Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er godt lederskap?


tuppetroll

Recommended Posts

Mitt syn på et godt lederskap er gjensidig tillit og respekt mellom menneske og hund. At hun stoler på at du tar de riktige avgjørelsene, og at hunden respekterer deg. At hunden ønsker og være sammen med deg og trives i ditt selskap, at den vet hvor den har deg hen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme som det de skriver her over. At hunden stoler på deg, og føler seg trygg med deg. Også at den får sine grenser og regler. En god leder får hverdagen til å fungere godt mellom hund og person. Hunden vet hvor den har sin plass.

Helt rett, som Elisa sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt lederskap er først og fremst gjensidig respekt. Man skal være rettferdig med hunden, slik at den den ene dagen får lov til det og den andre dagen ikke. Hunden skal kunne stole på at jeg vil "redde den" eller ta den ut av situasjoner den ikke takler. Den skal være trygg på at jeg er der for den og ikke svikter den. Den skal stole på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mye frem og tilbake og lange diskusjoner med kjente må jeg spørre dere hva dere mener:

Hvordan definerer man godt lederskap? Hvordan etablerer man et godt lederskap? Hvilken metode gir "best" lederskap over hunden?

Spent på deres meninger ;)

Det finns ingen regel på hvordan man definerer lederskap. Det er opp til hver enkelt av oss å mene hva vi ønsker å mene om det begrepet. Iflg. min standard, så er lederskap et ansvar jeg har for at de jeg skal lede får det de har rett til å få. Nå er mine barn voksne, men da de bodde hjemme, var det som foreldre vårt ansvar å gi de trygghet, sosial læring, følge de krav myndigheter setter, mat, hus, klær og hva som ellers skulle til for at de tilpasset seg sammfunnet. Nå har jeg samme ansvar ovenfor mine hunder. Det er min plikt å gi dem, i tilegg til mat, hus og helse, læring, læring og læring slik at de blir trygge og veltilpassede i alle de situasjoner de kommer opp i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er et slags lederskap mellom meg og hunden. For hvordan kan jeg vite hva hun tenker? Ser hun på meg som en god leder fordi jeg har tilgang til alle ressursene hennes? Så jeg velger å ikke bruke ordet, bare fokusere på det jeg kan obeservere:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at det er et slags lederskap mellom meg og hunden. For hvordan kan jeg vite hva hun tenker? Ser hun på meg som en god leder fordi jeg har tilgang til alle ressursene hennes? Så jeg velger å ikke bruke ordet, bare fokusere på det jeg kan obeservere:-)

Hun spurte jo hva et godt lederskap vi mente var, så siden du ikke mener det er et lederskap mellom deg og hunden/hundene så hvorfor svarer du;)

At hunden stoler på deg, rettferdighet, respekt(begge verier selvsagt;)) og masse masse mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spurte jo hva et godt lederskap vi mente var, så siden du ikke mener det er et lederskap mellom deg og hunden/hundene så hvorfor svarer du;)

At hunden stoler på deg, rettferdighet, respekt(begge verier selvsagt;)) og masse masse mer.

Jeg må da selvsagt få lov til å svare. Jeg mener at ingen kan si at de har et godt lederskap med hunden, fordi vi ikke kan lese dens tanker.

edit: som jeg ser, så er det mange som sier at de er en leder for hunden fordi det er de som gir den mat osv. Det er klart man gir mat til hunden, og man kan godt kalle seg en leder. Men hvordan vet man hva hunden tenker? Man kan ikke påstå at hunden ser på deg som en leder, at den har "respekt" for deg (hva det enn betyr) etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen er det så farlig da? Hvorfor plage seg med å lure så veldig på et så løst og diffust begrep?

Husker så godt de "gode gamle dagene" hvor man på kurs fikk beskjed om at man måtte få "bedre lederskap" - og det fikk man visst ved å banke bikkja mer.. Selv i nyere tid er det også et råd man kan få - fikk beskjed om at jeg måtte bli en sterkere leder for min lille basenji for hun var så tøff og dominant at her var det bare å slenge henne vegg-i-mellom for man måtte være hard nok mot henne. Skjønner godt hun ikke ville være i samme rom som meg jeg!

Så jeg har fått en haug av fordommer mot selve begrepet, og nyter at jeg ikke går og tenker på slikt lenger! Man klarer seg rimlig bra uten å måtte tenke på hva slags leder man er for bikkja si'!

Nå er det muligens situasjoner hvor en slik tankegang kan være nyttig, men jeg kan ikke komme på noen faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er lederskap et begrep man bruker for å fortelle andre hundeeiere at hunden deres er en bortskjemt drittbikkje som kan bli bare bortskjemt om man bare gidder å sette NOEN regler og være konsekvent med at reglene ALLTID gjelder :P

hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme som det de skriver her over. At hunden stoler på deg, og føler seg trygg med deg. Også at den får sine grenser og regler. En god leder får hverdagen til å fungere godt mellom hund og person. Hunden vet hvor den har sin plass.

helt enig med du elisa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har sluttet å bruke ordet lederskap da det er et meget belastet ord fra gamle synders tid. Jeg bruker heller ordet samarbeid, bortsett fra i det tilfellet 2ne beskriver.. :P

Jeg innser at flere og flere definerer sin holdning til hunden som foreldre, spørsmålet mitt blir da; definerer dere også hunden som deres barn eller barne-substitutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...