Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på når puberteten inntreffer ca. Store hannhunder tenker jeg på. Stemmer det at det er to puberteter på en måte? 

Hvilke tips har dere til oss nybegynnere som ikke har vært gjennom dette før? :)

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sånn strengt tatt er det bare en pubertet. Det er bare en gang hunden blir ungdom og går fra valp til kjønnsmoden med alle de hormonelle endringene det fører med seg. Men ett sted mellom ett og to år merker mange hundeeiere en ny periode som kan være vel så utfordrende. Dette kalles ofte den 2. kjønnsmodningen, men strengt tatt har hunden vært kjønnsmoden lenge og blir det selvfølgelig bare en gang. Men i denne perioden blir hunden skikkelig voksen, begynner å bryske seg litt og kan være ganske utfordrende. Så ja og nei, det stemmer ihvertfall i forhold til oppførsel. Ikke alle merker noe spesielt til disse periodene da. Og noen bruker dem som en unnskyldning for at hunden ikke kan oppføre seg. Og noen hunder endrer seg ganske mye i begge disse periodene. 

Mitt råd er å ikke tenke så mye på det. Kjønnsmodning kan forklare endringer og problemer som dukker opp, men det er bare sånn det er. Det er bare å tren den hunden du har foran deg uansett hvilken periode han er inne i :) Men det er jo greit å vite om dette, sånn at man ikke får helt sjokk når søte lille valpen ikke bare er en søt liten valp lenger :) 

Skrevet

Mine har hatt 3 runder hvor jeg merker at hunden plutselig forandrer veldig adferd, selv om det ikke nødvendigvis er pubertet alt sammen. Rundt 4-6 mnd, rundt året og en plass mellom 2 og 3 år. Det er vell vanskelig å forberede seg egentlig da det er så individuelt hvordan det slår til. Noen merker jo lite, noen blir fulle av stress, noen får bare døve ører, noen ser spøkelser, blir litt pinglette osv. Tispa jeg hadde først (malamute) ble stort sett bare døv å distre. Ikke noe vanskelig å håndtere, bare litt irriterende. Måtte bare glemme litt hva jeg hadde av forventninger til hva hun burde kunne av komandoer og bruke langline om hun skulle gå løs der det var behov for innkalling litt kjapt. Kodak(malamute) husker jeg ikke helt, jeg har vell fortrengt alt annet enn den siste perioden han hadde som var helt forferdelig :P Den siste besto ihvertfall av en helt ekstremt stresset hund, inne. Han var sikkert ikke mindre stresset ute heller, men der var vi jo i aktivitet så merket det ikke der. Inne gikk han rundt å stresset(nei han fikk ikke lov), peste, peip, skulle sleike på alt og alle (var nok et forsøk på stressdemping). Det var rett og slett som å ha voksen hannhund med høyløpsk tispe i rommet i 3-4 mnd, veldig tålmodighetsprøve. Utover det var han seg selv da, lite bråk eller vanskelig adferd. Heldigvis går det over og man får tilbake den kjekke hunden man hadde før :P Vims(hollender) har hatt noen runder hvor stresset sitter løst. Hun er grei inne stort sett så går ikke å stresser konstant, men jeg merker at hun lettere blir frustrert på trening, enkle ting som hun kan den ene dagen skjønner hun ingenting av dagen etter så da sitter hun å bjeffer på meg istedet, og selv om hun er rolig mellom slagene så sitter overslag løst, skal nesten ingenting til før hun halser på meg eller har drakamp med genserarmen og øynene står i kryss :P 

Jeg tror det beste man kan gjøre er å ha det litt i bakhodet så man lettere finner tålmodighet og forståelse når hunden evt plutselig befinner seg på en annen planet, men uten å tenke noe særlig på det eller legge for mye i det. Om en slik periode dukker opp, gå tilbake på krav, altså, de skal fortsatt oppføre seg, men ha forståelse for at ting de kunne godt for litt siden kanskje faktisk ikke er helt tilgjengelig for øyeblikket og at ting er litt vanskelig, kanskje må de holdes unna andre hunder litt (eller ihvertfall i bånd). Gjør ting enkelt for dem, legg til rette for at de lykkes og ikke får negative opplevelser og ha mest fokus på det grunnleggende som ro, vanlig oppførsel osv.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke merka noe særlig til noe pubertet hos han min jeg. Eneste jeg har merka er at han var teit med fremmede folk fra ca 8-9 mnd til han ble to-tre år. 

Skrevet

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Skrevet

Min hadde ikke noe sånn voldsomt slitsom pubertet egentlig. Og var heller ikke noen tydelig definerbare "perioder", men mer sånn at fra han var 9 måneder til rundt 2 år kunne han bli litt mer surrete og distre, glemme ting han hadde lært, var litt ustabil på treningsfronten. Men var nok mest det, litt sånn "uforutsigbar" med tanke på hvor han var hen, ikke sånn lange perioder hvor han var håpløs. Så så han dagsformen rett og slett, var han bortreist så fokuserte vi mer på å opprettholde det han kunne, var han mere på så var det mer nyinnlæring. Ikke noe spesiell spøkelsesperiode hadde han heller forsåvidt.

Gå tur var vel det jeg husker som mest slitsomt, men vi kjøpte derfor trekksele og hoftebelte i den perioden, sånn at vi fortsatt skulle være venner på tur :lol: 

Skrevet
14 minutter siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Høres ut som det ja. Mye likt her, boffer på ingenting og syns ting er skumle som han har ignorert fullstendig før.

Guest *Kat84*
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Det er mye av det samme her.

Tisseluren har vært framme siden han ble rundt 7 mnd, og ALT lukter godt. Andre hunder er blitt ekstremt spennende, og av og til føler jeg at jeg henger på slep om det er andre unghunder som tøffer seg mot ham. Da drar han og SKAL bort. 
Men det er ikke noe bjeffing eller noe frykt eller "spøkelser" da. Så han er ganske enkel i forhold til mange. 
Men i dag voktet han for første gang når noen gikk utenfor her, så han er begynt å bli en tøffing. Så jeg er konsekvent og klar på det jeg krever, men jeg lar ham være valp. Ikke være for hard, ikke forvente at han alltid går perfekt eller at det er uproblematisk å treffe på folk og dyr på tur. Når det går bra, eller bedre enn hva jeg hadde forventet, så får han masse ros. Nå er mengden godbiter økt igjen. 

 

Skrevet

Morsomt å kunne sammenlikne med dere siden jeg også har min første hannhund! Merker det samme som dere, at tissen ofte er ute når han sitter og slapper av, og at han har blitt veldig opptatt av enkelte hunder. Han som aldri har brydd seg noe særlig om møtende hunder kan nå pipe og stresse seg opp litt på enkelte hunder, spesielt hvis den andre også er interessert i kontakt. Andre bryr han seg ikke om. Ellers prøver han å tisse så høyt at han nesten bikker over i blant (men da treffer han iallefall ikke egne bein). :lol: Han er nå 9mnd.

Skrevet

Uno er en fin blanding av pubertet og barn akkurat nå. Luren titter frem og vi må stoppe ham i å slikke seg både titt og ofte, han boffer på det meste og er veldig interessert i andre hunder. På trening har han bomull i ørene og nesa godt planta i bakken om han ikke ligger langflat og inviterer til lek. Samtidig tisser han som ei jente, springer og gjemmer seg om en bossdunk står litt feil og må sitte i fanget om jeg setter meg ned i sofaen. I dag var vi i skogen der han har gått tusen ganger før, men denne gangen var skisporene skikkelig skumle gitt!

Skrevet

Morsomt å lese om deres erfaringer☺ kjenner han veldig igjen i mye av det som blir skrivd. Han bare MÅ bort til andre hunder og på tur er nesa planta i bakken konstant.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Her har puberteten virkelig blomstret. Han har begynt å løfte på benet når han tisser, selv om han som regel løfter halvveis eller både løfter litt og huker seg ned. Han har også begynt å gå litt mens han tisser, så det er greit at det blir potevask etter tur uansett nå pga søla. Han har begynt å utfordre oss litt mer med å gjøre ting han vet han ikke har lov til.

Men det mest fremtredende er at han har begynt å samle sammen tepper/puter for å humpe på dem. Så langt har vi stoppet ham med et kontant nei og tatt fra ham teppet/puta. 

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Skrevet

 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Skrevet
43 minutter siden, Siri skrev:

 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Det er det jeg tenker også, da bare fortsetter vi med det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...