Kjemisk kastrering?

[Kristin_nord]

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

[Wilhelmina]

Min mor hadde en eglhund som også stresset seg syk over tipser, så han ble kjemisk kastrert. Da gikk han fra å være en snill og supertrygg hund til å bli utagerende og aggressiv. Men som du er inne på så varierer det nok fra hund til hund, så man må vel nesten bare prøve seg frem.

[Malamuten]

9 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg har en staffordshire bull terrier som ble 1 år i november. Han er selvfølgelig verdens fineste hannhund når vi er alene. Men vi har kommet over ett STORT problem. Jeg har ei venninne, som har 4 - snart 6 hunder og min hund, ja han stresser seg syk over dem. Vi har planlagt tidenes år, ute på tur. Og nå når hun var på besøk sist så satte vi han i løpelina sammen med resten av gjengen da han rett og slett må lære seg å stå der sammen med resten fordi vi ikke kan drasse med oss kilosvis av hundeutstyr til f eks ei uke på fjellet. Men han stresser seg syk over tispene, alt annet enn "fornuften" tar overhånd. Og nå sist ble han jo så syk at møkka bare rant ut av han. 

 

Dette er jo ikke akkurat noe ideel situasjon for hverken den ene eller andre, og nå vurderer jeg sterkt å prøve kjemisk kastrering for å se om han klarer å roe seg ned før dette blir en dårlig vane og han ikke kan sosialiseres med andre hunder. Jeg vet om 2 hunder som er kastrert, nr 1 er verdens roligste og sjarmerende kar - mens den andre ble kastrert pga "dominans" og ble 500 ganger verre. (dette er den eneste hunden jeg hittil i mitt liv har vært LIVREDD)

 

Erfaringer? Jeg er ikke ute etter å bli slaktet, jeg vil ha erfaringer da dyrlegen min er enig med meg. Jeg bare liker å vite ting veldig godt før jeg setter i gang noe drastisk... 

Det viktigste er kanskje hvorfor han stresser? Er det bare fordi han synes at disse hundene er verdens kuleste og han bare vil leke og herje hele tiden og ikke greier å roe seg så er det jo ikke noe vits i å kastrere, om det er hormonrelatert (altså da testosteron, ikke andre hormoner) så kan det jo hende det hjelper, men som sagt så er det jo en del andre potensielle effekter av å kastrere også. Noen blir "deppa" resten av livet, noen blir usikre/aggressive osv, selv om selvsagt veldig mange bare fortsetter å være akkurat som de er også. Men det er jo en sjanse man tar og det bør jo vurderes nøye om det er verdt det. Føler du at dere har prøvd skikkelig med oppdragelse? Ro trening? Dere sammen? Mye kan jo gjøres der også som regel, men ikke bare å sette dem ut sammen i løpestreng. Du må gå inn å be han roe seg, kreve at han legger seg og blir der. Også trenger det selvsagt litt tid før det virker, for at han ligger der betyr jo ikke nødvendigvis at han slapper av. Men de gir seg jo som regel litt etter hvert når de skjønner at de bare må ligge der og at det går an. Gå mye båndturer sammen hvor de ikke får leke og herje osv. 

[Djervekvinnen]

Jeg ville ikke gjort det med en så ung hund. Det er en hund i vekst fortsatt, også mentalt. Han trenger tid på å lære seg å omgås andre hunder. Ja, noen hunder er mer stresset enn "normalt", men det er vanskelig å si på en så ung hund uansett. Hvis det fortsatt var et problem etter 3 års alderen, ja da ville jeg uten tvil gjort det. Men ikke så tidlig. Du kan tenkte på dette året som et lære- år for hunden din. En super anledning på å få hunden din mer vant til å omgås andre hunder. Noen ganger kan det være nødvendig å holde han litt på avstand rett og slett, til du ser han roer seg ned og kan slappe av i deres nærvær. Det må være målet. Så kanskje han ikke kan være nært andre hunder i det hele tatt, men så lenge han klarer å roe seg ned, er det en seier. Hunder får diare pga stress. Men stress kan også være pga ny situasjon, overgira/glad, forventning, usikkerhet osv.  Prøv  det du kan før du vurderer å mikse opp hormonene enda mer.

Lykke til

[Stine]

Du har en 1 år gammel staffegutt, det er helt normalt Gjør som de andre sier, tren ro  

[Margrete]

Jeg har hatt en med kjemisk kastering, resultatet var helt grusomt. Alt gikk rett til h*****. Nå har jeg en 6 år gammel schæfergutt som har fått chippen og det er suverent. Når det er sagt så fikk de bli voksne og jeg følte at jeg ikke klarte å få trent dem skikkelig uten litt "hjelp". Hunden din er 1 år, gi han en sjans til å bli "normal" av seg selv og tren på ro!

[Kristin_nord]

men det er jo litt sånn at uansett hvor mye turer vi har gått uten at hundene i det hele tatt har hilst på hverandre, vi har bare møttes på veien og gått videre som om at ingenting er unormalt med det. Men han blir helt jojo, spretter rundt som en idiot og klarer faktisk å rive av seg selen og kaster seg over den første og beste hunden og kjører på med full guffe. Dette rekker han før noen av oss rekker å reagere. Heldigvis er han så desperat at han kjører på i feil ende.. Og sånn er han om vi har gått over ei mil, han klarer ikke slappe av. 

 

Han ble selvfølgelig ikke bare plassert i line, men det er mange tisper og dem må kunne stå sammen uten at han blir dårlig.. Jeg har full kontroll på hunden min jeg, men når det er tisper i nærheten, da er det kun en ting som gjelder. Og da er han slik i ett par dager etter dem har dratt. 

Så¨da blir det jo faktisk litt sånn da at han må være igjen hjemme mens jeg er på fjellet. For det går ikke å ha en SÅ stressa hannhund som ikke holder på mat eller noe når dem er sammen... Og det er ikke for at hunden skal til foreldrene mine at jeg har hund da for å si det sånn.. Han må jo kunne fungere i samarbeid med de hundene han er vokst opp med. 

 

Og ja, Stine jeg vet det er en hannhund staff jeg har. Men det er ikke sunt å bli så syk av å være sammen med andre hunder, da får man jo ikke sosialisert lenger.. Det blir til slutt sånn at Meeko må sitte igjen inne mens resten av gjengen er ute i full harmoni og han er ikke i form til å være med fordi han ikke har noe anna enn dritsjuken.. 

 

 

[Stine]

Å gå en mil er ikke å trene ro, du må trene ro med han når hundene er i ro. Jeg vil også tro at han er sånn pga forventningene om å leke og hilse, og at kjemisk kastrering ikke vil hjelpe på det. Noen staffer er jo ganske spinnville når det kommer til å leke med andre hunder, det bikker liksom litt over (som jokking, det behøver ikke å være seksuelt) Tren ro i alle situasjoner hvor han kaver seg opp, det tar tid og kanskje det ikke fungerer, men jeg hadde gjort det før jeg overhode hadde tenkt på kastrering.

[blomst]

Jeg har en kastrert staff. Han ble ikke noe bedre på hilse- og herjebiten etter kirurgisk kastrering (nå var det heller ikke derfor han ble kastrert da). Fortsatt like j*vlig PÅ andre hunder som alltid  Han jukker ikke da, men er veldig "voldelig" i lek og veldig hard i oppførselen generelt mot andre hunder. Veldig få hunder han kan leke fritt med.

[Polfarer]

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

[Kristin_nord]

22 timer siden, Polfarer skrev:

Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting  Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

[jma]

Det er jo en teit alder da, så jeg hadde nok gitt det et år til før jeg hadde prøvd. Kan hende han lander litt når han blir mer voksen i hodet. 

[Raksha]

9 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig.

Vil dette si at en eller flere av tispene faktisk har løpetid? 

 

[Kristin_nord]

Akkurat nå, Raksha skrev:

Vil dette si at en eller flere av tispene faktisk har løpetid? 

 

Desverre ikke. 

[Raksha]

2 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre ikke. 

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger.  

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

[jma]

2 minutter siden, Raksha skrev:

Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

.. og det er jo mest sannsynlig stress som gjør at han blir dårlig i magen? 

[Kristin_nord]

4 minutter siden, Raksha skrev:

Da kommer det ikke staff/huskyblandinger.  

 

Jeg skal ikke uttale meg om kjemiskkastrering er riktig for dere eller ikke. Men kjemisk kastrering gir for det første noen uker med forverret hormonell atferd før det virker, og dersom det virker så virker det jo kun på hormonelt betinget atferd. Generelt stress osv. vil det jo ikke funke på. 

 

Jeg har brukt kjemisk kastrering på to hanhunder:  På ene hadde det veldig god effekt første omgang på hormonell atferd. Ren drittadferd funka kun trening og grenser, ved et forsøk nr to fikk vi jo sett hva som stod igjen av hormonell atferd og hva som var drittatferd og har ikke behøvd å ta en tredje omgang på han. På den andre er det brukt pga problemer med prostata og har, såvidt vi har sett, ikke medført noen negative sider. Men han er fremdeles like dritt mot andre hunder. 

Om kjemisk kastrering er riktig for din hund er det kun dere som ser hunden i situasjonen som kan si noe om. Vi andre kan bare synse ut fra den informasjonen som kommer. 

 

Tillegg: Mine var 3 og 4 år ved første chip da.

 

Du forstår hva jeg mener hvis du virkelig vil. Selv om det ikke vil komme noe ut av det så er det fryktelig slitsomt for alle. 

Akkurat nå, jma skrev:

.. og det er jo mest sannsynlig stress som gjør at han blir dårlig i magen? 

Men er det stress stress eller er det hormonene som fører til ekstremt stress? Han stresser jo aldri ellers ! 

[jma]

Hormonene bidrar kanskje til høyere stressnivå (har ikke så peil på det men ) Men igjen, det kan jo være mye med alderen å gjøre. Han er jo en unghund.  

[Malamuten]

34 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting  Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

[Kristin_nord]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Sorry meg altså, men samme hva "vi her inne" mener om kastrering så er det ingen som har gitt deg svar som ikke er konstruktive. Du spurte om råd og folk har svart hva de faktisk mener basert på det vi vet om kastrering generelt, om hunden din og om situasjonen. Å bli sur fordi du får feil svar ifht hva du ønsket(?) er bare helt unødvendig og utrivelig, da er det kanskje bedre å la være å spørre.. De fleste her er imot kastrering uten grunn, og har du ingen grunn så er det vell heller ikke noe vits i å kastrere, for da hjelper ikke kastrering. Det er ingen som har sagt bastant at DU ikke skal gjøre det eller at det er feil uansett, derimot har folk svart hva de tror er lurt og hvorfor. Om du ikke er enig så gjør du vell akkurat som du vil, du er jo tydeligvis klar over hva som kan gå galt og at det ikke nødvendigvis har noe for seg, så da er det vell bare å kjøre på da om du føler at det er rett for dere. 

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro  Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt  

 

[Malamuten]

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Vel, jeg er ikke sur da. Sånn uansett hva du skulle tenke eller tro  Men sånn ut ifra alt det jeg fant på nettet i natt og hva veterinær sier så er han kanskje i beste alder til å teste. 

Jeg håpet at flere skulle tørre å stå frem med gode erfaringer, enten så finnes dem ikke eller så vil dem ikke skrive noe. Og det forstår jeg egentlig godt  

 

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

[Lunatic]

De fleste her er imot kastrering uten medisinsk grunnlag, og det virker som om du kun har en helt normal, ung hannhund..

[Stine]

Hvorfor spør du når du allerede har bestemt deg? Det finnes nok flust av dem som har gode erfaringer med kjemisk kastrering, men de lar som regel bikkja bli voksen nok og lar den lande før dem gjør det. Det er ikke unormalt med unghunder som oppfører seg sånn som Meeko, ihvertfall ikke staffeunghunder! Trym var spinnvill rundt andre tisper han i den alderen og, han kan tildels kave seg opp ovenfor dem nå og. Og det at Meeko er sånn selv når ingen av dem har løpetid tyder på stress, og ikke noe seksuelt problem som vil forsvinne ved kastrering.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har kjemisk kastrert en hund. Men han var 7,5 år gammel og ble kastrert av helsemessige grunner (og må kastreres kirurgisk). Han merka jeg heldigvis ingen adferdsendringer på, men igjen, så var han en veldig godt voksen hund og "satt i seg selv". Han er helt lik nå som før. 

Jeg tror faktisk jeg ville prøvd kjemisk kastrering på din jeg. Jeg er ofte veldig skeptisk til kastrering av adferdsmessige grunner, for det er en stor risiko at de blir værre når de ikke har selvtilliten som kommer med testosteronet. Så det bør du være klar over. Ikke alle veterinærer er like flinke til å informere om det, men relativt mange hunder i den alderen som kastreres pga adferd får utagering og usikkerhet i stede. Samtidig er det ikke tvil om at veldig mange staffehanner er ekstremt hormonelle (jeg lurer på når de skal begynne å bry seg om det i avlen) og din høres (dessverre) ganske rasetypisk ut. Kastrering vil ikke løse problemet, det er nok ikke bare hormoner, men om han slipper hormonene vil du kanskje nå gjennom for å kunne trene på å oppføre seg rundt andre hunder.

Fordelen med kjemisk kastrering fremfor kirurgisk er jo at effekten går ut etter ca 6 mnd. Problemet kan jo selvfølgelig være at hvis hunden reagerer negativt på å ikke ha testosteron i form av usikkerhet, så er det ikke sikkert at de problemene vil forsvinne igjen når han får tilbake testosteronet. I tillegg bør du være klar over at de ofte får en ganske heftig økning i testosteronnivået rett etter at chippen er satt, så de første ukene kan faktisk bli enda værre, før de mister testonproduksjonen helt for noen mnd. 

[Kristin_nord]

1 minutt siden, Malamuten skrev:

Det var ingen hyggelig tone i innlegget ditt iallefall.. 

Jeg har kastrert en hund kjemisk, ingen adferdsproblemer kom til syne, og heller ingen forsvant (det var ikke årsak til kastrering heller da), han forble 100% seg selv bortsett fra at han ikke ble helt bananas når det var løpetid. (han slet ekstremt og jeg trodde nesten jeg skulle miste han under et par løpetider). Men selv om han sluttet å gå helt bananas forble han "glad" i damer uansett, prøvde gjerne å bestige dem også om muligheten bød seg. Han var vell 5 år når han ble kastrert første gang.

Det blir vel litt hvordan man velger å tolke innlegget. Det er ikke alltid jeg tar med massevis av smileyer, men jeg er ganske hyggelig , og over normalen positiv.

Tusen takk for at du deler din erfaring