Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Lille tollervalpen vår på 15 uker begynner å bli trygg på både oss og omgivelsene sine. Hun vimser mye i båndet (noe som selvfølgelig er greit når hun er så liten)  og sier klart fra om ho vil lukte på noe eller vil bort til noe. Hun setter seg ned og nekter å røre seg. Når hun vil lukte på ting eller tygge på ting ute hender det at jeg drar henne litt med meg i båndet for at vi kan gå videre hvis hun bruker veldig lang tid. Når hun ser andre hunder (også på lang avstand) setter hun seg også ned og venter til hunden har passert eller har gått forbi før hun går videre. Hun piper også ofte når hun ikke får viljen sin.

Vi har prøvd å lokke henne med oss, men vi har desverre ikke funnet noen godbiter som er bedre enn forstyrrelsen foreløpig. Er det greit å dra henne med oss, eller bør vi vente til hun går selv? Er dette en vane som hun kan fortsette med når hun blir større, eller går det seg til etter hvert?

Vi skal ikke på valpekurs før i mars, så vi får prøve å starte litt med passeringstrening før det.  

 

 

Skrevet

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

Det er veldig fint at du jobber med det, men noen super- gode råd her jeg ikke. Våre løse, voksne tollere, ble bare gjort oppmerksomme på de vendingene vi tok og kom jo kjapt etter. Hvis det ikke var et vann i nærheten. Da kom de ikke, men måtte hentes i vannkanten, eller vi kapitulerte og lot dem bade, før vi gikk videre. Var ikke så gresselig konsekvent alltid, jeg. 

Skrevet

Hehe frøkena her startet som 9 uker gamel med stritte på veier hun blir snart 10 år har bare blitt værre med alderen ja ??Samme med forrige hunden min. Jeg liker at de har meninger selv om det kan bli litt mye noen ganger :)

Skrevet

Synes også den beskrivelsen virker litt typisk toller. Ikke at min var så bestemt på hvor han ville gå, men han ville gjerne sitte å tenke seg om før vi skulle videre. Se på hunder som gikk forbi var fint og da kunne han ikke gå og se samtidig når han var liten. Ser det samme på tollerne til ei jeg trener med. Hun er også litt sånn som bare nekter ting, det gjorde ikke min - eller søsknene hans.

Jeg hadde gitt henne litt tid, la henne få se på det hun lurer på. Også hadde jeg begynt å sladretrene tidlig. Dvs si bra og når hun ser på noe og gi henne det beste du har. Feks kjøttkaker eller pølse eller rått kjøtt eller leverpostei eller tubost osv... Dra fram godsnasket når du går tur. 
Et annet tips er å trene inn et signal som sier at nå er vi ferdig med det der, nå går vi videre. Nå går vi, eller Ferdig eller et eller annet. Begynn å trene i hagen, si signalet og lokk eller ta med deg hunden å gå. Etterhvert så vil hun følge med selv når hun vet at det er det som kommer til å skje.

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde kanskje heller håpet at det var en valpeting som gikk over, men det ser ut som vi må jobbe litt med det, samtidig som hun skal få være valp og utforske verdenen:)

Vi sliter med kontakttreningen generelt når andre ting er mer spennende, så tror vi skal trene på sladre trening (som jeg har forstått er det samme som kindereggøvelsen? ).

Skrevet
21 timer siden, ida skrev:

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Skrevet
17 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Skrevet
Akkurat nå, Shlush skrev:

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Jeg og - har slept søsters Parson 2-3 m etter meg på sykkel når hun nektet. Tempoet var ubersakte så hun kunne bare reise seg å gå når hun ville. Tok de 2-3 meterne før hun skjønte at hun måtte. Etter det løp hun pent og knurrende ved siden av sykkelen. Satt ved døren resten av tiden jeg passet henne :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...