Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det lurer jeg på i dag :ahappy: Dere som har hanhund som går i avl, har dere merket endring i adferd etter debut? Bertberten min skal på damebesøk snart og jeg er spent på om jeg kan forvente mer mas og stress el. Han er en veldig myk, rolig og grei gutt,  så har ingen tro for det..

Skrevet

Nå vet jeg jo ikke hvordan Willy hadde blitt om han IKKE hadde gått i avl, men jeg har egentlig ikke merket noe spesielt med ham etter at han har paret. Han er hannhund, han liker damer liksom - men stresser ikke veldig pga damer med løpetid i nærheten. Jeg merker på ham OM det er tisper med løpetid rundt, men det er mest pga måten han da markerer på. Han er jo glad i å snuse på deilige dufter, men det tror jeg han hadde vært uansett :) .  

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring er den samme som @Siri . Jesper er snusete på flekker på tur, og er glad i damer, og jeg merker om noen har løpetid i umiddelbar nærhet. Men han stresser ikke hjemme selv om bikkja et par hus nedenfor har løpetid. Han er fortsatt lille, gode hunden min, like rolig og avbalansert som han var før han parret første gangen :)

  • Like 2
Skrevet

Det høres lovende ut :) Og jeg forventer som sagt ikke noe drastisk forandring. Har dog hørt at de kan både kan endret seg den ene og andre veien. Bli roligere, som i at de vet når det gjelder og ikke vits i å stresse unødig, og bli mer stresset.

Skrevet

Ikke merket endring her heller. Litt mer urolig akkurat de dagene tispa er i hus, men spiser godt og er kontaktbar, bare leiter om hun ikke er der og sånn. Ingen endring etterpå. Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke si jeg har merket noen forskjell på noen avlshanner jeg har hatt.

Men faktisk: feriegjesten min, som absolutt ikke skal avles på, fikk tjuvparet ei tispe under en liten logistikkbrist i fjor. Tidligere har han vært ganske sutrete under stådagene, men nå er det ikke noe mas i det hele tatt :) Kanskje han fant ut at det ikke var så gjevt alikevel :P

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

Willy var jo akkurat tippet 18 mnd da han paret første gangen. Dagen etter var vi på Dogs4All og tispa var også der. Han var helt som vanlig da, ikke noe mas eller styr :)

  • Like 3
Skrevet

2 av mine 3 hanner er brukt i avelen.

Selv om de er forskjellige raser individer, så merker jeg liten forskjell på de i forhold til løpske tisper, alle 3 takler det helt fint.

De var begge rundt 4 år første gangen de parret ei tispe, men har ikke hatt noen problemer i forhold til løpetid verken før eller etter.

Sistemann, som ikke har gått i avelen er omtrent som de andre to, liker damer, men lever fint selv når Dina ( som bor i etasjen over ) har løpetid.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var veldig spent på om jeg ville merke noen forandring på forholdet mellom mine hanner etter at han ene hadde vært på damebesøk, men var ingen endring å spore ;) Litt ekstra interessert i tisseflekker langs veien i noen dager, men det gikk ganske fort over.

  • Like 1
Skrevet

Tja, tja. Luiz hadde flere "runder" med litt crazy-hormonperioder. En ordentlig stor hormonperiode startet på ordentlig da han tilbrakte 1 døgn sammen med ei tispe som stod. Da var han 1 1/2 år. Kroppen hans ruste seg plutselig på hormoner, og var rar i et par uker. Fikk blant annet en kooikernykke: varsling på døra og usikkerhet rundt det. Han hadde alltid vært ekstremt sosial, så vi fikk bakoversveis den jula. Til informasjon tok det ekstremt kort tid før han var tilbake til sosiale seg igjen.

En drøy måned etterpå parret han for første gang, da var han ikke like ille. Men han var litt merkelig de første ukene. Bikkjene parret hos foreldrene mine, og han prøvde virkelig å spore opp hvor tispen var (etter hun hadde dratt). 

Et par måneder etter det parret han igjen, og da merket vi omtrent ingen forskjell. Neste gang var et par måneder etter det igjen, og da var han helt normal etterpå.

Sist gang vi parret nå, 2,5 år gammel, var jeg på kurs på lørdag, parret lørdag etter kurs, tilbake på kurs søndag. Parret mandag, og dro rett på egentrening i agility etterpå. Det eneste jeg kunne merke var at han var hakket mer sliten enn han bruker å være, men ellers helt fin. 

Så konklusjonen er vel at det kan ha vært tilfeldig at hans ordenlig store hormonperiode startet akkurat, men han ble litt merkelig og mer intens på å ville hilse på andre hunder en kort periode. Det gikk derimot over, og nå merker vi som sagt ingenting :) 

Skrevet

Jeg var også bekymret før han begynte å gå i avl. Var redd for å få en idiot i hus så fort det ble løpetid i nabolaget. Men har ikke merket noe negativt på oppførselen. Han har blitt en ganske erfaren herremann på det området nå da. Han vet når det noe vits i å fyre seg opp. Kan godt ha ham sammen med løpetispe som ikke er klar,  uten at han bryr seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...