Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser schweizer sennenhund


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Jeg har mye erfaring med Appenzeller. Ikke veldig med GSS.

Appenzelleren er en fantastisk rase, i riktige hender. Det nærmeste du kommer Appenzelleren er Australian Cattledog, er mitt inntrykk. Veldig reservert, på jobb hele tiden. I tillegg har den massevis av lyd i seg.

Lenger unna Labrador tror jeg nesten ikke du kommer altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Jeg har mye erfaring med Appenzeller. Ikke veldig med GSS.

Appenzelleren er en fantastisk rase, i riktige hender. Det nærmeste du kommer Appenzelleren er Australian Cattledog, er mitt inntrykk. Veldig reservert, på jobb hele tiden. I tillegg har den massevis av lyd i seg.

Lenger unna Labrador tror jeg nesten ikke du kommer altså.

Har den faktisk så mye lyd? Og har den like mye egne meninger som cattledogen? Jeg har sans for cattledogen, men inntrykk av at den er ganske stri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Jeg har mye erfaring med Appenzeller. Ikke veldig med GSS.

Appenzelleren er en fantastisk rase, i riktige hender. Det nærmeste du kommer Appenzelleren er Australian Cattledog, er mitt inntrykk. Veldig reservert, på jobb hele tiden. I tillegg har den massevis av lyd i seg.

Lenger unna Labrador tror jeg nesten ikke du kommer altså.

Reservert kjenner jeg ikke igjen i fra de 3 hundene vi traff på en messe (sogar 5 timer ut i messen, med tusenvis av mennesker som gikk forbi...) - men lyd var det. GSS'en satt bare og tittet på, Appenzelleren sa i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, var ikke ferdig med innlegget da det ble postet ?

Jeg kjenner som sagt ikke særlig til GSS annet enn noen få individer og fra noen som har begge, men inntrykket er at GSS er en god del roligere og faktisk mindre skarp enn AS. 

Jeg vet at mange bruker sine Appenzelleren til Agility, ikke fordi den er så himla god til det, men for å "få den i jobb". Mange av disse girer seg opp til tusen, som en Sheltie, og har vanskelig for å komme ned på jorda igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Har den faktisk så mye lyd? Og har den like mye egne meninger som cattledogen? Jeg har sans for cattledogen, men inntrykk av at den er ganske stri?

Sykt mye lyd faktisk. 

Jeg vil ikke si at den er stri, men den er bestandig på jobb, hos sin eier, alltid klar. Vanskelig å forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Reservert kjenner jeg ikke igjen i fra de 3 hundene vi traff på en messe (sogar 5 timer ut i messen, med tusenvis av mennesker som gikk forbi...) - men lyd var det. GSS'en satt bare og tittet på, Appenzelleren sa i fra.

I rasestandarden før så sto det faktisk mistroisk overfor fremmede. Jeg har møtt mange, og har hatt familie som har hatt. Og reservert er de absolutt. Mulig at de ikke tar reserverte eksemplarer på messer da ?

Men de er fantastiske familiehunder. Hadde jeg bodd på gård er det null tvil hvilken hund jeg hadde hatt. Også er de vakre i tillegg.

Edit: nå googlet jeg (tysk) Appenzeller og mistroisk, og fikk veldig mange treff fra oppdrettersider, så begrepet er tydeligvis fortsatt i bruk. Jeg trodde de hadde endra det til reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

I rasestandarden før så sto det faktisk mistroisk overfor fremmede. Jeg har møtt mange, og har hatt familie som har hatt. Og reservert er de absolutt. Mulig at de ikke tar reserverte eksemplarer på messer da ?

Men de er fantastiske familiehunder. Hadde jeg bodd på gård er det null tvil hvilken hund jeg hadde hatt. Også er de vakre i tillegg.

Edit: nå googlet jeg (tysk) Appenzeller og mistroisk, og fikk veldig mange treff fra oppdrettersider, så begrepet er tydeligvis fortsatt i bruk. Jeg trodde de hadde endra det til reservert.

Nja, tja. Står på raseklubbens hjemmeside:
"Im Standard ist festgelegt, dass der Appenzeller Sennenhund lebhaft, temperamentvoll, selbstsicher und furchtlos, leicht misstrauisch gegenüber Fremden, ein unbestechlicher Wächter, freudig und lernfähig ist."

Altså, lett mistroisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Det er jo flere GSS i Norge enn Appenzeller, helt motsatt fra hvordan det er i Tyskland og Sveits. Litt rart egentlig. Men de GSS jeg har møtt her til lands har vært veldig fine. Rolige store hunder som tusler med eierene sine.

Det er flere GSS enn Appenzeller også i Tyskland, iallefall i antall oppdrettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Nja, tja. Står på raseklubbens hjemmeside:
"Im Standard ist festgelegt, dass der Appenzeller Sennenhund lebhaft, temperamentvoll, selbstsicher und furchtlos, leicht misstrauisch gegenüber Fremden, ein unbestechlicher Wächter, freudig und lernfähig ist."

Altså, lett mistroisk :P

Jeg skjønnte det, det er morsmålet mitt ?

Poenget var at mange oppdrettere bruker ordet fremdeles, og ikke alle bruker ordet lett foran heller.  Jeg trodde det hadde blitt til at det på en måte ble erstattet med reservert, men mulig jeg husket feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Jeg skjønnte det, det er morsmålet mitt ?

Poenget var at mange oppdrettere bruker ordet fremdeles, og ikke alle bruker ordet lett foran heller.  Jeg trodde det hadde blitt til at det på en måte ble erstattet med reservert, men mulig jeg husket feil.

Ja var ikke ment utelukkende til deg, men det er jo andre mennesker som leser diskusjonen også uten å være medlem/delta i diskusjonen :P Er spent på hvordan det blir å komme på besøk dit da :) Jeg er enda mest fan av GSS'en rent mentalt, men finner Appenzelleren veldig interessant. Fint at oppdretter driver med begge :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Ja var ikke ment utelukkende til deg, men det er jo andre mennesker som leser diskusjonen også uten å være medlem/delta i diskusjonen :P Er spent på hvordan det blir å komme på besøk dit da :) Jeg er enda mest fan av GSS'en rent mentalt, men finner Appenzelleren veldig interessant. Fint at oppdretter driver med begge :P 

Da får du jo sammenlignet dem live der og da.

Var det Entlebucher der på den messa også? Jeg har aldri sett en sånn i ekte noensinne, men det skal visst finnes noen i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er minst to entlere som går rally nå. Kos. Det er også en i Oslo som ikke er helt god, så jeg er litt skeptisk til mentaliteten på dem, men det kan jo være et unntak. De to som går rally har jeg ikke sett nok av til å få så mye inntrykk. Jeg synes de virker mye mildere enn det de to større skal være, men om man får svak mentalitet med på kjøpet så kan det jo være det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Woola said:

Da får du jo sammenlignet dem live der og da.

Var det Entlebucher der på den messa også? Jeg har aldri sett en sånn i ekte noensinne, men det skal visst finnes noen i Norge.

Ja det er noen her, men er vel ikke mange. Trenet rally med en Entlebucher. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 30.10.2017 at 10:49 PM, Woola said:

Da får du jo sammenlignet dem live der og da.

Var det Entlebucher der på den messa også? Jeg har aldri sett en sånn i ekte noensinne, men det skal visst finnes noen i Norge.

Ja var representanter fra alle rasene, men jeg var ikke sä interessert siden det er en mindre hund. Stakkars Entlebucher og Berner, ble oversett :P :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

For oss står det nå seriøst mellom Labrador og GSS/Appenzeller - men jeg har en del tanker.

For det første, er det noen med *førstehåndserfaring* fra Appenzeller OG GSS? Appenzeller er en mye mye mindre hund, som fint kan løpe ved sykkelen. En mer varslende, mer "utadvent", mer krevende hund (aktivitetsmessig). GSS'en er mer innesluttet, en slags oksen ferdinand. Kort oppsummert hva jeg har fått med meg (med mye, mye mer nyanser, men gidder ikke skrive såååå mye :P ). Jeg føler at Appenzelleren er mer agil og hopper enklere ut av bilen, mens GSS'en må jeg lempe på til jeg får isjas :lol: Men Appenzelleren var jo mindre enn en Labrador... :fear:

Spør du meg, så har grosser og appenzeller ikke mer til felles enn farge, opprinelsesland og sennenhund-navnet. Hadde du sagt at det stod mellom grosser og berner eller entlis og appenzeller så hadde jeg skjønt det.

Jeg lemper ikke rundt på min grosser, hun er mer enn smidig nok til å få det til helt selv. Vil ikke kalle grosseren for innesluttet, men rolige (når de ikke leker kenguru, that is). 

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

Så, deretter typespesifikt mot Großer Schweizer (ping @Argyr )

*Separasjonsangst - er det mye arbeid og/eller er det et seriøst problem? Er det type Welsh springer spaniel-nivå?

Vi hadde en runde hvor jeg synes det var problematisk og måtte begynne på nytt med hjemme alene-trening. Så kom det en hund til og da slapp hun å være alene, men det hadde nok gått seg til uansett. Andre har helt uproblematiske grossere, så hvor stort problemet er i rasen vet jeg ikke, ikke så veldig tror jeg. Det ligger vel uansett litt på linjer, så hør med oppdretter om hans/hennes hunder

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

*Vokt - er det mye arbeid man må legge ned, eller er det bare "fornuft"?

Det varierer. Om målet er å ha en hund som ikke driver med vakthold og varsling, så velg en annen rase. Det sagt så er det lite handling i grosseren, det er aller mest varsling. Min liker unger, så "naboens unger som kommer inn døra" ville aldri blitt noe problem, og det er ikke uvanlig at grossere er sånn. Katla kan virkelig skremme fanden på flatmark (stor svart hund med bust fra nese til haletipp som bjeffer av full hals), men det er ikke egentlig noe vondt i henne.

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

*(vet ikke hvorfor punktet hoppet ned, OCD-vondt) er de alle veldig "mastiff" i bygningen? Mange bilder jeg ser, har GSS'er med lite bakbeinsvinkler. Dette minner meg mye om dogos, og jeg synes det er direkte schtøgt. Vil helst ha hund med bakbeinsvinkler. De hundene vi møtte på messa hadde derimot bakbeinsvinkler, så jeg ble litt forvirra når jeg gikk på google'ainen.

Tror det var mye av det før, men at det er bedre nå? Uansett linjeavhengig det og, selvsagt. 

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

*Sikler de mye?

Nei. De skal ikke sikle til vanlig, men om jeg setter mat foran Katla, så renner det i strie strømmer, som vann. Jeg skiller mellom sulten-sikling og slengtryne-sikling, sistnevnte har det vært null av på de jeg har truffet. 

På 30.10.2017 at 10:03 PM, Kangerlussuaq skrev:

Jeg vil ha en Labrador med litt vokt i seg, da jeg - når den tiden kommer - er en mor som sitter alene med barn og stort hus + gårdsplass alene 8 mnd i året. Men jeg vil allikevel at hunden skal godta at barnas venner kommer inn på gårdsplassen. Labrador er å sette penga på konto i banken med 0,05% rente. Trygt, men gir ikke så mye mer. Føler vi kanskje kan få ENDA mer tilbake ifht vårt behov med en av de to sennenhundene. Ellers alt av info, kuriositeter og andre ting jeg ikke har tenkt på i farta mottas med glede :)

Jeg tror en grosser kan passe fint til det, de sier ifra når det kommer noen, men prøver ikke å spise dem opp hvis de går inn porten. Grosseren er generelt sett veldig tolerant for å bli klemt, holdt fast, dratt i og alt sånt som unger kan finne på, uten at jeg mener de skal få lov å herje, selvsagt. 

 

Ellers: Vær obs på HD, AD, OCD og øyne. Det er ikke mye av det, men noen linjer har mer enn andre og minimum bør foreldre være sjekket og fri, men viktig å se til sidene også. Spør om inkontinens på linjene (Katla var lekk som en sil mens hun sov inntil første løpetid, og det er et kjent raseproblem), tannproblemer/feilstillinger og gemytt (nervøsitet, grei med hunder/folk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23. februar 2016 at 9:11 PM, Argyr skrev:

Huh? Nå forveksler du raser, tror jeg? Dette høres ihvertfall mer ut som kaukasisk ovtcharka enn grosser schweizer sennenhund, og siden du tagger meg og jeg har hatt den ene og har den andre, så velger jeg å hoppe til den konklusjonen.

Jeg har ikke masse info eller erfaring, dette er min første grosser og hun er bare 10 mnd gammel. Men av det jeg har sett og hørt/lest så langt, fra treff, utstilling og diskusjonsgrupper/hjemmesider, så er det ikke hauger og lass av vokt, og de pleier å få fint overens med det meste av hunder (noe samkjønnsaggresjon finnes selvsagt, men mitt inntrykk er at det er ganske mildt som oftest).

 

Mitt inntrykk er som følger:

Positivt: Greie med andre hunder, rimelig konfliktsky og veldig godt språk. Jevnt over god helse, selv om de har sine issues. Liten/medium radius løs på tur, går ikke klistra men stikker heller ikke av. Sosiale og kosete. Pels som tåler kulde, men ikke krever noe særlig stell. Stort sett stødige i hodet. Relativt enkle å trene (utifra et "stort treigt drog"-ståsted). Mye utholdenhet og spenst i forhold til en del andre tunge raser. Tilpasser seg aktivitetsnivået de blir tilbudt, er gjerne med på fjelltur, men klager ikke over sofatjeneste. Skremmer innbruddstyver.

Negativt: Litt lite selvstendighet som medfører at de ikke trives alene og gjerne klenger (ingen av delene gjør meg noe bortsett fra hangen til separasjonsangst om de er alenehund). Noe ressursforsvar. OCD i skulder, HD og AD forekommer, men er ikke veldig utbredt. Urininkontinens forekommer, spesielt hos tispevalper. Epilepsi, magedreining og miltomdreining forekommer, samt sensitiv hud. Skremmer postmannen.

 

Skal man sammenlikne med rottweiler, så er grosseren en mildere, treigere hund med mindre av det meste i seg (mindre alvor, mindre behov for stimuli, mindre drifter, mer sirup). Grosseren har hovedsaklig vært familiehund utover sitt opprinnelige formål som kjerre- og vakthund, mens rottweileren har vært avlet som brukshund. Så da er jo spørsmålet hva du skal ha hund til. En grosser klarer fint å brukes, men er ikke førstevalget om man vil opp og frem, kanskje.

Interessant tråd :) For mange år siden vurderte jeg GSS men siden rasen var så liten, så ble det med tanken da. Kan jeg komme med noen tilleggspørsmål her, bare for å være sikker på at jeg forstår beskrivelsen din rett :) 

Voktingen med lyd, er det sånn typ bjeffer på alt som passerer hagegjerdet eller nærmer seg tomta eller er det mer hvis noen kommer 'nærmere' om du forstår hva jeg mener? Hvis det er typ, bjeffer på alt som nærmer seg, så er det kanskje ikke så gunstig i et nabolag..? 

Jaktinstinkt; Som jeg oppfatter det her , så er det ikke noe problem å ha rasen løs? Lite sannsynlighet for  at den skal sette avgårde på jakt etter et eller annet? 

Hunde/samkjønnsaggresjon; Jeg ser jo her i tråden at det er litt varierende meninger  om saken.. For meg er det svært viktig at hunden er uproblematisk i forhold til andre hunder. Her tenker jeg ikke først og fremst på fremmede hunder, da jeg uansett prøver å unngå slike møter. Jeg har hunder i flertall, der ingen er i bur eller skilles ad, uansett tid på døgnet. Heller ikke når jeg er hjemmefra. Så jeg må altså være rimelig sikker på at det ikke ville kunne bli noe problem. ( har både hanner og tisper) 

Inkontinens; oj..med en så stor hund ser jeg jo for meg en liten sjø på gulvet hvis det ikke er uvanlig.. Vokser de av seg dette, stort sett? 

Helse; ser hva du har nevnt her. Mage/miltdreining, er dette relativt uvanlig eller er det noe man kan 'regne med' om du forstår? Med tanke på magedreining, taes det normalt spesielle hensyn til foring /mosjon med tanke på dette? 

Levealder; Hva er forventet/snitt levealder på GSS? 

Som jeg oppfatter det her, så er ikke dette en spesiellt krevende rase dvs, den fungerer godt som bare tur/familiehund, det er ikke en rase som trenger timer med trening for å være 'grei' innendørs? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Interessant tråd :) For mange år siden vurderte jeg GSS men siden rasen var så liten, så ble det med tanken da. Kan jeg komme med noen tilleggspørsmål her, bare for å være sikker på at jeg forstår beskrivelsen din rett :) 

Voktingen med lyd, er det sånn typ bjeffer på alt som passerer hagegjerdet eller nærmer seg tomta eller er det mer hvis noen kommer 'nærmere' om du forstår hva jeg mener? Hvis det er typ, bjeffer på alt som nærmer seg, så er det kanskje ikke så gunstig i et nabolag..? 

De er rimelig løsmunna, de jeg har møtt. Jeg ville nok ikke hatt grosser med fri tilgang til hage i et nabolag, tror jeg. Men det er vel litt hva de er vant med også, kanskje. Katla er rimelig idiot første dagen på besøk i bolighus med hage og folk gående forbi, men så roer det seg. Hadde hun bodd der, så hadde hun antakelig ikke giddet å fare opp og bjeffe på absolutt alt (særlig ikke om de får beskjed om å ti stille). Men de er ikke av typen som står og tombjeffer for ingenting, da.  Du kan jo spørre inne på grossergruppa på facebook, der er det sikkert noen som bor i nabolag og eier en eller to. :) 

1 time siden, QUEST skrev:

Jaktinstinkt; Som jeg oppfatter det her , så er det ikke noe problem å ha rasen løs? Lite sannsynlighet for  at den skal sette avgårde på jakt etter et eller annet? 

De kan nok finne på å gjøre det om de får øye på noe, men vil stort sett ikke følge etter spesielt lenge, både av manglende jaktlyst og stor interesse for å oppholde seg nær eier.  Katla er stort sett båndløs.

1 time siden, QUEST skrev:

Hunde/samkjønnsaggresjon; Jeg ser jo her i tråden at det er litt varierende meninger  om saken.. For meg er det svært viktig at hunden er uproblematisk i forhold til andre hunder. Her tenker jeg ikke først og fremst på fremmede hunder, da jeg uansett prøver å unngå slike møter. Jeg har hunder i flertall, der ingen er i bur eller skilles ad, uansett tid på døgnet. Heller ikke når jeg er hjemmefra. Så jeg må altså være rimelig sikker på at det ikke ville kunne bli noe problem. ( har både hanner og tisper) 

Noe er det, men om vi sammenlikner med gruppa "store bikkjedrog", så vil jeg si grosseren ligger i lavere sjikt. Katla er særdeles enkel, kan slippes med alt. Grosservenninna hennes er ikke like enkel først og fremst med ukjente hunder (og litt mennesker), men hun går kjempefint overens med de hun kjenner og liker.  Min oppfatning er at de ikke er problematiske med hundevenner, men har potensiale for helt ordinær samkjønnsaggresjon. 

1 time siden, QUEST skrev:

Inkontinens; oj..med en så stor hund ser jeg jo for meg en liten sjø på gulvet hvis det ikke er uvanlig.. Vokser de av seg dette, stort sett? 

Heldigvis var dette i hovedsak frem til første løpetid og det var litt av og på, men det var rimelig slitsomt med en hund som lakk i søvne, ja. Det ble ikke sjøer på gulvet, men store våte flekker på både underlag og henne. Hun kan ha mindre tilbakefall med smålekking i forbindelse med løpetid, men ellers har hun vokst fra det. Jeg vet ikke nøyaktig hvor vanlig det er, det skrives en del om det i amerikanske grossergrupper (dreier seg stort sett om erfaring med medikamenter for å holde blæra tett), men der borte steriliserer de jo rubbel og bit, gjerne i ung alder, og siden det er hormonelt betinget inkontinens de sliter med, så blir tallene derfra ikke helt til å stole på. 

Jeg spurte veterinæren da vi likevel var innom, om inkontinensen hennes, og svaret var mer eller mindre et skuldertrekk og "fortsetter det etter kjønnsmodning, så kan vi se på det da", så det er tydeligvis ikke et helt ukjent fenomen på hund. Jeg synes uansett det var slitsomt, og det er en av tingene på minuslista når jeg spør meg selv om jeg skal ha grosser igjen. 

1 time siden, QUEST skrev:

Helse; ser hva du har nevnt her. Mage/miltdreining, er dette relativt uvanlig eller er det noe man kan 'regne med' om du forstår? Med tanke på magedreining, taes det normalt spesielle hensyn til foring /mosjon med tanke på dette? 

Her har jeg heller ikke tall å komme med, men jeg har ikke inntrykk av at man må regne med det, nei. Mer en sånn ting som hender innimellom. Det er ikke som på GD, f.eks. Jeg kjenner ikke til andres foringsrutiner, men det har ikke vært et tema som jeg har sett.  Jeg tar ingen spesielle hensyn, og tror ikke min venninne med grosser gjør det heller. 

1 time siden, QUEST skrev:

Levealder; Hva er forventet/snitt levealder på GSS? 

Nok en gang ingen tall, men jeg leste en gang "three years a young dog, three years a good dog, three years an old dog" og det er vel ikke kjempelangt fra det man kan forvente, tror jeg. Synes vel kanskje det er litt tidlig å kalle dem gamle når de er seks, men der har jeg ingen tyngde å uttale meg med.

1 time siden, QUEST skrev:

Som jeg oppfatter det her, så er ikke dette en spesiellt krevende rase dvs, den fungerer godt som bare tur/familiehund, det er ikke en rase som trenger timer med trening for å være 'grei' innendørs? 

Jeg synes Katla er den minst krevende hunden jeg har hatt, hun er med på det meste jeg vil, men krever veldig lite. Mer traktor enn sportsbil, det går jevnt og trutt, men det går ikke fort. Hun er liksom bare med. Om jeg ikke orker å gjøre noe som helst en dag, så er hun fornøyd med å bare ligge på sofaen sammen med meg. Tror hun regner kos som en aktivitet. :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...