt frustrerende og ihvertfall om han begynner slik på utstillinga om 2 uker. Da har jeg jo ikke tjukk jakke på meg en gang. 

Min tolkning av dette er kanskje at han blir frustrert på trening? Evt kjeder seg. 

Tenker å spørre kursleder om hjelp men kanskje dere også har gode råd? :)

 

Pøbel!

20160228_111022.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet :D
Det er litt sånn typisk drittungeadferd, og de får jo respons på det og da er det morsomt *ler*. Jeg synes det høres ut som om du håndterer det ganske riktig, selv om du kanskje ikke føler at det har noen effekt. Det er gjerne en periode man må gjennom. 

Da min hannhund var omtrent på den alderen hadde han det ofte sånn morsomt med meg i ringen på valpeshow.... Du kan tro det var bra kult å løpe i gruppefinlaer med en hund hengende i skuldra liksom :lol:. Det gikk nå bra like vel, og det varte ikke så lenge heldigvis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste malamute var sånn. Det som funka på henne var å rett og slett korte inn båndet, og holde henne i halsbåndet til hu roa seg. Hun stritt imot og prøvde å bite i armene mine, men jeg holdt bare fast og ba hu roe seg. Det tok lang tid før hun kutta ut helt, men hun ble fort mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis får han utløp for frustrasjonen over å ikke få herje bajas med de andre hundene ved å herje med deg. 

Si rolig nei og tråkk på båndet så han ikke får hoppet,  og vent til han roer seg før du slipper opp. 

Gjenta ved behov,  det går fort over når han ikke lengre har muligheten.  Det kan være fryktelig selvforstekende for unge frustrerte hunder :)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Høres egentlig ut som vi er på rett spor og vi bare må fortsette. Han har aldri gjort slik med min mann men så er det heller ikke han så går kurs med han. Men tror det stemmer som du sier @Mud, at han tar ut frustrasjonen over ikke å få leke med de andre. Tekk for gode innspill☺ skal prøve å ta tak i halsbåndet neste gang evt trå på båndet. Er vel noenlunde det samme som når jeg holder han i kort bånd unna men alt er verdt et forsøk så håper jeg det går over etterhvert☺ tror han er i slekt med hare eller kenguru ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også å trå på båndet, da får de ikke hoppet eller gjort så mye (om det er kort nok) også bare venter man og gjentar. Det er antagelig litt frustrasjon/koker litt fordi situasjonen er litt vanskelig for han eller han har andre utfordringer nå(pubertet) og det finnes nok ingen quick fix på sånt, men det at du stopper det så raskt som mulig og jobber med det nå vil du garantert ha igjen for senere :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt en kombo av å tråkke på lina til han roer seg og å nappe i lenka (jaja, jeg vet jeg er fæl og påfører nakkeskader og burde aldri hatt hund...) mens jeg sier strengt NEI. Om en ikke har funket, så har den andre funket, alt ettersom hvor full av jævelskap han er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg korter inn båndet, og sier strengt og bestemt NEI. Når hun beit eller hoppet på meg snudde jeg meg vekk og ignorerte. Det tok sin tid før hun gav seg med det tullet, og hvis det kokte såpass i kålen at det var umulig å nå gjennom,hendte det jeg måtte bli meget tydelig om at nå kutter du ut.

Det var ikke så morsomt i lengden når hun ikke fikk oppmerksomhet eller noe særlig respons utover beskjed om å kutte ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste har drevet og hoppet på meg og bitt i armen på tur. Jeg prøvde først pedagogisk tilnærming, men det eneste som faktisk funket var å ta tak i halsbåndet og sette henne ned på bakken og holde henne der til hun roet seg ned. Sa nei med rolig stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor heter Pøbel det han heter - Pøbel! :lol:

5032401481_75a4b64829_z.jpg

5032401975_50e62e5cc3_z.jpg

Med Pøbel som valp kunne man våkne opp midt på natten av valpetenner i tærne og i nesa. Det som funket for min del var en tydelig streng tone og ignorering med kroppsspråk som sier at dette er ikke akseptabel atferd. Inne da han begynte å bølle ble han bundet fast i en dør til han ga seg. Bit tenna sammen, hehe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært på kurs og jeg ba om råd og tips. Fikk først beskjed om å holde rundt ham til han slutta og var rolig. Nytta ikke. Begynnte bare på an igjen. Når hun så hvor håpløst det var viste hun meg en metode. Den funka gull. Nemlig enkelt å greit å si tydelig nei og holde godbiten bak ryggen. Da roa han seg kjapt og da fikk han belønning. Så får vi prøve dette og være konsekvente. Ikke et eneste blåmerke i dag etter treninga gitt?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering ?

I dag har vi vært på kursdag 3. I starten hoppa han å prøvde å nappe i ansiktet. Instruktøren tok pss til sides og vi jobba litt med å få han til å høre etter. Etter en loten stund løsna det og hunden jobba kjempebra hele tiden etterpå. Utrolog kjekt. Ingen blåmerker etter kurset i dag☺ nå håper jeg dette blir bedre og bedre så blir det så bra??? happy ☺

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg må bare syte og klage. Dette ser virkelog ikke ut til å ta slutt. Men værre og værre selv om jeg er enormt konsekvent og bruker samme metode.

På utstillingstreninga er det helt j*****. Sliter med å holde tålmodigheten for kjenner jeg blir så frustrert. Åsså er det helt sinnsykt vondt. 

Vurderer å kutte ut hele utstillingstreninga men synes dette har vært så fin trening for samspillet og det å lære å oppføre seg i nærheten av andre hunder.

Mer tips? :/ polstre armene skikkelig? Hvor får jeg tak i slik de bruker på armene i politiet ed trening av hunder? ?

Nei jeg vet ikke. Virkelig frustrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne uvaner sitter ofte dypt, og det kan ta tid før de forsvinner. Særlig i den alderen der! Tror nok det bare er å smøre seg med tålmodighet å fortsette med de metodene du har brukt. Bare vær konsekvent hele tiden så bli det nok bedre etter hvert. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan får han muligheten?

Jobb med å lese kroppsspråket hans. Ta ofte pause, og ta pause FØR han blir for het. Drit i hva de andre gjør.

Hvis du ikke ser når han begynner å bli for giret, ta pause før du tror det er for lenge.

NÅR han girer seg opp, vær kjapp og ta ham ut og bort fra de andre, i kort bånd. Stå på båndet eller bind ham og stå utenfor rekkevidde. Tren rolige øvelser som dekk og kontakt. Det kan du forøvrig trene en del uansett, i stedet for løpingen som det gjerne blir mye av på utstillingstreningen.

Og ja, som det sies over her, det vil ta tid, så tålmodighet og konsekvent håndtering er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, simira skrev:

Men hvordan får han muligheten?

Jobb med å lese kroppsspråket hans. Ta ofte pause, og ta pause FØR han blir for het. Drit i hva de andre gjør.

Hvis du ikke ser når han begynner å bli for giret, ta pause før du tror det er for lenge.

NÅR han girer seg opp, vær kjapp og ta ham ut og bort fra de andre, i kort bånd. Stå på båndet eller bind ham og stå utenfor rekkevidde. Tren rolige øvelser som dekk og kontakt. Det kan du forøvrig trene en del uansett, i stedet for løpingen som det gjerne blir mye av på utstillingstreningen.

Og ja, som det sies over her, det vil ta tid, så tålmodighet og konsekvent håndtering er viktig.

Han begynner med en gang vi starter. Vi tar pauser ofte men med en gang vi begynner igjen så er det på an igjen. Jeg holder rundt han til han er rolig så slipper jeg han så er det på an igjen. Prøvd å løpe videre å fokusere på ros. Hjelper innimellom. 

Når vi jobber med kontakt og sitt/ligg for å avlede. Hører på dette i starten før han geller vil hoppe og nappe. Jeg stopper han men 2 sekund så er det på an igjen. Men bør jeg burde droppe utstillingstreninga da? Eller? For det er jo under løpinga dette skjer helst. Alt annet funker jo relativt greit. Vi trener jo jevnt over mye på kontakt og ligg/sitt/stå, også på utstillingstreningene mens kurslederen ser på de andre.

Edit: skal prøve å trekke han bort fra di andre og stå på båndet /binde han til han gir seg. Prøve neste gang ? vi har til nå bare stått der vi er/ prøvd å springe videre for å se om han kutta ut da. *ta på rustning* ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, jma skrev:

Sånne uvaner sitter ofte dypt, og det kan ta tid før de forsvinner. Særlig i den alderen der! Tror nok det bare er å smøre seg med tålmodighet å fortsette med de metodene du har brukt. Bare vær konsekvent hele tiden så bli det nok bedre etter hvert. :) 

Takk. Ja vi må nok bare det?

17 minutter siden, Schæferblanding skrev:

Kanskje dette kan funke om du kan belønne "stå med alle fire beina på bakken" istedenfor sitt (siden du trener utstillingstrening tenker jeg).
https://www.youtube.com/watch?v=Z2vZusiOzJg

Takk for tips. Muligens prøve dette. Probleme er at han er jo så diger at vanskelig å late som ingenting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg ikke startet med å løpe i det hele tatt. Og ikke løpe så lenge du tror han kommer til å begynne. Jeg tror selve utstillingstreninga er et veldig bra sted for dere å trene, men dere trenger kanskje ikke å jogge i ring sammen med de andre i en periode.

Start med ro og kontakt. Når han er rolig, begynn å gå i rolig tempo på avstand fra de andre. Om det går fint, og han greier å ha kontakt kan du prøve å øke tempoet litt, til rask marsj. Ellers går du i rolig tempo en liten stund, før du tar pause igjen. Aldri øk tempoet hvis du tror han vil begynne å hoppe og glefse, da senker du heller tempoet eller tar pause.

Jeg ville også vurdert å bruke hele treninga til å bare trene ro. Se på de andre, belønn ro og kontakt.

Hvis dere trener alene, er han likedan da? Hvis ikke ville jeg trent på selve løpinga alene, separat, og trent mer på ro og rolig gange på utstillingstreninga med de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Da ville jeg ikke startet med å løpe i det hele tatt. Og ikke løpe så lenge du tror han kommer til å begynne. Jeg tror selve utstillingstreninga er et veldig bra sted for dere å trene, men dere trenger kanskje ikke å jogge i ring sammen med de andre i en periode.

Start med ro og kontakt. Når han er rolig, begynn å gå i rolig tempo på avstand fra de andre. Om det går fint, og han greier å ha kontakt kan du prøve å øke tempoet litt, til rask marsj. Ellers går du i rolig tempo en liten stund, før du tar pause igjen. Aldri øk tempoet hvis du tror han vil begynne å hoppe og glefse, da senker du heller tempoet eller tar pause.

Jeg ville også vurdert å bruke hele treninga til å bare trene ro. Se på de andre, belønn ro og kontakt.

Hvis dere trener alene, er han likedan da? Hvis ikke ville jeg trent på selve løpinga alene, separat, og trent mer på ro og rolig gange på utstillingstreninga med de andre.

Takk. ☺ neste utstillingstrening skulle vi trene mer individuelt. Men merker at det er mindre tull om vi begynner veeeeldig rolig typisk gå og øker bittelitt. Kanskje jeg bør spør om å få stå bak de minste hundene slik vi bare kan gå rundt? Han tuller like mye når vi løper runden eller trikant alene men på trening. Når vi trener på fotballbanen hjemme er det ikke like mye men det er slike tendenser da og. Men takk for tips. Skal absolutt prøve ut. Føler du hjalp å sortere tankene litt. Vet jo egentlig hva jeg bør gjøre men det blir så mye og frustrerende og alle kommentarene som florerer rundt hjelper ikke på akuratt.  Men takk. Skal jobbe mer med dette. Valpeshow i helga. Får nå se hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg merka en ting faktisk i går. Jeg kunne ikke gi meg før vi fikk til å løpe litt uten tull. Så jeg holdt båndet i høyre hånd og rundt bak meg med godbiten i venstre (som ved start i lineføring) slakka båndet litt. Da gikk det sånn noen lunde greit. Vil prøve mer på dette. Å heller jobbe dette over til å holde båndet riktig etter han har lært å løpe ok. 

Er dette dumt tru? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke nødvendigvis løpt sammen med de andre hundene i det hele tatt så lenge han holder på sånn. Det er helt klart at han blir for giret av det, og da legger dere bare opp til mer slossing.

Du kan jo prøve det du jobbet med i går, men i rolig tempo og alene først? Husk at alle de andre er en veldig sterk tilleggsforstyrrelse som må tilpasses. Som sagt, begynn i rolig tempo og alene, og øk tempoet etterhvert HVIS det går bra. Så kan du prøve forsiktig sammen med de andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du trent mye på at han skal ha kontakt med deg? Jeg husker med min hannhund da han var i samme alder, så var han veldig på å skulle ta øyekontakt med meg, og når jeg da gjengjeldte dette, så var det hele i gang og han hoppet og beit meg, bjeffet og styra på... men når jeg bare kikket vekk og IKKE tok øyekontakt med ham, så roet han seg og oppførte seg etter hvert. 

Det du sier om å jobbe med godbiten i den andre hånda kan også være lurt. Jeg begynner også ofte bare med å gå rolig med hunden om den er litt heit. Evt kan du kanskje jobbe med at noen forsøker å få oppmerksomheten BORT fra deg - altså litt dobbelthandling fra noen andre utenfor ringen? Det er overhodet ikke sikkert det hjelper altså - det var bare en tanke som falt ned i hodet mitt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...