Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Lille tollervalpen vår på 15 uker begynner å bli trygg på både oss og omgivelsene sine. Hun vimser mye i båndet (noe som selvfølgelig er greit når hun er så liten)  og sier klart fra om ho vil lukte på noe eller vil bort til noe. Hun setter seg ned og nekter å røre seg. Når hun vil lukte på ting eller tygge på ting ute hender det at jeg drar henne litt med meg i båndet for at vi kan gå videre hvis hun bruker veldig lang tid. Når hun ser andre hunder (også på lang avstand) setter hun seg også ned og venter til hunden har passert eller har gått forbi før hun går videre. Hun piper også ofte når hun ikke får viljen sin.

Vi har prøvd å lokke henne med oss, men vi har desverre ikke funnet noen godbiter som er bedre enn forstyrrelsen foreløpig. Er det greit å dra henne med oss, eller bør vi vente til hun går selv? Er dette en vane som hun kan fortsette med når hun blir større, eller går det seg til etter hvert?

Vi skal ikke på valpekurs før i mars, så vi får prøve å starte litt med passeringstrening før det.  

 

 

Skrevet

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

Det er veldig fint at du jobber med det, men noen super- gode råd her jeg ikke. Våre løse, voksne tollere, ble bare gjort oppmerksomme på de vendingene vi tok og kom jo kjapt etter. Hvis det ikke var et vann i nærheten. Da kom de ikke, men måtte hentes i vannkanten, eller vi kapitulerte og lot dem bade, før vi gikk videre. Var ikke så gresselig konsekvent alltid, jeg. 

Skrevet

Hehe frøkena her startet som 9 uker gamel med stritte på veier hun blir snart 10 år har bare blitt værre med alderen ja ??Samme med forrige hunden min. Jeg liker at de har meninger selv om det kan bli litt mye noen ganger :)

Skrevet

Synes også den beskrivelsen virker litt typisk toller. Ikke at min var så bestemt på hvor han ville gå, men han ville gjerne sitte å tenke seg om før vi skulle videre. Se på hunder som gikk forbi var fint og da kunne han ikke gå og se samtidig når han var liten. Ser det samme på tollerne til ei jeg trener med. Hun er også litt sånn som bare nekter ting, det gjorde ikke min - eller søsknene hans.

Jeg hadde gitt henne litt tid, la henne få se på det hun lurer på. Også hadde jeg begynt å sladretrene tidlig. Dvs si bra og når hun ser på noe og gi henne det beste du har. Feks kjøttkaker eller pølse eller rått kjøtt eller leverpostei eller tubost osv... Dra fram godsnasket når du går tur. 
Et annet tips er å trene inn et signal som sier at nå er vi ferdig med det der, nå går vi videre. Nå går vi, eller Ferdig eller et eller annet. Begynn å trene i hagen, si signalet og lokk eller ta med deg hunden å gå. Etterhvert så vil hun følge med selv når hun vet at det er det som kommer til å skje.

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde kanskje heller håpet at det var en valpeting som gikk over, men det ser ut som vi må jobbe litt med det, samtidig som hun skal få være valp og utforske verdenen:)

Vi sliter med kontakttreningen generelt når andre ting er mer spennende, så tror vi skal trene på sladre trening (som jeg har forstått er det samme som kindereggøvelsen? ).

Skrevet
21 timer siden, ida skrev:

Dette er sikkert veldig vanlig blant mange hunder, men både våre tollere og andre jeg kjenner, var ekstremt bestemte på hvor vi skulle gå, innimellom. Eller ikke gå. De var sånn hele livet. Jeg flirer enda litt, når jeg ser en godt voksen toller nesten vri hodet ut av halsbånd eller sele, fordi de har bestemt seg for en annen retning enn eieren.

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

 

Det er litt rart det der. Kjenner to hunder som er sånn, begge tollere. Den ene går bare 150 meter fra huset, uansett retning. Så sitter den på rumpa. Om de kjører et sted og går tur derfra kan hun gå i timevis. Den andre går gladelig langt på tur, men når han ikke gidder mer, ja, da gidder han ikke mer og legger seg ned. Og der ligger han i evigheter. Ikke kan man bære 30 kg hjem heller. Og ja, man kunne sikkert slept dyret etter halsen   hjem for gå gjør han ikke :P 

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Skrevet
17 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg vet om noen med chow chow som bare "døde" på tur da han var ferdig med turen.. Så ene gangen ble eieren bare lei, gikk fra bikkja og gikk hjem for å hente bilen og kjørte for å hente bikkja.. Bikkja lå der enda når eieren kom med bilen :lol: 

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Skrevet
Akkurat nå, Shlush skrev:

Lol, det hadde ikke jeg orka :-P jeg hadde sikkert slept den med meg mens jeg bannet!! 

Jeg og - har slept søsters Parson 2-3 m etter meg på sykkel når hun nektet. Tempoet var ubersakte så hun kunne bare reise seg å gå når hun ville. Tok de 2-3 meterne før hun skjønte at hun måtte. Etter det løp hun pent og knurrende ved siden av sykkelen. Satt ved døren resten av tiden jeg passet henne :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...