Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så leit :( Det er lett å mene noe om slike situasjoner utenifra, men når man står i det er det veldig vanskelig. Som utenforstående ville jeg nok valgt avlivning. Du vil aldri kunne stole på henne rundt ungene, og som andre sier, hvem vet når hun får vondt neste gang, og vil terskelen hennes for å bite bli lavere? Selv har jeg en hund som til tider har hatt sterke smerter, og han har aldri vist antydning til aggresjon mot hverken menneske eller dyr pga. dette. Jeg tenker at noen individer takler smerte på en bedre måte enn andre, og det å ty til aggresjon er ikke forenelig med det å ha unger i hus, tenker jeg. 

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Petra skrev:

Nei, da er det jo ikke noe å tenke på engang. Fatter ikke hvordan en oppdretter kan foreslå omplassering når det bare medfører enda mer lidelse for hunden??

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Skrevet
3 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Oi såpass! Det høres jo ut som om hun har mer enn én skrue løs...

Gjør som magefølelsen sier, hør på veterinæren og stå for det valget du tar. Det blir riktig uansett, og du skal ikke laste deg selv for at hunden er så syk som den er, for det er absolutt ikke din feil.

Mer vettugt enn det har jeg ikke å komme med akkurat nå :hug: 


RED: Og det er DIN hund. Oppdretter har ingenting med valget du tar. Så igjen: Stol på deg selv og hva du mener er riktig for DIN hund. :hug: 

Skrevet
8 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg forstår veldig godt at du sliter med dette. 
Vi hadde i 22 mnd en mops. Nøye utvalgt, og vi var utrolig fornøyd med at han ikke var plaget med pust eller noe. Han peste fælt den sommeren det var 35 grader i skyggen her, men det gjorde vel alle hunder da. 
Plutselig begynte han å få pelsløse flekker. Går til dyrlege, og han konkluderer med våteksem. Gir kortisonsprøyte, og så kommer blemmene. Ny tur til dyrlege, og han bekrefter furunkulose. Enda en kortisonsprøyte. Furunklene utviklet seg enda mer til tross for nøye renhold og rensing av sårene. Og så ble det demodex ut av det. 
Han endte opp med å bite ungene helt ute av det blå en morgen, og samme dag valgte vi avliving. Jeg slet også med dårlig samvittighet. Både fordi jeg hadde vært så dum å gå med på å få en beryktet rase, og fordi jeg ikke klarte å si at nok var nok lenge før. 

Deres hund har jo vært utsatt for mye i løpet av det korte livet sitt. Og som flere her sier så er det ikke et godt tegn om løsningen på smerter er å bite de nærmeste. Da har den det virkelig ikke godt med seg selv, og det er jo klart at dette går ut over mentaliteten når det har vært så mye belastninger. 

Når man står oppi det er det vanskelig å ta valget uansett. Man vil jo prøve i det lengste. Men da må du tenke på hvilke muligheter denne hunden har fremover. Etter rehabiliteringen; Vil den da ha mange gode år fremfor seg? Det høres ut som det er ganske høy grad av HD når det er halting og forkalkninger (regner med at det var det dere sjekket for?) allerede. 
Jeg tror ikke dyrlegen ville rådet til avliving om det var gode prognoser dessverre. 
Vi fikk beskjed om at nå er det absolutt siste behandling han ville bidra med, og at vi max hadde 6 måneder igjen med mopsen vår. Og han sa det ikke fordi han var fordomsfull mot rasen. Dyrleger sier det som er til dyrenes beste. Det er vi som må være flinke til å høre på dem. 

Jeg forstår godt at du sliter med dette. Det er tøft, spesielt når de er så unge. 
Sender deg engod trøsteklem jeg :hug:

Trist å høre med mopsen deres <3 Jeg skjønner godt avgjørelsen din! 

Hun har vært igjennom veldig mye.. Og jeg er redd for at dette med bitingen også henger sammen med da hun ble angrepet som valp. Dyrlegeassistenten ringte meg en kveld og vi snakket lenge. Hun sa at siden hunden min er så redd for gå til dyrlegen, kan de komme hjem til meg å avlive henne her hjemme. Jeg er faktisk nabo med klinikken så hvis noe skulle gå galt er det bare noen meter unna. Og jeg slipper å dra til spesialist i morgen, han ville heller reise 6 mil (edit: skrev km i stad, men er faktisk en times kjøring!) til klinikken her jeg bor, siden hun blir så dårlig i bil. Så føler vi blir veldig godt tatt vare på! 

Tusen takk :hug:

  • Like 9
Skrevet
9 timer siden, Petra skrev: Nei, da er det jo ikke noe å tenke på engang. Fatter ikke hvordan en oppdretter kan foreslå omplassering når det bare medfører enda mer lidelse for hunden??

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god [emoji20]

:o

Vet ikke helt hva jeg skal si, men den dama kan ikke være god!

Følg din egen magefølelse :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Skrevet
8 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Ville kuttet ut all kontakt med dette mennesket - fra nå av og for alltid. 

Akkurat nå, mariena skrev:

Trist å høre med mopsen deres <3 Jeg skjønner godt avgjørelsen din! 

Hun har vært igjennom veldig mye.. Og jeg er redd for at dette med bitingen også henger sammen med da hun ble angrepet som valp. Dyrlegeassistenten ringte meg en kveld og vi snakket lenge. Hun sa at siden hunden min er så redd for gå til dyrlegen, kan de komme hjem til meg å avlive henne her hjemme. Jeg er faktisk nabo med klinikken så hvis noe skulle gå galt er det bare noen meter unna. Og jeg slipper å dra til spesialist i morgen, han ville heller reise 6 km til klinikken her jeg bor, siden hun blir så dårlig i bil. Så føler vi blir veldig godt tatt vare på! 

Tusen takk :hug:

Kjenner jeg ble litt forelsket i veterinærene dine og den spesialisten. Så godt det må være for deg å vite at de gjør alt de kan for deg <3 

 

  • Like 1
Skrevet
14 minutter siden, mariena skrev:

Oppdretter mener også at hunden ikke trenger operasjon og fint kan klare seg med litt smerter for hundene hennes er så tøffe. Hun spurte ikke en gang hva det var, bare sa med en gang at avlivning er uaktuelt, og hvis jeg tenker den tanken så kommer hun å henter henne og selger henne til noen andre. Hun la også til at hvis det var mine barn som hadde vondt i foten, ville jeg drept de da??

Jeg angrer veldig på at jeg tok kontakt med henne.. Hun er ikke god :(

Det der er virkelig skremmende oppførsel av oppdretter. Jeg ville brutt kontakt tvert. Du har gjort alt det riktige her, veterinærer er fagfolk - de anbefaler ikke avliving med mindre det er helt nødvendig.

Jeg har selv måttet avlive en syk hund (hun ble aggressiv mot den andre hunden vår pga sykdommen, men hadde ingen aggressivitet mot mennesker) og jeg fikk råd noen om å forsøke omplassering til familie uten hund. Det gjorde det hele mye vanskeligere for meg og gav meg en del skyldfølelse etterpå til tross for at jeg vet at jeg valgte rett. Hadde hunden blitt omplassert til en familie uten hund hadde hun fremdeles hatt det like ille, hun hadde bare ikke hatt noen å tatt det ut over. En hund skal ikke trenge å måtte gå gjennom et liv i smerter bare fordi tanken på avliving er vond.

Hunden min ble avlivet på en plass utenfor veterinærkontoret, veterinæren møtte oss på en stor gressplen. Hunden koste seg, været var fint, hun fikk god mat og kos, og så ble hun avlivet. Det var en fin avslutning, men også helt ******. Faktisk klarer jeg enda ikke å skrive dette uten at tårene triller. 4.5 år siden nå. Men det var det rette. :heart:

Stol på deg selv og på veterinæren din :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Ville kuttet ut all kontakt med dette mennesket - fra nå av og for alltid. 

Kjenner jeg ble litt forelsket i veterinærene dine og den spesialisten. Så godt det må være for deg å vite at de gjør alt de kan for deg <3 

 

Det kan du stole på at jeg skal. 

Jeg er utrolig takknemlig for alt de har gjort for meg og Mollie. Jeg har jo vært der nå sikkert over 40 ganger så vi har blitt godt kjent :-) 

Skrevet

Om oppdretter virkelig mener at hun skal hente hunden og selge den til noen andre, så virker det jo nesten som om hun tenker mer på penger enn hva som er det beste for hunden.. Stakkars hundene hennes! :hmm: 

Skrevet
Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Jeg er ganske sikker på at selv om det står i kontrakten er det ikke gjeldende, så du kan nok slappe av der ihvertfall :)

Skal ikke si det 100% sikkert, men regner med at det samme gjelder for kontrakter med kjøp og salg av alle dyr. Så med mindre kontrakten er tinglyst kan ikke oppdretter ta hunden tilbake når den er registrert på deg.

Godt å høre at dere blir godt tatt vare på av klinikken deres :)

  • Like 1
Skrevet

Ikke ta mer kontakt med oppdretter eller svar hvis hun tar kontakt. Oppdretter har ingen rett til å hente hunden din. Den er kjøpt og betalt.

En virkelig vanskelig situasjon å være i.

Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Jeg er ganske sikker på at selv om det står i kontrakten er det ikke gjeldende, så du kan nok slappe av der ihvertfall :)

Skal ikke si det 100% sikkert, men regner med at det samme gjelder for kontrakter med kjøp og salg av alle dyr. Så med mindre kontrakten er tinglyst kan ikke oppdretter ta hunden tilbake når den er registrert på deg.

Godt å høre at dere blir godt tatt vare på av klinikken deres :)

Nei, det har vel vært oppe til diskusjon her flere ganger og jeg mener også at en slik kontrakt ikke er gyldig. Dyr regnes som varer og har man solgt en vare så har man ikke lenger kontroll over den. Så TS: Senk skuldrene. :) 

Skrevet
37 minutter siden, mariena skrev:

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Som nevnt så har hun ingenting med å hente hunden, selv om det står at hun kan det i kontrakten, så lenge du har kjøpt den for fullpris er den fult og helt din og du kan gjøre som du vil. Og skulle hun finne på å komme så ringer du politiet eller evt mattilsynet og melder henne inn for brudd på dyrevellferdsloven...

Skrevet

Det er jo betryggende å høre!! Og når dyrlegen vil avlive henne av dyrevernshensyn så har hun vel ikke så mye hun skulle sagt? :( 

Jeg tror oppdretter mener bare godt, og er veldig glad i hundene sine. Kanskje litt for glad i dem? Men jeg blir satt ut av holdningene hennes. Og jeg ble veldig skremt når hun sier at det er det samme som å drepe min egen datter. Og at jeg aldri må høre på dyrleger for de er bare ute etter å tjene mest mulig penger. Det stemmer ikke her ihvertfall:no: Har blokkert henne på facebook nå. Så håper jeg ikke hun ringer eller kommer på besøk. 

Skrevet
1 time siden, mariena skrev:

Det er jo betryggende å høre!! Og når dyrlegen vil avlive henne av dyrevernshensyn så har hun vel ikke så mye hun skulle sagt? :( 

Jeg tror oppdretter mener bare godt, og er veldig glad i hundene sine. Kanskje litt for glad i dem? Men jeg blir satt ut av holdningene hennes. Og jeg ble veldig skremt når hun sier at det er det samme som å drepe min egen datter. Og at jeg aldri må høre på dyrleger for de er bare ute etter å tjene mest mulig penger. Det stemmer ikke her ihvertfall:no: Har blokkert henne på facebook nå. Så håper jeg ikke hun ringer eller kommer på besøk. 

Hadde veterinæren din kun vært ute etter penger så hadde h*n vel heller trumfet gjennom at du MÅTTE operere? Det ligger mye mer penger i en syk og levende hund enn en død...

Skrevet

Skjønner at du trenger å lufte litt om oppdretter, men ville kanskje latt det ligge nå.
Hun er ikke her for å forsvare seg. :)
Dessuten er det alltids noen som leser her inne som kjenner henner og tipser henne om tråden, det har skjedd ofte før i saker der valpekjøper og oppdretter er uenige. 

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Skjønner at du trenger å lufte litt om oppdretter, men ville kanskje latt det ligge nå.
Hun er ikke her for å forsvare seg. :)
Dessuten er det alltids noen som leser her inne som kjenner henner og tipser henne om tråden, det har skjedd ofte før i saker der valpekjøper og oppdretter er uenige. 

Du har rett, dette handler jo ikke om henne. Som jeg sa i forrige innlegg tror jeg bare hun mener godt..

Jeg er ikke ute etter å henge henne ut, derfor har jeg ikke nevnt navn eller sted slik at noen skal skjønne hvem det er. 

Skrevet
3 timer siden, mariena skrev:

Nei hun er ikke det... Dette er bare en av mange ting. Så jeg håper ikke hun vil skape problemer for meg i ettertid.. Jeg finner ikke kjøpskontrakten akkurat nå, men jeg mener å huske at det står noe om at hun har rett til å hente hunden når som helst hvis hun mener den får dårlig behandling. :no:

Den retten har hun ikke vedr. en hund hun har solgt. Til nød hvis det er snakk om en foravtale, så det kan du ta helt med ro. Hun kan ikke skape problemer i ettertid, bortsett fra å snakke dritt om deg i rasemiljøet. Men jeg vil tro at et slikt menneske er såpass kjent i  miljøet at folk er klar over at hun ikke er helt god.

Det er du og vetr. din som skal ta  denne avgjørelsen, ingen andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...