Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Dette er min første post her. 

Vi har en Alaska Husky, antakelig født 2002. Vi har hatt han siden 2008. Fin gutt, alltid vært i god form. Han har dårlige tenner, men ellers veldig bra. Han er ganske bedagelig, og utypisk for rasen er at han ikke trekker. Når snora blir stram, stopper han og venter. Kan trekke litt hvis det lukter løpetid, eller han går i skogen. Da får han gjerne litt raptus, og blir "valp". Ellers i fin form, glad gutt, og god matlyst. Han hører etter hvert litt dårlig, men det er kanskje ikke unormalt for en 14-åring (guttungen på 16 hører ikke alltid så godt han heller :-) )

 

Vi har hatt noen (få) episoder hvor han har tisset inne, og tok det opp med veterinæren, Vetsentrum på Hamar. De fikk tilsendt urinprøver, og mente de var alt for tynne. Her måtte det være noe galt, så de tok han inn til ultralyd, og kunne konstatere en 4 cm svulst i magen. Dette fylte ca. halve magesekken. De kunne ikke se om det var god- eller vondartet, men en svulst var det definitivt, det var det ingen tvil om. De anbefalte at han ble avlivet i løpet av maksimalt 14 dager. Vi fikk med resept på Metacan, som han har fått siden. Han har blitt mer gira av det, men ellers samma gutten. 

Vi syns dette hørtes rart ut, for han viser ingen tegn til dårlig allmenntilstand eller noe som skulle tilsi at han er dårlig. I dag har han derfor vært på ny ultralyd på Groruddalen Dyreklinikk på Stovnersenteret, for å sjekke utvikling av den svulsten. De har lett høyt og lavt, og selv om de selvsagt ikke garanterer 100%, så greier de ikke å finne noen svulst i det hele tatt. De anbefaler dog en tannrenns, men det vet vi jo. Det var i utgangspunktet derfor vi var på Hamar, men siden de mente at bikkja lå for døden, ble tannrens utsatt. 

 

Hva i all verden skal man tro, da? To veterinærer står såpass steilt mot hverandre, og den ene mener bikkja bør avlives så fort som mulig, mens den andre anbefaler tannrens, ellers ingen problemer.  Det er jo heller ingen hemmelighet at det påløper ganske mye utgifter når man driver sånn og farter til veterinærene. Vi nærmer oss vel 10.000 nå, og da er fortsatt ikke tennene renset. Hvis de på Stovner har rett, så føler vi jo at Vetsentrum har påført oss ganske mye ekstrautgifter. 

 

Bilde fra skogtur nå i helga. 

12755216_10153257471316207_1683667034_o.jpg

Skrevet

Med en hund som sannsynligvis er 14 år gammel, så ville jeg vel kanskje ikke bekymret meg så mye for om han har kreft eller ikke, han er en gammel hund, så jeg ville heller fokusert på at så lenge allmenntilstanden er god, så er han "frisk". Hvis han blir piggere av å gå på smertestillende, så ville jeg gitt det, så sant det faktisk er en forskjell å snakke om med og uten smertestillende. 

Så jeg ville gått ut fra at han var frisk jeg, så lenge allmentilstanden er god, så jeg ville rensa tenner og skifta veterinær, og ikke tenkt noe større på det før han evt blir syk-syk :) 

Skrevet

Tja, svulst eller ikke, så lenge hunden virker frisk og det eneste dere har opplevd er et par uhell inne så ville jeg definitivt latt hunden leve så lenge det varer. Mistenkes det at den kan ha ubehag med evt svulst så kan man jo gi smertestillende selvsagt, men fortsatt så kan han jo leve fint lenge :) Om han virker piggere på smertestillende så ville jeg nok fortsatt på dem uansett, iom at da er det kanskje noe som er litt vondt i kroppen. Kan jo være hva som helst, ikke unormalt at en gammel hund er litt stiv og støl uansett. 

Skrevet

Så lenge hunden virker frisk og fin ut i fra allmentilstanden, spiser, drikker og vil på tur, så ville jeg ikke vurdert avliving en gang. Klart, han begynner å bli gammel, så narkose og operasjon er kanskje ikke verdt risikoen og belastningen, men gi ham smertestillende hvis han trenger det, og uansett nyt den tiden han har igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi er nok på samme konklusjon som alle svarene her, at så lenge han virker å ha det bra, så bare fortsetter vi med det, men vi er mildt sagt overrasket over at to veterinærer står så langt fra hverandre. 

Skrevet

Dere er ikke de eneste som er påført bekymringer og ekstra undersøkelser og kostnader på Vetsentrum på Hamar - de er kjent for å være ekstremt "flinke" til å finne diagnoser som ingen andre finner... Så jeg er enig med de andre over her - så lenge han ser ut til å ha det bra, så er det ingen grunn til bekymring. 

Skrevet

Har dere kontaktet den første veterinæren og fortalt at funnet deres ikke er reproduserbart?

Om dere fremdeles er usikre på diagnosen så er det selvfølgelig mulig å få en "third opinion" hos en annen veterinær, men når veterinær nr to ikke har funnet noen svulst, og hunden er klinisk frisk, så hadde jeg ærlig talt bare latt hunden leve så lenge den har god livskvalitet.

At en eldre hund tisser inne/har uhell er ikke så unormalt, og ikke noe jeg hadde tenkt så mye over annet enn at jeg ville ha vært flink til å lufte ofte, slik at han ikke går og er tissetrengt. :)

Skrevet

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

 

Vi har ikke vært noe mer i kontakt med dem ennå. Jeg er på jobb (jobber hjemmefra), og kona har vært i Oslo med bikkja i dag. De er på vei hjem igjen nå. Jeg vil snakke litt mer med henne først, og så ta kontakt med Vetsentrum. 

Veterinæren på Stovner har vi blitt anbefalt av flere. 

Skrevet
17 minutter siden, FrodeS skrev:

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

Det er gjerne gjennom disse "sjekkene" de finner mye rart. En kollega av meg skulle bare vaksinere bikkja - men de syntes hunden var så bleik i tannkjøttet så de mente de burde ta en full sjekk på bikkja med blodprøver og greier. Eier syntes jo det var rart - hunden var helt frisk, den, men om de som fagfolk mente hunden kunne være syk, så var det selvsagt viktig å få sjekket det opp. Det kom vel ikke som noen bombe at de ikke fant noe unormalt på blodprøvene.... men min kollega ble ganske mange kroner fattigere da... og jeg har hørt om mange flere dessverre. 

Skrevet

Kan det være noe tilsvarende med urinprøvene de ville ha av vår? De mente de var alt for tynne, noe som tydet på svikt i noe organer, og derved måtte det sjekkes mer, med ultralyd og greier. 

Guest Jonna
Skrevet
24 minutter siden, FrodeS skrev:

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

 

Vi har ikke vært noe mer i kontakt med dem ennå. Jeg er på jobb (jobber hjemmefra), og kona har vært i Oslo med bikkja i dag. De er på vei hjem igjen nå. Jeg vil snakke litt mer med henne først, og så ta kontakt med Vetsentrum. 

Veterinæren på Stovner har vi blitt anbefalt av flere. 

Jeg har igjennom 10 år en meget god erfaring med Din Veterinær på kløfta. De har fulgt bla en av hundene mine fra "vugge til  grav". Oppegående og nøkterne veterinærer Cathrine og Jenny (hender det jobber andre der, men de to kan jeg helhjertet anbefale). 

Og er de selv usikker så henviser de videre til en spesifikk veterinær. 

Skrevet
6 minutter siden, FrodeS skrev:

Kan det være noe tilsvarende med urinprøvene de ville ha av vår? De mente de var alt for tynne, noe som tydet på svikt i noe organer, og derved måtte det sjekkes mer, med ultralyd og greier. 

Ja, jeg synes det høres veldig sånn ut. Jeg kommer aldri til å sette min fot hos dem, samme hvor syk bikkja mi er.

Skrevet

Kona hadde med jorunalen fra Vetsentrum til Groruddalen. De så at det kanskje, muligens kunne være noe på bildene derfra, men fant ikke igjen det samme på eget bilde. 

Jeg har vært i kontakt med Vetsentrum, men hun som tok ultralyd sist var på ferie, og tilbake til uka. Skulle se nærmere på det da. De har fått sendt over papirene fra Groruddalen. 

Etter å ha lest litt mer i papirene, så reagerer jeg på noen ting. Kona var der tidlig i januar, og det hadde vært noen uhell i desember. I papirene står det "tisset inne 7 ganger siden desember". Det ser da ut som han gjør dette nesten hver dag. Det var mange ganger i desember, men etter det har det heldigvis stoppet helt opp, og har ikke skjedd igjen. 2. gangen hun var der, var det for å ta røntgen. De mente å ha funnet "noe", og ville ta ultralyd med en gang. Kona ga da beskjed om at hun ville ta det opp med meg, og avvente litt. Rett og slett se an litt, og forhøre seg. I journalen står det noe sånt som "anbefaler ultralyd, men eier har ikke økonomi til dette". 3. gangen, da det ble tatt ultralyd, sto det igjen noe om at eier ikke har økonomi til operasjon, og at det heller får være til hunden dør av det. Det som faktisk ble sagt, og det sa jeg selv i telefonen til dem, er at før vi kan bruke 6-8000 på videre undersøkelse, og 15-20.000 på operasjon, må vi undersøke litt videre. Vi har ikke problemer med å bla opp det hvis det er til hundens beste, MEN det er uaktuelt uten å sjekke nøyere, og med flere. Da syns jeg det er rimelig frekt å skrive "eier har trolig ikke økonomi til... , og vil heller la hunden dø av det". 

Jeg overdrev visst litt med summene. 6000,- har vi brukt hos Vetsentrum hittil, og 2600,- hos Groruddalen (som avtalt). Kjenner jeg blir rimelig irritert hvis alt dette har vært pga. dårlig synsing hos Vetsentrum. Jeg regner med at de har en god bortforklaring å komme med til uka. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...