Gå til innhold
Hundesonen.no

Når starte hjemme alene trening?


Matea
 Share

Recommended Posts

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det varierer mye når en hund faktisk er moden for å være alene hjemme, og jeg tror mange begynner alt for tidlig med hjemme alene-treningen - og ender opp med hunder som har problemer med det. Nå er det jo gjerne slik at mange MÅ begynne og trene på dette pga jobb og annet, men såfremt du har mulighet og ikke MÅ stresse med å lære valpen dette, så ville jeg faktisk sett an hvordan hun utvikler seg. Kanskje merker du bare at NÅ er tiden inne til å la henne være alene litt lenger enn bare når du henter posten osv :). 

Jeg har alltid hatt mulighet til å ta med meg valpene mine på jobb noen måneder når jeg har fått dem, så jeg har ikke stresset med å lære dem å være alene hjemme, jeg har bare bestemt at NÅ er det på tide at du er hjemme når jeg drar på jobb, og det har faktisk gått helt fint. Da har valpene gjerne vært både 7 og 8 mnd gamle - og yngstemann som kanskje var litt vel knyttet til meg, var vel nesten 10 mnd før jeg lot henne være alene hjemme (dog sammen med en annen hund). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Matea skrev:

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Jeg begynner stort sett med en gang.. Ofte så må jeg det uansett fordi jeg har en annen hund som gjerne vil ha litt lengre tur enn det den får sammen med valpen helt i starten, trening osv. Heldigvis har det fungert bra her og valpene har tatt det bra så det har ikke vært noe problem. 

Men om valpen ikke tåler det noe særlig så er det nok ikke noe smart å øke på lengden nå før den er komfortabel med det du allerede gjør. For det du gjør nå er jo også en start på hjemme alene treningen, selv om det bare er små steg enda. Og selv om du kanskje ikke bør øke tiden du går fra han enda så kan du jo gjøre andre grep, feks trene på at han ikke får fotfølge deg hjemme, gå ut flere små turer pr dag ca samme lengde som å hente posten, forsøke om det er noen forskjell om valpen er litt sliten når du går ut? Eller om du gir den noe å tygge på samtidig som du går ut? 

Edit: Om det er negativt å begynne sent med hjemme alene treningen tror jeg er ganske individuelt. For noen blir det kanskje vanskeligere for andre kan det være en fordel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også nesten med en gang, men til gjengjeld brukte jeg lang tid og tok det veldig gradvis. Bare sekunder i starten. Når vi kom opp i litt lengre intervaller hadde jeg kameraovervåkning sånn at jeg var sikker på å alltid komme tilbake før hun ble urolig, sånn at hun ikke skulle få noen negative assosiasjoner med å være alene. Har i dag en supertrygg hund som overhodet ikke har noen problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da.

Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. 

Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også startet ganske tidlig. Selv med forrige hunden som fikk være med på jobb startet jeg relativt raskt. Men begynt veldig i det små, feks med å gå på do alene eller gå med søpla eller sånne ting. Bare for å venne de til at det er greit at jeg kommer og går litt uten at det er noen grunn til panikk av den grunn... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Pixie skrev:

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...