Årets påskeegg er til ruging

[Symra&Pippin]

Jeg har så veldig lyst til å si eller gjøre noe som kan hjelpe litt, det er så vondt å tenke på at søte SFX er så lei seg! 

[Caroline]

[Tekopp]

Så trist å høre, håper inderlig det går bra med både deg og mammaen nå 

[Aslan]

Så utrolig trist og urettferdig  Det var jo ikke slik det skulle bli  Håper det etter forholdene går greit med deg og mammaen  

[Mari]

Fy f... Noe så forbaska urettferdig. Stakkars lille som ikke fikk en sjanse til å prøve seg på livet. Og du, SFX, som må tåle slag på slag. Jeg blir så sint og trist på en gang. Stor klem til deg som må reise hodet ditt nok en gang, ta et dypt magadrag og ta livet ved hornene. 
Ta tiden du trenger, det fortjener du. Det krever så mye, knust håp, knust hjerte. Men du kommer til å reise deg nok en gang, for du har den styrken og det engasjementet som er beundringsverdig. Følelsene du har nå beviser det, for du har kjent på de før, og du har klatret deg opp igjen og igjen etter mange tap. Jeg skulle bare ønske du kunne slippe. 

 

[Lemen]

Så forferdelig trist! Det skulle jo ikke bli sånn. Stor klem til deg 

[SFX]

Tusen takk, alle sammen!

Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen...

I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake.

Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen.

Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

[jaktlykke]

Uff dette var virkelig triste nyheter   Trøsteklem fra oss 

[Gjest]

Det Mari skriver er det jeg føler også... Er så ufattelig lei meg på dine vegne. 
 

[Mari_Anne]

Å, nei, dette var virkelig trist å lese! 

Føler veldig med deg og hundemammaen! Vanskelig å finne ord som trøster i en slik situasjon. Det kan jammen være hardt å være oppdretter. 

Du får ta tida til hjelp og ta godt vare på deg selv og hundemor. 

[MegaMarie]

Ånei Så utrolig trist! Tenker på deg 

[SFX]

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

[Snøfrost]

12 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

Hunder er gode sånn, vi mennesker har jammen litt å lære av de fantastiske dyrene vi deler våre liv med

 

[Symra&Pippin]