Gå til innhold
Hundesonen.no

Greyhound


jma
 Share

Recommended Posts

Jeg vil gjerne lære litt mer om greyhound! 

Har fått med meg at det er forskjellige typer av rasen, og regner med at det er typiske løpslinjer og typiske utstillingslinjer? Kan noen vise meg bilde av typiske hunder fra de forskjellige linjene og si litt om hva som er forskjellen på dem mtp adferd, og hva som er riktig/galt/annderledes på dem utseendemessig? 

Jeg oppfatter det som om de fleste myndene er veldig greie med andre hunder, gjelder dette også greyhound? Uansett kjønn? Dette er vel ikke en rase som er typisk dominant eller kranglete? 

Hvor mye mosjon og stimuli trenger en greyhound fra aktive linjer? Regner med de har mest behov for fysisk aktivitet og ikke så mye mental? 

Er de som regel greie å ha hjemme alene en arbeidsdag? 

Har dem en stor radius? (Sånn sett bort ifra om dem finner på å jakte på ett eller annet.) 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, en fantastisk rase. :wub: Har snust litt på rasen noen år nå og oppsøkt dem på endel utstillinger. Som Teserere sier, så er de utrolig behagelige vesner å være rundt. I Norge er det ingen som avler på løpslinjer, såvidt jeg vet. Resten tror jeg overlater til de som har direkte erfaring med rasen. :lol:

Raseklubben har facebookgruppe (https://www.facebook.com/groups/790376401012693/) hvor det er mye aktivitet og flinke til å svare på spørsmål synes jeg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma Så hyggelig når noen har lyst å vite mer om rasen :)

Ja det er to typer greyhound som du nevner. Utstillig /standard greyhound som det også kalles, og løps greyhound. I miljøet mener man at dette er to forskjellige raser, ja så forskjellige at de ikke bør blandes. Det er en en egen diskusjon. Det er noen oppdrettere som blander disse, noe jeg personlig syns er flott. Det er ganske stor forskjell på disse typene. Det er stor forskjell på størrelsen blant annet. En vanlig vekt på en hannhund av løpstypen kan være i underkant av 30 kg, mens en fra utstillingslinjer kan være opp imot 50 kg! Løpshundene er avlet for fart og utholdenhet, det er det eneste. Utstillingsavelen går på estetikk og eleganse. Jeg syns jo utstillingsvarianter ER mye vakrere og en penere type hund. Løpshundene blir litt mer varierende, det kan være ulike hodefasonger, ørestillinger, pelslengde, osv.  De er også mer kompakte og muskuløse, har ikke så lang rygg eller så mye vinkler som utstillingstypen.  Du vil nok aldri få høy score på utstilling med en løpstype. Og en utstillingstype vil aldri kunne prestere på samme måte løpsmessig. De har også ulike helse problemer.

Her er noen bilder fra når Nitro møtte en løps grey fra Sverige. Du ser litt forskjell på dem. http://galleri.livetinord.com/#!album-26

Her i Norge er det ingen løpsmiljø (bane), men i Sverige og Finland er det det. Det er et fåtall som har løpsvarianter her til lands også. De oppdretterne jeg har sett på nett, så er det flere som kun selger til folk som vil konkurrere.

Gemyttmessig har jeg hørt at de to typene kan være ulike. Ustillingstypen er mer selskapshund, mens løpstypen har mer drifter. Man kan oppleve disse tingene det hos begge typene, men på generell basis. Det kommer nok an på hvilken type linjer/avel man velger. Det er flere som driver LC med sin utstillings grey, og man får trivelige familiehunder av løpstypen :)

Greyhound er en sosial og vennlig hund. Den skal omgås andre uten problemer og er ikke kjent for å være agressiv/kranglete. Også andre dyr skal de omgås. Jaktintinktet er tilstede absolutt, men jeg opplever det ikke som noen stor utfordring.  Men bor man på et sted med mye vilt etc, må man nok ta ekstra hensyn, også til naboens katt.

De er utpreget flokkdyr og trives best med andre hunder/folk rundt seg. Å ha en grey alene lange dager er ikke så hyggelig for dem. Jeg kjenner noen som har kun 1 grey, og det går jo :)

Det er aktive hunder, helt klart. Mye energi som skal ut. Jeg opplever ikke mine som såkalte sofa-poteter, men det er nok litt forskjell på hva man legger opp til. Jeg syns ihvertfall at de fortjener et aktivt liv med endel fysisk mosjon. Det som er så bra med dem, er at de løper på egenhånd og får ut mye energi selv, så lenge man har områder til det. De må løpe løs helst hver dag, men i hverfall 4 dager i uken. De trenger ikke mye mental trening. Noen liker godt trening med godbiter og ulike utfordringer, også sporing, mens andre er ganske så uinteressert.

Det er en rase som er avlet opp for jakt tett med eier, så de holder seg i nærheten av eier og er veldig eier fokusert. Ikke typisk setter- oppførsel hvor de stikker av å blir borte. De jakter med synet, så så lenge det ikke er noe de ser, så er de veldig lett å ha nært seg.

Jeg vil nok anbefale en standard greyhound til noen som vil ha rasen. De er nydelige, snille hunder som vil gi deg alt det du ønsker i en mynde(og kanskje mer til).  Jeg personlig syns mange av utstillingsvariantene beveger seg mer og mer imot et ekstremt eksteriør, også med tanke på størrelsen. Så hadde jeg vurdert rasen igjen, ville jeg sett mer på kryssning mellom løps og utstillings varianten. Men hos rette oppdretter ville jeg også lett kunne fått utstillingslinjer igjen.

Bare spør om det er noe mer du lurer på! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar @Djervekvinnen :) 

Da er de litt sånn som jeg forestiller meg. Jeg er jo veldig opptatt av at man skal bevare rasene som dem var og bevare bruksegenskapene, og det er nok mye mer sannsynlig at jeg hadde vært med på LC enn at jeg hadde dratt på utstilling. Så tror ikke jeg ville kjøpt en fra rene utstillingslinjer. Men kanskje en blanding som du sier hadde vært noe da. Er det på grunn av høy byttedrift at du ikke ville anbefalt en fra løpslinjer? Er standartypen en del høyere enn løpstypen? 

Det blir jo en stund til dette eventuelt blir aktuelt, men jeg har alltid likt de store myndene. Og da jeg så greyhoundringen på EDS15 så ble jeg enda mer fasinert og forelska i rasen. Skal jeg ha det en gang i fremtiden så blir det nok i tillegg til en presa. Men presaen kan jo være ganske uvøren når dem leker, og det er kanskje ikke så god match med en mynde.. :D 

Er interessant å lære mer om dem iallfall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tenker litt på driftene, at det kan bli too much, (syns det er nok slik ustillings linjene er) og så syns jeg personlig at blandingen er litt penere enn ren løps. De er ikke så pene de løps hundene :P (uff, sikkert teit å bry seg om sånt, men jeg gjør det desverre, særlig når man har blitt så vant til utstillingsgreys)

Ja høyden er også veldig stor forskjell. Ustillingsgreyene har blitt veldig store. En løps hanne vil ligge på rundt 65 cm, og en utstillings hanne er 10 cm høyere.

Jeg har hatt grey sammen med dobermann, og dobbisene liker jo mer bryte-leking. Det gikk ganske greit å la de leke, men dobbisen slet veldig med å holde følge med greyen :P Greyene elsker å leke jakt, og løpe etter hverandre. Tror nok de tilpasser hverandre, og hvis man itllegg kan være litt påpasselig med å ikke la greyhounden bli "tynet" og herjet med for mye av de store tunge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner til her, har to greyhound hanner. En på knapt året og en som er 7 år. Hun er en aktiv pensjonist, og hundene får mye mosjon. Hun har sagt at det ikke er noe problem å ha de løse f.eks på fotballbaner eller store jorder, men at i skogen kan det fort bli høy risk mtp rådyr. Også sa hun at de ikke kan dresseres, men prates med, så blir de lydige nok til å oppføre seg :) Livlig dame med hærlige hunder, får alltid lyst på Greyhound når vi treffer George og Harry på tur <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaah, dette forumet er litt mongo noen ganger, siterte feil, også går det ikke ann å fikse på.. 

Djervekvinnen: Jeg skjønner jo at man vil ha en hund som man synes er pen å se på asså. :) Og jeg har jo sikkert bare sett standarhunder irl, så kanskje jeg synes at de andre blir for små/stygge, haha.. :icon_redface:  Skal ikke se bort ifra det... Iaf den delen med at de kanskje blir for små.. 

Red Merle: Ååh, George og Harry :D Høres skikkelig koselig ut. :ahappy: 

Jeg er nesten litt redd for at jeg er litt feil type hundeeier for greyhound. Den første hunden min var et h***** de to første åra, og etter det har jeg nok blitt en i overkant streng hundeeier, og jeg er jo vant til relativt store, bestemte hunder som tåler en god støyt. Og det er ikke snakk om å ha hund i sofa eller seng eller lignende. Men jeg hadde sikkert klart å være litt mildere mot en annen type hund. Har jo aldri hatt en annne rase, bare passet andre hunder tidligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger du ikke være redd for. Jeg er og en typisk streng hundeeier (ex dobbis eier hehe),og har strenge regler i huset med ingen hunder i møbler blant annet. Men med greyhound trenger man ikke være så streng, slik som med andre type "tøffe" raser. De er ganske medgjørlige og følsomnme. De tåler ikke korreksjoner så godt og blir da litt fornærmet og såret :-P , nok med å være passe streng der det trengs. Mine er så vant til at jeg styrer og sjauer,og noen ganger er jeg nødt å kjefte på dem fordi de er så utspekulerte og rampete.  Hehe. Så de er ikke skjøre porselenshunder. Men samtidig er d så deilig å slippe å være så streng, hvis du skjønner ( når man har vært vant til det fra tidligere)  

Kjenner til George og Harry. Eieren en veldig aktiv i miljøet og hatt rasen i årevis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre. :D Åh, den nederste tispa der var bare helt nydelig!  Regner med det er standar linjer og den øverste tispa løpslinjer, og motsatt på hannene? Den øverste hannen synes jeg ser litt sånn tung ut. Men jeg har virkelig ikke peil på eksteriør på greyhound da. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jma ja det stemmer. det var som en illustrasjon på forskjellene :)  Det finns en del imellom der også, på begge sider.

Den sorte tispa er norskoppdrettet, og fikk valper i fjor mener jeg det var.  Tispene er mer feminine og slanke enn hannhundene. Det er tydelig kjønnspreg på dem.  Jeg syns begge kjønn er veldig flotte på sin måte. Hannene er imponerende med sin størrelse og muskler. Tispene blir mer elegante og søte. :wub:  Nei, du må bare få deg en sånn en! :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg kan dessverre ikke si meg enig at rasen er gjevnt over 'grei' med andre hunder. Obs at jeg her snakker om utstillingsvarianten, løpsvarianten har jeg ikke kjennskap til. Min og andres erfaring er at rasen kan være noen 'sure drittbikkjer' i forhold til andre hunder. Den gang jeg drev med utstilling, var dette en av de rasene jeg holdt god avstand til, ved passering. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...