Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret adferd etter parring?


tmp
 Share

Recommended Posts

Det lurer jeg på i dag :ahappy: Dere som har hanhund som går i avl, har dere merket endring i adferd etter debut? Bertberten min skal på damebesøk snart og jeg er spent på om jeg kan forvente mer mas og stress el. Han er en veldig myk, rolig og grei gutt,  så har ingen tro for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg jo ikke hvordan Willy hadde blitt om han IKKE hadde gått i avl, men jeg har egentlig ikke merket noe spesielt med ham etter at han har paret. Han er hannhund, han liker damer liksom - men stresser ikke veldig pga damer med løpetid i nærheten. Jeg merker på ham OM det er tisper med løpetid rundt, men det er mest pga måten han da markerer på. Han er jo glad i å snuse på deilige dufter, men det tror jeg han hadde vært uansett :) .  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er den samme som @Siri . Jesper er snusete på flekker på tur, og er glad i damer, og jeg merker om noen har løpetid i umiddelbar nærhet. Men han stresser ikke hjemme selv om bikkja et par hus nedenfor har løpetid. Han er fortsatt lille, gode hunden min, like rolig og avbalansert som han var før han parret første gangen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres lovende ut :) Og jeg forventer som sagt ikke noe drastisk forandring. Har dog hørt at de kan både kan endret seg den ene og andre veien. Bli roligere, som i at de vet når det gjelder og ikke vits i å stresse unødig, og bli mer stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke merket endring her heller. Litt mer urolig akkurat de dagene tispa er i hus, men spiser godt og er kontaktbar, bare leiter om hun ikke er der og sånn. Ingen endring etterpå. Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har merket noen forskjell på noen avlshanner jeg har hatt.

Men faktisk: feriegjesten min, som absolutt ikke skal avles på, fikk tjuvparet ei tispe under en liten logistikkbrist i fjor. Tidligere har han vært ganske sutrete under stådagene, men nå er det ikke noe mas i det hele tatt :) Kanskje han fant ut at det ikke var så gjevt alikevel :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

Willy var jo akkurat tippet 18 mnd da han paret første gangen. Dagen etter var vi på Dogs4All og tispa var også der. Han var helt som vanlig da, ikke noe mas eller styr :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine 3 hanner er brukt i avelen.

Selv om de er forskjellige raser individer, så merker jeg liten forskjell på de i forhold til løpske tisper, alle 3 takler det helt fint.

De var begge rundt 4 år første gangen de parret ei tispe, men har ikke hatt noen problemer i forhold til løpetid verken før eller etter.

Sistemann, som ikke har gått i avelen er omtrent som de andre to, liker damer, men lever fint selv når Dina ( som bor i etasjen over ) har løpetid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig spent på om jeg ville merke noen forandring på forholdet mellom mine hanner etter at han ene hadde vært på damebesøk, men var ingen endring å spore ;) Litt ekstra interessert i tisseflekker langs veien i noen dager, men det gikk ganske fort over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tja. Luiz hadde flere "runder" med litt crazy-hormonperioder. En ordentlig stor hormonperiode startet på ordentlig da han tilbrakte 1 døgn sammen med ei tispe som stod. Da var han 1 1/2 år. Kroppen hans ruste seg plutselig på hormoner, og var rar i et par uker. Fikk blant annet en kooikernykke: varsling på døra og usikkerhet rundt det. Han hadde alltid vært ekstremt sosial, så vi fikk bakoversveis den jula. Til informasjon tok det ekstremt kort tid før han var tilbake til sosiale seg igjen.

En drøy måned etterpå parret han for første gang, da var han ikke like ille. Men han var litt merkelig de første ukene. Bikkjene parret hos foreldrene mine, og han prøvde virkelig å spore opp hvor tispen var (etter hun hadde dratt). 

Et par måneder etter det parret han igjen, og da merket vi omtrent ingen forskjell. Neste gang var et par måneder etter det igjen, og da var han helt normal etterpå.

Sist gang vi parret nå, 2,5 år gammel, var jeg på kurs på lørdag, parret lørdag etter kurs, tilbake på kurs søndag. Parret mandag, og dro rett på egentrening i agility etterpå. Det eneste jeg kunne merke var at han var hakket mer sliten enn han bruker å være, men ellers helt fin. 

Så konklusjonen er vel at det kan ha vært tilfeldig at hans ordenlig store hormonperiode startet akkurat, men han ble litt merkelig og mer intens på å ville hilse på andre hunder en kort periode. Det gikk derimot over, og nå merker vi som sagt ingenting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også bekymret før han begynte å gå i avl. Var redd for å få en idiot i hus så fort det ble løpetid i nabolaget. Men har ikke merket noe negativt på oppførselen. Han har blitt en ganske erfaren herremann på det området nå da. Han vet når det noe vits i å fyre seg opp. Kan godt ha ham sammen med løpetispe som ikke er klar,  uten at han bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...