Gå til innhold
Hundesonen.no

valp i bilbur eller på fang ved henting?


Recommended Posts

Skrevet
4 minutter siden, Wildlife skrev:

Vi skal kjøre valpen til svigerfar i morgen og må kjøre 4 timer vertfall. Lurer på om det er vest å ha ham på fanget eller i buret bak? Hva gjorde dere? ☺

Mine har ligget i buret baki, selv den som ble kjørt hjem fra Frankrike, godt over 300 mil. Har gått helt fint. Den jeg henta i sverige sutret litt, men sovnet etter få min. 

Luft godt først så den er litt slitne, da sover de stort sett hele veien. Evnt sutrer litt i starten, men legger seg ned etterhvert.

Skrevet

Ja vi henta vår på gardemoen og etter så mye styr var han knallsliten når vi kom til bilen og han sovna pladask og har aldri lagt et knyst av lyd i buret så tenker kanskje det er greit å ha denne i buret også? :)

Skrevet

Er det snakk om deres valp? I såfall ville jeg hatt han i bur bak. Jeg har hatt valpen framme i fanget på første kjøretur(det var jo ikke spesielt lenge, da vi kom med fly), men etter det begynte jeg burtilvenning i bil med en gang. I sommer kjørte vi i 10 timer, og da lå hun bak i buret. Da var hun rundt 4 mnd,og det gikk veldig fint. Stoppa og lufta 4-5 ganger i løpet av turen.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Nei hans valp☺

Ah, skjønner. Da tror jeg at jeg ville begynt å ha den i fanget om mulig. Så går det jo an å prøve å ha den i bur etter hvert. Den vil nok føle det tryggere å få sitte på fanget enn å ligge alene i bur når den nettopp har dratt fra søsken og alt.

Skrevet

Har tenkt en del på det selv. Vi har bilbur klart, kjøreturen blir ca 2,5 time. 

Har lest at det beste er å ha hunden på fanget, med mulighet for å legge hunden fremme i bur når valpen sover. Sistnevnte blir ikke aktuelt. Har ikke plass til herkulesburet fremme med meg og sjåfør, eller i baksetet, og orker ikke å kjøpe et nytt bur kun for den ene hjemturen. Tenker jeg kanskje har henne på fanget en stund før jeg legger henne bak. :) 

Skrevet

Jeg valgte å ha på fanget, og er veldig glad for det for han ble ganske bilsyk og kastet opp noen ganger.

Tilvenning av bur i bilen ble gjort på neste biltur, men da var vi blitt litt mer kjent og fikk sjansen til å gi reisesyketabletter og han er nå 4mnd og er helt rolig på biltur, og kan ligge alene i bilen i et par timer uten problem.

Skrevet
3 timer siden, Sprettballen skrev:

Ah, skjønner. Da tror jeg at jeg ville begynt å ha den i fanget om mulig. Så går det jo an å prøve å ha den i bur etter hvert. Den vil nok føle det tryggere å få sitte på fanget enn å ligge alene i bur når den nettopp har dratt fra søsken og alt.

Ja, dette tenkte vi også. Vi hadde lagt tepper på gulvet foran setet, så den som satt i passasjersetet foran hadde valpen mellom beina. Han sovnet fort og sov store deler av veien. Vi synes det var en god løsning. Burtilvenning kan man alltids ta en annen dag.

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Sprettballen skrev:

Det var slik jeg forsto det. At de skulle hente valp for faren og kjøre den dit.

Ah, da er det jeg som har misforstått.

Om man er flere som skal kjøre så kan man jo sikre buret i baksetet og en sitte ved siden av der. Mye tryggere, når man skal kjøre såppas langt. Om ulykken først skulle være ute så hjelper det at hunden ligger i fotbrønnen kun ved frontkollisjon... og på fanget er ihvertfall ikke spesielt trygt.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Ah, da er det jeg som har misforstått.

Om man er flere som skal kjøre så kan man jo sikre buret i baksetet og en sitte ved siden av der. Mye tryggere, når man skal kjøre såppas langt. Om ulykken først skulle være ute så hjelper det at hunden ligger i fotbrønnen kun ved frontkollisjon... og på fanget er ihvertfall ikke spesielt trygt.

Blir valpens første kjøretur ja.

vi har ikke plass til å ha bur i baksete da vi har med våre to barn opp grunnet manglende barnepass :/

Skrevet

De fleste valper er jo vant til å kjøre bil i bur fra oppdretter da :) Men det er jo sånn sett ikke noe stress å ha den fremme og i gulvet feks, som regel, om man absolutt ikke vil ha den i bagasjerommet. iom at vi kjørte absolutt hele dagen, og på siste etappe både dag og natt, for å komme oss hjem og tok minimalt med pauser for å holde flyten, dvs vi stoppet jevnt, men det ble liksom ikke langtur/langlufting så ofte, så fikk hun sitte fremme litt med oss når jeg hadde kjørepause, men det var ikke noe særlig . Hun var urolig og greide ikke å slappe av. I buret derimot sov hun bare. Prøv å se hva som funker, de er jo gjerne forskjellige disse små :) 

Skrevet

Da har vi kjørt to timer hvorav helt i starten kasta han opp maten han nylig hadde spist. Men så gikk det over og han ligger fint baki buret og sover. Vi fant ut det var greiest slik hvis det lot seg gjøre. Tenkte å ta han frem på fanget men siden han så ut som han hadde det greit og bare sover er det nok likegreit☺☺

  • Like 3
Skrevet

Fanget! Mest fordi det var en helt sinnsyk følelse å endelig få valp så jeg klarte ikke gi slipp på henne helt med det første :lol:, jeg bare koooste med henne hele veien hjem. Var 30 minutter biltur, så ikke så langt heldigvis.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dyr SKAL sikres i bil, du kan få bot om du velger å ha valpen på fanget. 

Om valpen får herje litt og er sliten før dere drar så sovner den i buret.  Tryggest for alle.

Skrevet

Jeg har gjort begge deler. Er jeg alene når jeg henter valp, får den selvsagt sitte i bur. Har vi vært flere i bilen, har den sittet på et fang eller på gulvet hos passasjeren. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...