Gå til innhold
Hundesonen.no

har det skjedd noe med Dobermann ?


comit
 Share

Recommended Posts

Da jeg startet med bruks på 80 tallet var brukshunden Dobermann helt borte , årsaken var da tydligvis at mye av driftene var avlet bort, og at de mer eller mindre hadde gått over fra å være brukshund, til å bli familiehund.

Har i alle år fulgt med på resultatlistene her i norden men har vanskelig for å finne noen Dobermann, hverken bruks, lydighet eller som tjeneste hund .

Kanskje det er noen her på Hundesonen som kjenner miljøet, rasen og om rasen er snart "utryddet" som brukshund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er nok ikke på topp, men det finnes absolutt en del som er greie brukshunder. Det er vell langt imellom de som kan sammenlignes med malle og schæfer, men uansett finnes det mange som er mer enn brukbare :) 

Vet ikke hvordan det er her, men i sverige er det ihvertfall flere bruksoppdrettere og sikkert mange nedover på kontinentet. Feks denne .  På facebook så kan du jo bla følge knpv dobermann om du er interessert, det er hunder som er godkjent i det nederlandske politiet. Det er ikke så mange der, men et par :) Om det er bedre eller dårligere enn det var før aner jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ikke stor i det hele tatt her til lands, så det er nok en årsak for at man ikke ser så mye til dem. Og desverre blir det mest fokus på utstilling, som på mange raser.  Det er vanskelig å si noe generellt om dette, siden jeg ikke har lest noe slags statistikk, men om det er pga hundene eller eierne som gjør at de uteblir fra bruksgrenene vet jeg ikke.  Jeg vet at mange hunder hevder seg godt, og det er fortsatt en allsidig rase. Men det er ikke å legge skjul på at det er utfordringer innen mentalitet og sykdomsmessig/bygning.  Det at folk velger andre bruksraser når de skal satse er jeg og usikker på, men det er vel mye smak, også med tanke på pels/hardførhet og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som med veldig mange andre bruksraser er leiren todelt - noen mener at "utstillingsoppdrett" ikke duger til en drit, andre syns "brukslinjene" er avlet altfo langt vekk fra idealet, og mildt sagt er som en greyhound på dårlig dop(unnskyld alle greyhound eiere).

ja - det er mye lettere å finne en malle/schæfer - men like morro? Aldri! ? ang sykdom, så EKG/doppler tester gode oppdrettere regelmessig, og har bruksmeritter på sine hunder - en klar fordel er om said oppdretter setter sine ben på en treningsbane selv. Svenskene har de siste 15 år funnet en gyllen middelvei - dyrene vinner både på bruksbanen og i utstillingsringen. Jatakk begge deler! Svensk dogweb er og ørti ganger bedre enn norsk - her finner man mye nyttig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til mine dobbiser ble bare rundt 6 år. Den ene var brått pga hjertet. Mine to levde til rundt 6 år, helt til knærne tok knekken på dem.  Helseproblematikken er noe som man er klar over innad i rasen, og RAS profilen er veldig god syns jeg! Så jeg håper virkelig at målene der blir oppnådd etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lunatic skrev:

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Calina skrev:

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. februar 2016 at 7:46 AM, Lunatic skrev:

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Nå vet ikke jeg hvis post du har lest, men Herr Hj som var der, og som har et åpent inlegg om sitt intrykk av hendelsen, har hvertfall feil når det gjelder nettopp tatt holter. Jeg vet hvem hund det var som døde, og det er fryktelig trist å miste en hund på den måten. Jeg kan fremdeles høre dødsrallingen til en annen tispe som døde foran øynene på meg på trening. Den lyden ringer i ørene hver gang jeg hjertetester mine egne dyr - jeg spyr nesten av skrekk, for jeg vet at en dag er det min tur.  Og der er ingen seleksjon - brukslinjer/ utstillingslinjer - DCM velger ikke det ene foran det andre. Men jeg ksn hvertfall si idag at for mitt hjerte er der ingen andre. En dobermann som er bombesikker, jobber alt hva den kan for deg, som er familiens ertekrok og klovn, og sovner i fanget ditt på slutten av dagen. Det er livet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg var heldig med tispa mi som var fysisk frisk og var ung og sprek i kroppen (bortsett fra HD som vi nesten ikke merket) fram til hun ble avlivet 9 år gammel. Hadde det mentale holdt ser jeg for meg at hun fint kunne blitt 11-12 år :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stresset og pipinga gjorde at jeg aldri mer skal ha den rasen, selv om hun var den mest ukompliserte hunden jeg noen gang har hatt. Sett bort fra mentaliteten da, som gjorde at hun plutselig en dag hadde seperasjonsangst og brøyt seg ut av buret, og en uke etterpå var hjemme alene det mest naturlige i hele verden. Sytete til tider, men veldig snill og enkel. Kunne gå løs overalt, gikk pent i bånd, kunne lånes bort til hvem som helst og var ofte på utlån til mine venneløse venner som storkoste seg med henne. Superlydig hund, men herregud for en piping!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å lese at dere har hatt dårlige erfaringer med rasen. Dårlig oppdrett gir desverre dårlig mentalitet, og rasen lider ikke bare av DCM men av mange som aldri skulle vært oppdrettere. En god dobermann har en solid av/på knapp og piper ikke. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...