Gå til innhold
Hundesonen.no

Sta valp?


Henriette87
 Share

Recommended Posts

Hei.

Lille tollervalpen vår på 15 uker begynner å bli trygg på både oss og omgivelsene sine. Hun vimser mye i båndet (noe som selvfølgelig er greit når hun er så liten)  og sier klart fra om ho vil lukte på noe eller vil bort til noe. Hun setter seg ned og nekter å røre seg. Når hun vil lukte på ting eller tygge på ting ute hender det at jeg drar henne litt med meg i båndet for at vi kan gå videre hvis hun bruker veldig lang tid. Når hun ser andre hunder (også på lang avstand) setter hun seg også ned og venter til hunden har passert eller har gått forbi før hun går videre. Hun piper også ofte når hun ikke får viljen sin.

Vi har prøvd å lokke henne med oss, men vi har desverre ikke funnet noen godbiter som er bedre enn forstyrrelsen foreløpig. Er det greit å dra henne med oss, eller bør vi vente til hun går selv? Er dette en vane som hun kan fortsette med når hun blir større, eller går det seg til etter hvert?

Vi skal ikke på valpekurs før i mars, så vi får prøve å starte litt med passeringstrening før det.  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

Det er veldig fint at du jobber med det, men noen super- gode råd her jeg ikke. Våre løse, voksne tollere, ble bare gjort oppmerksomme på de vendingene vi tok og kom jo kjapt etter. Hvis det ikke var et vann i nærheten. Da kom de ikke, men måtte hentes i vannkanten, eller vi kapitulerte og lot dem bade, før vi gikk videre. Var ikke så gresselig konsekvent alltid, jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også den beskrivelsen virker litt typisk toller. Ikke at min var så bestemt på hvor han ville gå, men han ville gjerne sitte å tenke seg om før vi skulle videre. Se på hunder som gikk forbi var fint og da kunne han ikke gå og se samtidig når han var liten. Ser det samme på tollerne til ei jeg trener med. Hun er også litt sånn som bare nekter ting, det gjorde ikke min - eller søsknene hans.

Jeg hadde gitt henne litt tid, la henne få se på det hun lurer på. Også hadde jeg begynt å sladretrene tidlig. Dvs si bra og når hun ser på noe og gi henne det beste du har. Feks kjøttkaker eller pølse eller rått kjøtt eller leverpostei eller tubost osv... Dra fram godsnasket når du går tur. 
Et annet tips er å trene inn et signal som sier at nå er vi ferdig med det der, nå går vi videre. Nå går vi, eller Ferdig eller et eller annet. Begynn å trene i hagen, si signalet og lokk eller ta med deg hunden å gå. Etterhvert så vil hun følge med selv når hun vet at det er det som kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde kanskje heller håpet at det var en valpeting som gikk over, men det ser ut som vi må jobbe litt med det, samtidig som hun skal få være valp og utforske verdenen:)

Vi sliter med kontakttreningen generelt når andre ting er mer spennende, så tror vi skal trene på sladre trening (som jeg har forstått er det samme som kindereggøvelsen? ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, ida skrev:

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shlush skrev:

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Jeg og - har slept søsters Parson 2-3 m etter meg på sykkel når hun nektet. Tempoet var ubersakte så hun kunne bare reise seg å gå når hun ville. Tok de 2-3 meterne før hun skjønte at hun måtte. Etter det løp hun pent og knurrende ved siden av sykkelen. Satt ved døren resten av tiden jeg passet henne :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...