Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Skrevet

Så utrolig trist og urettferdig :hug: Det var jo ikke slik det skulle bli :console: Håper det etter forholdene går greit med deg og mammaen :heart: 

Skrevet

Fy f... Noe så forbaska urettferdig. Stakkars lille som ikke fikk en sjanse til å prøve seg på livet. Og du, SFX, som må tåle slag på slag. Jeg blir så sint og trist på en gang. Stor klem til deg som må reise hodet ditt nok en gang, ta et dypt magadrag og ta livet ved hornene. 
Ta tiden du trenger, det fortjener du. Det krever så mye, knust håp, knust hjerte. Men du kommer til å reise deg nok en gang, for du har den styrken og det engasjementet som er beundringsverdig. Følelsene du har nå beviser det, for du har kjent på de før, og du har klatret deg opp igjen og igjen etter mange tap. Jeg skulle bare ønske du kunne slippe. 

:heart: 

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk, alle sammen!

Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen...

I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake.

Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen.

Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

Skrevet

Å, nei, dette var virkelig trist å lese! :(

Føler veldig med deg og hundemammaen! Vanskelig å finne ord som trøster i en slik situasjon. Det kan jammen være hardt å være oppdretter. 

Du får ta tida til hjelp og ta godt vare på deg selv og hundemor. 

Skrevet

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

  • Like 25
Skrevet
12 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

Hunder er gode sånn, vi mennesker har jammen litt å lære av de fantastiske dyrene vi deler våre liv med :)

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...