Gå til innhold
Hundesonen.no

har det skjedd noe med Dobermann ?


comit
 Share

Recommended Posts

Da jeg startet med bruks på 80 tallet var brukshunden Dobermann helt borte , årsaken var da tydligvis at mye av driftene var avlet bort, og at de mer eller mindre hadde gått over fra å være brukshund, til å bli familiehund.

Har i alle år fulgt med på resultatlistene her i norden men har vanskelig for å finne noen Dobermann, hverken bruks, lydighet eller som tjeneste hund .

Kanskje det er noen her på Hundesonen som kjenner miljøet, rasen og om rasen er snart "utryddet" som brukshund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er nok ikke på topp, men det finnes absolutt en del som er greie brukshunder. Det er vell langt imellom de som kan sammenlignes med malle og schæfer, men uansett finnes det mange som er mer enn brukbare :) 

Vet ikke hvordan det er her, men i sverige er det ihvertfall flere bruksoppdrettere og sikkert mange nedover på kontinentet. Feks denne .  På facebook så kan du jo bla følge knpv dobermann om du er interessert, det er hunder som er godkjent i det nederlandske politiet. Det er ikke så mange der, men et par :) Om det er bedre eller dårligere enn det var før aner jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ikke stor i det hele tatt her til lands, så det er nok en årsak for at man ikke ser så mye til dem. Og desverre blir det mest fokus på utstilling, som på mange raser.  Det er vanskelig å si noe generellt om dette, siden jeg ikke har lest noe slags statistikk, men om det er pga hundene eller eierne som gjør at de uteblir fra bruksgrenene vet jeg ikke.  Jeg vet at mange hunder hevder seg godt, og det er fortsatt en allsidig rase. Men det er ikke å legge skjul på at det er utfordringer innen mentalitet og sykdomsmessig/bygning.  Det at folk velger andre bruksraser når de skal satse er jeg og usikker på, men det er vel mye smak, også med tanke på pels/hardførhet og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som med veldig mange andre bruksraser er leiren todelt - noen mener at "utstillingsoppdrett" ikke duger til en drit, andre syns "brukslinjene" er avlet altfo langt vekk fra idealet, og mildt sagt er som en greyhound på dårlig dop(unnskyld alle greyhound eiere).

ja - det er mye lettere å finne en malle/schæfer - men like morro? Aldri! ? ang sykdom, så EKG/doppler tester gode oppdrettere regelmessig, og har bruksmeritter på sine hunder - en klar fordel er om said oppdretter setter sine ben på en treningsbane selv. Svenskene har de siste 15 år funnet en gyllen middelvei - dyrene vinner både på bruksbanen og i utstillingsringen. Jatakk begge deler! Svensk dogweb er og ørti ganger bedre enn norsk - her finner man mye nyttig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til mine dobbiser ble bare rundt 6 år. Den ene var brått pga hjertet. Mine to levde til rundt 6 år, helt til knærne tok knekken på dem.  Helseproblematikken er noe som man er klar over innad i rasen, og RAS profilen er veldig god syns jeg! Så jeg håper virkelig at målene der blir oppnådd etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lunatic skrev:

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Calina skrev:

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. februar 2016 at 7:46 AM, Lunatic skrev:

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Nå vet ikke jeg hvis post du har lest, men Herr Hj som var der, og som har et åpent inlegg om sitt intrykk av hendelsen, har hvertfall feil når det gjelder nettopp tatt holter. Jeg vet hvem hund det var som døde, og det er fryktelig trist å miste en hund på den måten. Jeg kan fremdeles høre dødsrallingen til en annen tispe som døde foran øynene på meg på trening. Den lyden ringer i ørene hver gang jeg hjertetester mine egne dyr - jeg spyr nesten av skrekk, for jeg vet at en dag er det min tur.  Og der er ingen seleksjon - brukslinjer/ utstillingslinjer - DCM velger ikke det ene foran det andre. Men jeg ksn hvertfall si idag at for mitt hjerte er der ingen andre. En dobermann som er bombesikker, jobber alt hva den kan for deg, som er familiens ertekrok og klovn, og sovner i fanget ditt på slutten av dagen. Det er livet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg var heldig med tispa mi som var fysisk frisk og var ung og sprek i kroppen (bortsett fra HD som vi nesten ikke merket) fram til hun ble avlivet 9 år gammel. Hadde det mentale holdt ser jeg for meg at hun fint kunne blitt 11-12 år :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stresset og pipinga gjorde at jeg aldri mer skal ha den rasen, selv om hun var den mest ukompliserte hunden jeg noen gang har hatt. Sett bort fra mentaliteten da, som gjorde at hun plutselig en dag hadde seperasjonsangst og brøyt seg ut av buret, og en uke etterpå var hjemme alene det mest naturlige i hele verden. Sytete til tider, men veldig snill og enkel. Kunne gå løs overalt, gikk pent i bånd, kunne lånes bort til hvem som helst og var ofte på utlån til mine venneløse venner som storkoste seg med henne. Superlydig hund, men herregud for en piping!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å lese at dere har hatt dårlige erfaringer med rasen. Dårlig oppdrett gir desverre dårlig mentalitet, og rasen lider ikke bare av DCM men av mange som aldri skulle vært oppdrettere. En god dobermann har en solid av/på knapp og piper ikke. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...