Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

40 % og 55 % av ALLE hunder :o djiiz...

Ok, er alltid litt skeptisk til tilfeldig bruk av prosent. Og veldig skeptisk til hun dama der. Sjelden jeg misliker noen ved første møte, men måten hun oppførte seg på første gang jeg traff henne gjorde at jeg ble helt satt ut. Ørti år siden nå da... 

Skrevet

De aller fleste hunder som lever har vel en eller annen atferd som kan være problematisk for eier på et eller annet vis, men å gå derfra til atferdsproblemer? Det er jo mulig at hun anser normal hundeatferd som problematferd? 55% av hunder over 6 mnd jager katter, liksom?

Og hva slags problematisk atferd er det valper under 6 mnd har? Tissing inne? Valpebiting? Manglende lydighet? :P Dvs normale ting?

  • Like 9
Skrevet

Jeg er enig i de fleste rådene der, men stusser også litt på hvor hun har de tallene fra. At mange opplever det de/man kan kalle adferdsproblemer hos valper er nå en ting, men at over halvparten av voksne hunder har adferdsproblemer... Det kommer kanskje an på hva man legger i det.

  • Like 1
Skrevet

Det kan virke som hun mener dårlig oppdragelse er synonymt med atferdsproblem?

Men ellers så har jeg hørt om en ov annen hund som har utviklet litt atferdsutfordringer etter å ha vært på kurs der da..

Guest lijenta
Skrevet

Husker ikke nå men lurer på om det er hun som testet omplasseringshunden jeg hadde for flere år siden. Og ja testen var ikke verdt papiret den var skrevet på. 

Det er ting jeg stusset over og ja den første delen ser jo ut som rein reklame for damen

Skrevet

Selvfølgelig er det reklame for henne, på lik lijne med de fleste artikler der diverse "eksperter" uttaler seg. Har stort sett hørt positive ting om henne, men har aldri møtt henne selv.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i rådene hun gir. 

Hva hun mener med atferdsproblemer er jo ikke godt å si, hun gir jo ikke noe definisjon. Men med tanke på hvor mange hunder jeg treffer som har utageringsproblematikk, så tipper jeg prosenten kan bli ganske så høy om man regner all utagering inn under atferdsproblemer. 

Men jeg er jo litt sånn at det er litt jeg som definerer hva JEG synes er et atferdsproblem. Jeg tolker ordet dit hen at man har et problem med en atferd. Mine hunder tigger som gal. Atferdsproblem? Ikke her. Schäferdyret utagerte på folk/hunder som unghund mens hun prøvde å finne ut hvem som skulle skremmes for sikkerhetsskyld og hvem som fikk gå forbi. Atferdsproblem? Tja...jeg kalte det for en utfordring, fordi jeg visste at jeg på sikt ville få bukt med det, fordi jeg visste hvordan jeg skulle trene det bort. Andre, som føltes de ikke kunne hanskes med dette, kunne nok kalt det er atferdsproblem. Jeg så mer på det som unghundnykker som kunne utviklet seg om de fikk lov. Noe de ikke fikk.

Forrige tispa mi, som angrep andre hunder. Atferdsproblem? Ja. Jeg syntes det, for det fikk jeg ikke til å takle og den frykten i henne satt så dypt at det er ikke sikkert det hadde vært fiksbart heller, ikke om man ville levd et normalt liv hvert fall. 

Skrevet

Det kan jo godt hende at det som for noen er en treningssak blir et adferdsproblem, ihvertfall for eier, når folk feks velger feil hund. Ellers må jeg si som sprettballen at så mye utagerende og utrivelige bikkjer på div måter jeg ser rundt om kring så er jeg ikke så sikker på at de tallene er helt på jordet. Selvsagt vil det jo være et definisjonsspørsmål på hva som skal kalles et adferdsproblem og sikkert også på hvor grensen går mellom dårlig hund og dårlig oppdragelse, men likevell, jeg skjønner poenget hennes og skjønner godt at en del ting som kanskje mange her inne hadde sett på som en "utfordring" eller en treningssak kan oppleves som et adferdsproblem for noen andre. Hva jeg synes om henne og hennes praksis forøvrig er derimot en annen sak. 

Guest Dratini
Skrevet

Som jeg kommenterte på den fb-tråden:

Har hørt mye rart om hennes "metoder", og "kunnskapen" hennes er jeg heller tvilsom til. 

*voksen hund som ble omplassert (pga eiers død) var en "tikkende bombe" som kom til å maltraktere den nye familiens unger og naboer. Var figurant for den hunden 
på en mentaltest (uoffisiell da hunden på tidspunktet var for gammel til å gå). Fantes ikke et aggressivt gram i den bikkja.

**tenk deg hva du vil at hunden skal gjøre. Sette hendene i siden om den ikke utfører det du tenker. Så flytte hendene lengre og lengre opp etter som tiden går...

***sier man "sitt" til hunden skal den stappes full av godis og man har ikke lov til å kreve at den blir sittende ("hunden har jo utført det du sier!"). Sier jeg "sitt" til hunden min forlanger jeg at den sitter til den får en ny beskjed ("fri", "dekk" osv...)...

Guest Kåre Lise
Skrevet

Come on, dama har tross alt "16 års utdanning på feltet". :)

 

Jeg er ikke helt fremmed for at noe rundt halvparten av bikkjer har atferdsproblem i varierende grad. 

Skrevet

Lar tvilen komme litt tilgode her: 

kan damen være feil sitert og det er % av de som kontakter henne?  

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Lar tvilen komme litt tilgode her: 

kan damen være feil sitert og det er % av de som kontakter henne?  

Det er faktisk sånn jeg forstår artikkelen. .Det står ingen steder at så og så mange % av Norske hunder har atferdsproblemer. .

Skrevet

Det står ingen steder at hun bare snakker om de som kommer til henne heller. Bare for å ta med hele avsnittet: 

- Ingen kjappe løsninger

Dessverre er det altfor mange som trenger hjelp.

- 40 prosent av hunder under seks måneder trenger hjelp til en eller annen problematisk adferd. 55 prosent av hunder over seks måneder har adferdsproblemer. Mange får tips om kjappe løsninger, men det finnes ingen kjappe løsninger som bygger opp hundens trygghet. Der tar slike som César Millán feil, altså, sier Buvik.

Det finnes omtrent 500 000 hunder i Norge, cirka 20 prosent av husstandene har hund, og 10 prosent av husstandene vurderer å skaffe seg hund.

Om hun bare snakker om bikkjer hun får inn, er det svært uheldig at det i samme avsnitt står at det finnes en halv mill hunder i Norge. 

Skrevet

Tror ikke hun snakker om hundene som kommer til henne nei, for av de vil vel 100% ha adferdsproblemer, siden det er derfor man kontakter henne..?

Guest Christine
Skrevet

Tallene kommer visst fra en undersøkelse fra NKK på hunder over og under 6 mnd. Det gjelder visst ikke atferdsterapi, men folk som har søkt hjelp eller råd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...