Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Dette er min første post her. 

Vi har en Alaska Husky, antakelig født 2002. Vi har hatt han siden 2008. Fin gutt, alltid vært i god form. Han har dårlige tenner, men ellers veldig bra. Han er ganske bedagelig, og utypisk for rasen er at han ikke trekker. Når snora blir stram, stopper han og venter. Kan trekke litt hvis det lukter løpetid, eller han går i skogen. Da får han gjerne litt raptus, og blir "valp". Ellers i fin form, glad gutt, og god matlyst. Han hører etter hvert litt dårlig, men det er kanskje ikke unormalt for en 14-åring (guttungen på 16 hører ikke alltid så godt han heller :-) )

 

Vi har hatt noen (få) episoder hvor han har tisset inne, og tok det opp med veterinæren, Vetsentrum på Hamar. De fikk tilsendt urinprøver, og mente de var alt for tynne. Her måtte det være noe galt, så de tok han inn til ultralyd, og kunne konstatere en 4 cm svulst i magen. Dette fylte ca. halve magesekken. De kunne ikke se om det var god- eller vondartet, men en svulst var det definitivt, det var det ingen tvil om. De anbefalte at han ble avlivet i løpet av maksimalt 14 dager. Vi fikk med resept på Metacan, som han har fått siden. Han har blitt mer gira av det, men ellers samma gutten. 

Vi syns dette hørtes rart ut, for han viser ingen tegn til dårlig allmenntilstand eller noe som skulle tilsi at han er dårlig. I dag har han derfor vært på ny ultralyd på Groruddalen Dyreklinikk på Stovnersenteret, for å sjekke utvikling av den svulsten. De har lett høyt og lavt, og selv om de selvsagt ikke garanterer 100%, så greier de ikke å finne noen svulst i det hele tatt. De anbefaler dog en tannrenns, men det vet vi jo. Det var i utgangspunktet derfor vi var på Hamar, men siden de mente at bikkja lå for døden, ble tannrens utsatt. 

 

Hva i all verden skal man tro, da? To veterinærer står såpass steilt mot hverandre, og den ene mener bikkja bør avlives så fort som mulig, mens den andre anbefaler tannrens, ellers ingen problemer.  Det er jo heller ingen hemmelighet at det påløper ganske mye utgifter når man driver sånn og farter til veterinærene. Vi nærmer oss vel 10.000 nå, og da er fortsatt ikke tennene renset. Hvis de på Stovner har rett, så føler vi jo at Vetsentrum har påført oss ganske mye ekstrautgifter. 

 

Bilde fra skogtur nå i helga. 

12755216_10153257471316207_1683667034_o.jpg

Skrevet

Med en hund som sannsynligvis er 14 år gammel, så ville jeg vel kanskje ikke bekymret meg så mye for om han har kreft eller ikke, han er en gammel hund, så jeg ville heller fokusert på at så lenge allmenntilstanden er god, så er han "frisk". Hvis han blir piggere av å gå på smertestillende, så ville jeg gitt det, så sant det faktisk er en forskjell å snakke om med og uten smertestillende. 

Så jeg ville gått ut fra at han var frisk jeg, så lenge allmentilstanden er god, så jeg ville rensa tenner og skifta veterinær, og ikke tenkt noe større på det før han evt blir syk-syk :) 

Skrevet

Tja, svulst eller ikke, så lenge hunden virker frisk og det eneste dere har opplevd er et par uhell inne så ville jeg definitivt latt hunden leve så lenge det varer. Mistenkes det at den kan ha ubehag med evt svulst så kan man jo gi smertestillende selvsagt, men fortsatt så kan han jo leve fint lenge :) Om han virker piggere på smertestillende så ville jeg nok fortsatt på dem uansett, iom at da er det kanskje noe som er litt vondt i kroppen. Kan jo være hva som helst, ikke unormalt at en gammel hund er litt stiv og støl uansett. 

Skrevet

Så lenge hunden virker frisk og fin ut i fra allmentilstanden, spiser, drikker og vil på tur, så ville jeg ikke vurdert avliving en gang. Klart, han begynner å bli gammel, så narkose og operasjon er kanskje ikke verdt risikoen og belastningen, men gi ham smertestillende hvis han trenger det, og uansett nyt den tiden han har igjen.

  • Like 1
Skrevet

Vi er nok på samme konklusjon som alle svarene her, at så lenge han virker å ha det bra, så bare fortsetter vi med det, men vi er mildt sagt overrasket over at to veterinærer står så langt fra hverandre. 

Skrevet

Dere er ikke de eneste som er påført bekymringer og ekstra undersøkelser og kostnader på Vetsentrum på Hamar - de er kjent for å være ekstremt "flinke" til å finne diagnoser som ingen andre finner... Så jeg er enig med de andre over her - så lenge han ser ut til å ha det bra, så er det ingen grunn til bekymring. 

Skrevet

Har dere kontaktet den første veterinæren og fortalt at funnet deres ikke er reproduserbart?

Om dere fremdeles er usikre på diagnosen så er det selvfølgelig mulig å få en "third opinion" hos en annen veterinær, men når veterinær nr to ikke har funnet noen svulst, og hunden er klinisk frisk, så hadde jeg ærlig talt bare latt hunden leve så lenge den har god livskvalitet.

At en eldre hund tisser inne/har uhell er ikke så unormalt, og ikke noe jeg hadde tenkt så mye over annet enn at jeg ville ha vært flink til å lufte ofte, slik at han ikke går og er tissetrengt. :)

Skrevet

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

 

Vi har ikke vært noe mer i kontakt med dem ennå. Jeg er på jobb (jobber hjemmefra), og kona har vært i Oslo med bikkja i dag. De er på vei hjem igjen nå. Jeg vil snakke litt mer med henne først, og så ta kontakt med Vetsentrum. 

Veterinæren på Stovner har vi blitt anbefalt av flere. 

Skrevet
17 minutter siden, FrodeS skrev:

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

Det er gjerne gjennom disse "sjekkene" de finner mye rart. En kollega av meg skulle bare vaksinere bikkja - men de syntes hunden var så bleik i tannkjøttet så de mente de burde ta en full sjekk på bikkja med blodprøver og greier. Eier syntes jo det var rart - hunden var helt frisk, den, men om de som fagfolk mente hunden kunne være syk, så var det selvsagt viktig å få sjekket det opp. Det kom vel ikke som noen bombe at de ikke fant noe unormalt på blodprøvene.... men min kollega ble ganske mange kroner fattigere da... og jeg har hørt om mange flere dessverre. 

Skrevet

Kan det være noe tilsvarende med urinprøvene de ville ha av vår? De mente de var alt for tynne, noe som tydet på svikt i noe organer, og derved måtte det sjekkes mer, med ultralyd og greier. 

Guest Jonna
Skrevet
24 minutter siden, FrodeS skrev:

Så de har rykte på seg med å finne mer enn de bør? Er det flere som har opplevd det samme der? Vi bor på Eidsvoll, så Hamar er egentlig ikke noe naturlig sted å dra, men vi har ikke hatt noe særlig godt forhold til veterinær vi har brukt her i nærområdet tidligere. Vetsendtrum tilbød gratis "seniorsjekk", som passet greit sammen med en tur kona uansett skulle til Hamar. 

 

Vi har ikke vært noe mer i kontakt med dem ennå. Jeg er på jobb (jobber hjemmefra), og kona har vært i Oslo med bikkja i dag. De er på vei hjem igjen nå. Jeg vil snakke litt mer med henne først, og så ta kontakt med Vetsentrum. 

Veterinæren på Stovner har vi blitt anbefalt av flere. 

Jeg har igjennom 10 år en meget god erfaring med Din Veterinær på kløfta. De har fulgt bla en av hundene mine fra "vugge til  grav". Oppegående og nøkterne veterinærer Cathrine og Jenny (hender det jobber andre der, men de to kan jeg helhjertet anbefale). 

Og er de selv usikker så henviser de videre til en spesifikk veterinær. 

Skrevet
6 minutter siden, FrodeS skrev:

Kan det være noe tilsvarende med urinprøvene de ville ha av vår? De mente de var alt for tynne, noe som tydet på svikt i noe organer, og derved måtte det sjekkes mer, med ultralyd og greier. 

Ja, jeg synes det høres veldig sånn ut. Jeg kommer aldri til å sette min fot hos dem, samme hvor syk bikkja mi er.

Skrevet

Kona hadde med jorunalen fra Vetsentrum til Groruddalen. De så at det kanskje, muligens kunne være noe på bildene derfra, men fant ikke igjen det samme på eget bilde. 

Jeg har vært i kontakt med Vetsentrum, men hun som tok ultralyd sist var på ferie, og tilbake til uka. Skulle se nærmere på det da. De har fått sendt over papirene fra Groruddalen. 

Etter å ha lest litt mer i papirene, så reagerer jeg på noen ting. Kona var der tidlig i januar, og det hadde vært noen uhell i desember. I papirene står det "tisset inne 7 ganger siden desember". Det ser da ut som han gjør dette nesten hver dag. Det var mange ganger i desember, men etter det har det heldigvis stoppet helt opp, og har ikke skjedd igjen. 2. gangen hun var der, var det for å ta røntgen. De mente å ha funnet "noe", og ville ta ultralyd med en gang. Kona ga da beskjed om at hun ville ta det opp med meg, og avvente litt. Rett og slett se an litt, og forhøre seg. I journalen står det noe sånt som "anbefaler ultralyd, men eier har ikke økonomi til dette". 3. gangen, da det ble tatt ultralyd, sto det igjen noe om at eier ikke har økonomi til operasjon, og at det heller får være til hunden dør av det. Det som faktisk ble sagt, og det sa jeg selv i telefonen til dem, er at før vi kan bruke 6-8000 på videre undersøkelse, og 15-20.000 på operasjon, må vi undersøke litt videre. Vi har ikke problemer med å bla opp det hvis det er til hundens beste, MEN det er uaktuelt uten å sjekke nøyere, og med flere. Da syns jeg det er rimelig frekt å skrive "eier har trolig ikke økonomi til... , og vil heller la hunden dø av det". 

Jeg overdrev visst litt med summene. 6000,- har vi brukt hos Vetsentrum hittil, og 2600,- hos Groruddalen (som avtalt). Kjenner jeg blir rimelig irritert hvis alt dette har vært pga. dårlig synsing hos Vetsentrum. Jeg regner med at de har en god bortforklaring å komme med til uka. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...