Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlive??


nica123
 Share

Recommended Posts

Så leit :( Det er lett å mene noe om slike situasjoner utenifra, men når man står i det er det veldig vanskelig. Som utenforstående ville jeg nok valgt avlivning. Du vil aldri kunne stole på henne rundt ungene, og som andre sier, hvem vet når hun får vondt neste gang, og vil terskelen hennes for å bite bli lavere? Selv har jeg en hund som til tider har hatt sterke smerter, og han har aldri vist antydning til aggresjon mot hverken menneske eller dyr pga. dette. Jeg tenker at noen individer takler smerte på en bedre måte enn andre, og det å ty til aggresjon er ikke forenelig med det å ha unger i hus, tenker jeg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Petra skrev:

Nei, da er det jo ikke noe å tenke på engang. Fatter ikke hvordan en oppdretter kan foreslå omplassering når det bare medfører enda mer lidelse for hunden??

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Oi såpass! Det høres jo ut som om hun har mer enn én skrue løs...

Gjør som magefølelsen sier, hør på veterinæren og stå for det valget du tar. Det blir riktig uansett, og du skal ikke laste deg selv for at hunden er så syk som den er, for det er absolutt ikke din feil.

Mer vettugt enn det har jeg ikke å komme med akkurat nå :hug: 


RED: Og det er DIN hund. Oppdretter har ingenting med valget du tar. Så igjen: Stol på deg selv og hva du mener er riktig for DIN hund. :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg forstår veldig godt at du sliter med dette. 
Vi hadde i 22 mnd en mops. Nøye utvalgt, og vi var utrolig fornøyd med at han ikke var plaget med pust eller noe. Han peste fælt den sommeren det var 35 grader i skyggen her, men det gjorde vel alle hunder da. 
Plutselig begynte han å få pelsløse flekker. Går til dyrlege, og han konkluderer med våteksem. Gir kortisonsprøyte, og så kommer blemmene. Ny tur til dyrlege, og han bekrefter furunkulose. Enda en kortisonsprøyte. Furunklene utviklet seg enda mer til tross for nøye renhold og rensing av sårene. Og så ble det demodex ut av det. 
Han endte opp med å bite ungene helt ute av det blå en morgen, og samme dag valgte vi avliving. Jeg slet også med dårlig samvittighet. Både fordi jeg hadde vært så dum å gå med på å få en beryktet rase, og fordi jeg ikke klarte å si at nok var nok lenge før. 

Deres hund har jo vært utsatt for mye i løpet av det korte livet sitt. Og som flere her sier så er det ikke et godt tegn om løsningen på smerter er å bite de nærmeste. Da har den det virkelig ikke godt med seg selv, og det er jo klart at dette går ut over mentaliteten når det har vært så mye belastninger. 

Når man står oppi det er det vanskelig å ta valget uansett. Man vil jo prøve i det lengste. Men da må du tenke på hvilke muligheter denne hunden har fremover. Etter rehabiliteringen; Vil den da ha mange gode år fremfor seg? Det høres ut som det er ganske høy grad av HD når det er halting og forkalkninger (regner med at det var det dere sjekket for?) allerede. 
Jeg tror ikke dyrlegen ville rådet til avliving om det var gode prognoser dessverre. 
Vi fikk beskjed om at nå er det absolutt siste behandling han ville bidra med, og at vi max hadde 6 måneder igjen med mopsen vår. Og han sa det ikke fordi han var fordomsfull mot rasen. Dyrleger sier det som er til dyrenes beste. Det er vi som må være flinke til å høre på dem. 

Jeg forstår godt at du sliter med dette. Det er tøft, spesielt når de er så unge. 
Sender deg engod trøsteklem jeg :hug:

Trist å høre med mopsen deres <3 Jeg skjønner godt avgjørelsen din! 

Hun har vært igjennom veldig mye.. Og jeg er redd for at dette med bitingen også henger sammen med da hun ble angrepet som valp. Dyrlegeassistenten ringte meg en kveld og vi snakket lenge. Hun sa at siden hunden min er så redd for gå til dyrlegen, kan de komme hjem til meg å avlive henne her hjemme. Jeg er faktisk nabo med klinikken så hvis noe skulle gå galt er det bare noen meter unna. Og jeg slipper å dra til spesialist i morgen, han ville heller reise 6 mil (edit: skrev km i stad, men er faktisk en times kjøring!) til klinikken her jeg bor, siden hun blir så dårlig i bil. Så føler vi blir veldig godt tatt vare på! 

Tusen takk :hug:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Petra skrev: Nei, da er det jo ikke noe å tenke på engang. Fatter ikke hvordan en oppdretter kan foreslå omplassering når det bare medfører enda mer lidelse for hunden??

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god [emoji20]

:o

Vet ikke helt hva jeg skal si, men den dama kan ikke være god!

Følg din egen magefølelse :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Ville kuttet ut all kontakt med dette mennesket - fra nå av og for alltid. 

Akkurat nå, mariena skrev:

Trist å høre med mopsen deres <3 Jeg skjønner godt avgjørelsen din! 

Hun har vært igjennom veldig mye.. Og jeg er redd for at dette med bitingen også henger sammen med da hun ble angrepet som valp. Dyrlegeassistenten ringte meg en kveld og vi snakket lenge. Hun sa at siden hunden min er så redd for gå til dyrlegen, kan de komme hjem til meg å avlive henne her hjemme. Jeg er faktisk nabo med klinikken så hvis noe skulle gå galt er det bare noen meter unna. Og jeg slipper å dra til spesialist i morgen, han ville heller reise 6 km til klinikken her jeg bor, siden hun blir så dårlig i bil. Så føler vi blir veldig godt tatt vare på! 

Tusen takk :hug:

Kjenner jeg ble litt forelsket i veterinærene dine og den spesialisten. Så godt det må være for deg å vite at de gjør alt de kan for deg <3 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Det der er virkelig skremmende oppførsel av oppdretter. Jeg ville brutt kontakt tvert. Du har gjort alt det riktige her, veterinærer er fagfolk - de anbefaler ikke avliving med mindre det er helt nødvendig.

Jeg har selv måttet avlive en syk hund (hun ble aggressiv mot den andre hunden vår pga sykdommen, men hadde ingen aggressivitet mot mennesker) og jeg fikk råd noen om å forsøke omplassering til familie uten hund. Det gjorde det hele mye vanskeligere for meg og gav meg en del skyldfølelse etterpå til tross for at jeg vet at jeg valgte rett. Hadde hunden blitt omplassert til en familie uten hund hadde hun fremdeles hatt det like ille, hun hadde bare ikke hatt noen å tatt det ut over. En hund skal ikke trenge å måtte gå gjennom et liv i smerter bare fordi tanken på avliving er vond.

Hunden min ble avlivet på en plass utenfor veterinærkontoret, veterinæren møtte oss på en stor gressplen. Hunden koste seg, været var fint, hun fikk god mat og kos, og så ble hun avlivet. Det var en fin avslutning, men også helt ******. Faktisk klarer jeg enda ikke å skrive dette uten at tårene triller. 4.5 år siden nå. Men det var det rette. :heart:

Stol på deg selv og på veterinæren din :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Ville kuttet ut all kontakt med dette mennesket - fra nå av og for alltid. 

Kjenner jeg ble litt forelsket i veterinærene dine og den spesialisten. Så godt det må være for deg å vite at de gjør alt de kan for deg <3 

 

Det kan du stole på at jeg skal. 

Jeg er utrolig takknemlig for alt de har gjort for meg og Mollie. Jeg har jo vært der nå sikkert over 40 ganger så vi har blitt godt kjent :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Jeg er ganske sikker på at selv om det står i kontrakten er det ikke gjeldende, så du kan nok slappe av der ihvertfall :)

Skal ikke si det 100% sikkert, men regner med at det samme gjelder for kontrakter med kjøp og salg av alle dyr. Så med mindre kontrakten er tinglyst kan ikke oppdretter ta hunden tilbake når den er registrert på deg.

Godt å høre at dere blir godt tatt vare på av klinikken deres :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Polfarer skrev:

Jeg er ganske sikker på at selv om det står i kontrakten er det ikke gjeldende, så du kan nok slappe av der ihvertfall :)

Skal ikke si det 100% sikkert, men regner med at det samme gjelder for kontrakter med kjøp og salg av alle dyr. Så med mindre kontrakten er tinglyst kan ikke oppdretter ta hunden tilbake når den er registrert på deg.

Godt å høre at dere blir godt tatt vare på av klinikken deres :)

Nei, det har vel vært oppe til diskusjon her flere ganger og jeg mener også at en slik kontrakt ikke er gyldig. Dyr regnes som varer og har man solgt en vare så har man ikke lenger kontroll over den. Så TS: Senk skuldrene. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, mariena skrev:

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Som nevnt så har hun ingenting med å hente hunden, selv om det står at hun kan det i kontrakten, så lenge du har kjøpt den for fullpris er den fult og helt din og du kan gjøre som du vil. Og skulle hun finne på å komme så ringer du politiet eller evt mattilsynet og melder henne inn for brudd på dyrevellferdsloven...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo betryggende å høre!! Og når dyrlegen vil avlive henne av dyrevernshensyn så har hun vel ikke så mye hun skulle sagt? :( 

Jeg tror oppdretter mener bare godt, og er veldig glad i hundene sine. Kanskje litt for glad i dem? Men jeg blir satt ut av holdningene hennes. Og jeg ble veldig skremt når hun sier at det er det samme som å drepe min egen datter. Og at jeg aldri må høre på dyrleger for de er bare ute etter å tjene mest mulig penger. Det stemmer ikke her ihvertfall:no: Har blokkert henne på facebook nå. Så håper jeg ikke hun ringer eller kommer på besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mariena skrev:

Det er jo betryggende å høre!! Og når dyrlegen vil avlive henne av dyrevernshensyn så har hun vel ikke så mye hun skulle sagt? :( 

Jeg tror oppdretter mener bare godt, og er veldig glad i hundene sine. Kanskje litt for glad i dem? Men jeg blir satt ut av holdningene hennes. Og jeg ble veldig skremt når hun sier at det er det samme som å drepe min egen datter. Og at jeg aldri må høre på dyrleger for de er bare ute etter å tjene mest mulig penger. Det stemmer ikke her ihvertfall:no: Har blokkert henne på facebook nå. Så håper jeg ikke hun ringer eller kommer på besøk. 

Hadde veterinæren din kun vært ute etter penger så hadde h*n vel heller trumfet gjennom at du MÅTTE operere? Det ligger mye mer penger i en syk og levende hund enn en død...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at du trenger å lufte litt om oppdretter, men ville kanskje latt det ligge nå.
Hun er ikke her for å forsvare seg. :)
Dessuten er det alltids noen som leser her inne som kjenner henner og tipser henne om tråden, det har skjedd ofte før i saker der valpekjøper og oppdretter er uenige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Skjønner at du trenger å lufte litt om oppdretter, men ville kanskje latt det ligge nå.
Hun er ikke her for å forsvare seg. :)
Dessuten er det alltids noen som leser her inne som kjenner henner og tipser henne om tråden, det har skjedd ofte før i saker der valpekjøper og oppdretter er uenige. 

Du har rett, dette handler jo ikke om henne. Som jeg sa i forrige innlegg tror jeg bare hun mener godt..

Jeg er ikke ute etter å henge henne ut, derfor har jeg ikke nevnt navn eller sted slik at noen skal skjønne hvem det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mariena skrev:

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Den retten har hun ikke vedr. en hund hun har solgt. Til nød hvis det er snakk om en foravtale, så det kan du ta helt med ro. Hun kan ikke skape problemer i ettertid, bortsett fra å snakke dritt om deg i rasemiljøet. Men jeg vil tro at et slikt menneske er såpass kjent i  miljøet at folk er klar over at hun ikke er helt god.

Det er du og vetr. din som skal ta  denne avgjørelsen, ingen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...