Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret adferd etter parring?


tmp
 Share

Recommended Posts

Det lurer jeg på i dag :ahappy: Dere som har hanhund som går i avl, har dere merket endring i adferd etter debut? Bertberten min skal på damebesøk snart og jeg er spent på om jeg kan forvente mer mas og stress el. Han er en veldig myk, rolig og grei gutt,  så har ingen tro for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg jo ikke hvordan Willy hadde blitt om han IKKE hadde gått i avl, men jeg har egentlig ikke merket noe spesielt med ham etter at han har paret. Han er hannhund, han liker damer liksom - men stresser ikke veldig pga damer med løpetid i nærheten. Jeg merker på ham OM det er tisper med løpetid rundt, men det er mest pga måten han da markerer på. Han er jo glad i å snuse på deilige dufter, men det tror jeg han hadde vært uansett :) .  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er den samme som @Siri . Jesper er snusete på flekker på tur, og er glad i damer, og jeg merker om noen har løpetid i umiddelbar nærhet. Men han stresser ikke hjemme selv om bikkja et par hus nedenfor har løpetid. Han er fortsatt lille, gode hunden min, like rolig og avbalansert som han var før han parret første gangen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres lovende ut :) Og jeg forventer som sagt ikke noe drastisk forandring. Har dog hørt at de kan både kan endret seg den ene og andre veien. Bli roligere, som i at de vet når det gjelder og ikke vits i å stresse unødig, og bli mer stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke merket endring her heller. Litt mer urolig akkurat de dagene tispa er i hus, men spiser godt og er kontaktbar, bare leiter om hun ikke er der og sånn. Ingen endring etterpå. Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg har merket noen forskjell på noen avlshanner jeg har hatt.

Men faktisk: feriegjesten min, som absolutt ikke skal avles på, fikk tjuvparet ei tispe under en liten logistikkbrist i fjor. Tidligere har han vært ganske sutrete under stådagene, men nå er det ikke noe mas i det hele tatt :) Kanskje han fant ut at det ikke var så gjevt alikevel :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Men litt forskjeller er det nok, ser for meg at veldig unge/umodne hanner kanskje blir lettere preget? Bare en liten teori jeg har basert på de jeg vet av som har vært unge når de går i avl (type under 2 år gamle), men kan være tilfeldig og :) 

Willy var jo akkurat tippet 18 mnd da han paret første gangen. Dagen etter var vi på Dogs4All og tispa var også der. Han var helt som vanlig da, ikke noe mas eller styr :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av mine 3 hanner er brukt i avelen.

Selv om de er forskjellige raser individer, så merker jeg liten forskjell på de i forhold til løpske tisper, alle 3 takler det helt fint.

De var begge rundt 4 år første gangen de parret ei tispe, men har ikke hatt noen problemer i forhold til løpetid verken før eller etter.

Sistemann, som ikke har gått i avelen er omtrent som de andre to, liker damer, men lever fint selv når Dina ( som bor i etasjen over ) har løpetid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig spent på om jeg ville merke noen forandring på forholdet mellom mine hanner etter at han ene hadde vært på damebesøk, men var ingen endring å spore ;) Litt ekstra interessert i tisseflekker langs veien i noen dager, men det gikk ganske fort over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tja. Luiz hadde flere "runder" med litt crazy-hormonperioder. En ordentlig stor hormonperiode startet på ordentlig da han tilbrakte 1 døgn sammen med ei tispe som stod. Da var han 1 1/2 år. Kroppen hans ruste seg plutselig på hormoner, og var rar i et par uker. Fikk blant annet en kooikernykke: varsling på døra og usikkerhet rundt det. Han hadde alltid vært ekstremt sosial, så vi fikk bakoversveis den jula. Til informasjon tok det ekstremt kort tid før han var tilbake til sosiale seg igjen.

En drøy måned etterpå parret han for første gang, da var han ikke like ille. Men han var litt merkelig de første ukene. Bikkjene parret hos foreldrene mine, og han prøvde virkelig å spore opp hvor tispen var (etter hun hadde dratt). 

Et par måneder etter det parret han igjen, og da merket vi omtrent ingen forskjell. Neste gang var et par måneder etter det igjen, og da var han helt normal etterpå.

Sist gang vi parret nå, 2,5 år gammel, var jeg på kurs på lørdag, parret lørdag etter kurs, tilbake på kurs søndag. Parret mandag, og dro rett på egentrening i agility etterpå. Det eneste jeg kunne merke var at han var hakket mer sliten enn han bruker å være, men ellers helt fin. 

Så konklusjonen er vel at det kan ha vært tilfeldig at hans ordenlig store hormonperiode startet akkurat, men han ble litt merkelig og mer intens på å ville hilse på andre hunder en kort periode. Det gikk derimot over, og nå merker vi som sagt ingenting :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også bekymret før han begynte å gå i avl. Var redd for å få en idiot i hus så fort det ble løpetid i nabolaget. Men har ikke merket noe negativt på oppførselen. Han har blitt en ganske erfaren herremann på det området nå da. Han vet når det noe vits i å fyre seg opp. Kan godt ha ham sammen med løpetispe som ikke er klar,  uten at han bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...