Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Lille tollervalpen vår på 15 uker begynner å bli trygg på både oss og omgivelsene sine. Hun vimser mye i båndet (noe som selvfølgelig er greit når hun er så liten)  og sier klart fra om ho vil lukte på noe eller vil bort til noe. Hun setter seg ned og nekter å røre seg. Når hun vil lukte på ting eller tygge på ting ute hender det at jeg drar henne litt med meg i båndet for at vi kan gå videre hvis hun bruker veldig lang tid. Når hun ser andre hunder (også på lang avstand) setter hun seg også ned og venter til hunden har passert eller har gått forbi før hun går videre. Hun piper også ofte når hun ikke får viljen sin.

Vi har prøvd å lokke henne med oss, men vi har desverre ikke funnet noen godbiter som er bedre enn forstyrrelsen foreløpig. Er det greit å dra henne med oss, eller bør vi vente til hun går selv? Er dette en vane som hun kan fortsette med når hun blir større, eller går det seg til etter hvert?

Vi skal ikke på valpekurs før i mars, så vi får prøve å starte litt med passeringstrening før det.  

 

 

Skrevet

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

Det er veldig fint at du jobber med det, men noen super- gode råd her jeg ikke. Våre løse, voksne tollere, ble bare gjort oppmerksomme på de vendingene vi tok og kom jo kjapt etter. Hvis det ikke var et vann i nærheten. Da kom de ikke, men måtte hentes i vannkanten, eller vi kapitulerte og lot dem bade, før vi gikk videre. Var ikke så gresselig konsekvent alltid, jeg. 

Skrevet

Hehe frøkena her startet som 9 uker gamel med stritte på veier hun blir snart 10 år har bare blitt værre med alderen ja ??Samme med forrige hunden min. Jeg liker at de har meninger selv om det kan bli litt mye noen ganger :)

Skrevet

Synes også den beskrivelsen virker litt typisk toller. Ikke at min var så bestemt på hvor han ville gå, men han ville gjerne sitte å tenke seg om før vi skulle videre. Se på hunder som gikk forbi var fint og da kunne han ikke gå og se samtidig når han var liten. Ser det samme på tollerne til ei jeg trener med. Hun er også litt sånn som bare nekter ting, det gjorde ikke min - eller søsknene hans.

Jeg hadde gitt henne litt tid, la henne få se på det hun lurer på. Også hadde jeg begynt å sladretrene tidlig. Dvs si bra og når hun ser på noe og gi henne det beste du har. Feks kjøttkaker eller pølse eller rått kjøtt eller leverpostei eller tubost osv... Dra fram godsnasket når du går tur. 
Et annet tips er å trene inn et signal som sier at nå er vi ferdig med det der, nå går vi videre. Nå går vi, eller Ferdig eller et eller annet. Begynn å trene i hagen, si signalet og lokk eller ta med deg hunden å gå. Etterhvert så vil hun følge med selv når hun vet at det er det som kommer til å skje.

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde kanskje heller håpet at det var en valpeting som gikk over, men det ser ut som vi må jobbe litt med det, samtidig som hun skal få være valp og utforske verdenen:)

Vi sliter med kontakttreningen generelt når andre ting er mer spennende, så tror vi skal trene på sladre trening (som jeg har forstått er det samme som kindereggøvelsen? ).

Skrevet
21 timer siden, ida skrev:

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Skrevet
17 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Skrevet
Akkurat nå, Shlush skrev:

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Jeg og - har slept søsters Parson 2-3 m etter meg på sykkel når hun nektet. Tempoet var ubersakte så hun kunne bare reise seg å gå når hun ville. Tok de 2-3 meterne før hun skjønte at hun måtte. Etter det løp hun pent og knurrende ved siden av sykkelen. Satt ved døren resten av tiden jeg passet henne :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...