Valg av rase til en 19 åring

[Lunatic]

3 minutter siden, andreschj skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke det er noen problem å ha noen hund som familiehund. Alle hunder liker kos og jeg tror de fleste individer vil kose deg uansett. 

Det er snakk om det ekstra som hunden egentlig burde få, men alt for mange ikke gir hundene.

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

[tutle]

5 minutter siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Synes dette var veldig passende sagt.

Men hvem hindrer deg i å teste ut det å ha hund først, mulig snuse litt på div hundesporter, for så å kanskje kjøpe en Rottweiler senere om du skille finne interessen for å drive med slikt? Labradoren er vel en hund som kan brukes, men ikke må..?

[andreschj]

Setter pris på alle svarene jeg får.

Tusen takk!!

[Aslan]

2 timer siden, Lunatic skrev:

Alle hunder liker kos, men det er ikke det dette går på. Det går på bruk og hvor krevende en hund er. Rottweiler er, så vidt jeg har erfart, store koseklumper som elsker å ligge på sofaen. Men for at de skal ligge og kose seg i sofaen så må de brukes. Og da bør de brukes ordentlig.

Hvis du da tenker at du bare skal gå tur med dem så trenger de å gå ganske langt og lenge for å bli ordentlig slitne. Samtidig så er de mye mer tilfredstilt om de faktisk får bruke hodet sitt til å søke, trene triks, lydighet, agility osv osv. Det er ikke kosen det går på, det er resten av pakka. 

Signeres  

____

 

Det er en grunn til at jeg har rasen jeg har, jeg liker godt hundesport og hundetrening, men kjenner meg selv såpass at jeg aldri i verden kommer til å trene så mye og jevnlig som f.eks. en kelpie fortjener og vil være fornøyd med. Derfor har jeg finsk lapphund som er en hund med ganske mye lavere kapasitet noe som merkes godt i konkurranse etc (og selvsagt er kjedelig der og da), men som samtidig er fornøyd med lange perioder med bare turgåing i de periodene vi ikke får trent  Så det kan være greit å kjenne litt på det og ha hund tenker jeg, og hva som skal til med de ulike rasene. Særlig som førstegangseier kan det være vanskelig å se for seg hvordan det blir liksom  

[Wilhelmina]

Uansett hvilken rase man velger er det også greit å ha i bakhodet at man kan ende opp i den ekstreme enden av skalaen, og kanskje heller legge lista litt lavere. Cavalieren min er et sånt tilfelle - i teorien en enkel selskapsrase - men hun er definitivt ikke en hund som har det bra kun med kos og tur (noe hun selvsagt også får). Blir hun understimulert begynner hun å lytte etter lyder å reagere på, som kan være ganske frustrerende når man bor i blokk... Men det er allikevel bare en bagatell sammenlignet med litt mer heftige raser, som kanskje reagerer med å rive ned huset eller spise naboungen (satt på spissen).

Når det er sagt så finnes det jo utallige ulike hunderelaterte aktiviteter man kan drive med, og du finner helt sikkert noe både du og hunden liker. Å være en del av et treningsmiljø er supert både for hund og eier

[Lola Pagola]

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig  Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

[andreschj]

7 hours ago, Lola Pagola said:

Ang. det med bolig og sånn så er det definitivt noe å tenke på. Men synes ikke det skal hindre noen fra å få seg hund egetlig  Man må bare rege med at det blir litt vanskeligere, eller mye vanskeligere, det kommer an på flere forhold. Jeg opplever å få til svar på boligannonser jeg legger ut at "om hunden er liten og søt så går det greit". Når folk hører at det er en 30kgs dalmatiner er det plutselig woow, ja det var stort. Det synes jeg er veldig merkelig faktisk, for (nå generaliserer jeg veldig), små hunder bjeffer ofte mer, og har større tendens til å markere inne enn store hunder (hvis det er det huseier er redd for). Det virker som om folk uten hund tenker at jo større hunden er, jo mer bry er det. Når jeg nesten vil si det er motsatt jeg da

Det var en liten rant om det. 

Jeg er litt sånn at om man virkelig ønsker seg en hunderase, så bør man kjøpe den. Så lenge man gjør grundig forarbeid, som å snakke med eiere av rasen, hilse på hunder, snakke med oppdrettere og lese seg opp, slik at man vet noenlunde hva man går til og hva som vil kreves. Og da mener jeg ikke å snakke med tilfeldige folk man møter som har en uregistrert rottis (eller annen rase) som er sååå snill og bare familiehund. Det er ikke sikkert hverken hund eller eier er særlig gode representanter for rasen. Spør og grav, dra på utstillinger, les på klubbens side osv osv. Vit hva du går til. Ikke bare når det gjelder selve hunderasen, men også når det gjelder hva den kan og bør brukes til, og om dette er noe du synes virker interessant. 

Når det er sagt, så er jo labrador et tryggere valg. Om disse rasene stiller sånn nogenlunde likt hos deg så ville jeg nok satt den øverst på lista. Fallhøyden er mindre, og den kan brukes til det aller meste. Så får du, som andre sier, testet ut litt forskjellig, og se hvilken retning hundeinteressen tar deg. 

Tusen takk for et veldig bra svar. Dette svaret satte jeg stor pris på.