Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du rapportert familie eller venner?


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Dersom du skriver noe identifiserende vil du jo selvfølgelig kunne bli identifisert, det er jo åpenbart. Men det trenger man jo heller ikke gjøre. Det er jo f. eks flere som sender inn anonymt, men skriver at de bor i etasjen over - og da må de jo nesten skylde på seg selv, eller?

Nei men du skrev  "Melder man anonymt er det ikke mulig for noen å finne ut hvem som har meldt inn" og det tolker jeg som anonymt som i identitet og svarte deretter. Det er jo som du har beskrevet dyrevernsnemda som drar ut på disse oppdragene. De er nok i de fleste tilfellene erfrarne, flinke og nøye med dyr men hvordan de opptrer som autoriteter i møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for falske meldinger og bevarer anonymiteten utover navnet i seg selv er nok noe mer svevende, i hvertfall min erfaring og ikke så urealistisk med tanke på hvem disse folka er.

 

Og nei, strengt tatt så skal vel ikke de skylde på seg selv. Sender man inn anonymt så er jo det en opplysning som bør behandles sensitivt og ikke bli med dyrevernnemda ut i bilen i det hele tatt.

 

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg håper jeg kunne greid å påvirke vedkommede før det gikk så langt.

Dersom "du tar feil", er det null og niks som skjer, så det er ikke noe farlig å melde inn dersom man MISTENKER eller er BEKYMRET, man må ikke være 100% sikker. Når Mattilsynet får inn en bekymringsme

Det er faktisk så enkelt, jeg jobber nemlig med å skrive slike brev som sendes ut. Så langt jeg vet er det ingen som har tatt noen permanent skade av å få en kontroll av dyreholdet sitt - har man dyr

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Dersom du skriver noe identifiserende vil du jo selvfølgelig kunne bli identifisert, det er jo åpenbart. Men det trenger man jo heller ikke gjøre. Det er jo f. eks flere som sender inn anonymt, men skriver at de bor i etasjen over - og da må de jo nesten skylde på seg selv, eller?

Men uansett om man melder anonymt eller ikke til MT, så vil jo den som blir anmeldt fort kunne tenke seg til hvem det er som har meldt fra... samme hva MT og reglene sier. DET kan jo fort skape trøbbel for de som melder - og dermed bidra til at folk kvier seg for det. 

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Joachim skrev:

Nei men du skrev  "Melder man anonymt er det ikke mulig for noen å finne ut hvem som har meldt inn" og det tolker jeg som anonymt som i identitet og svarte deretter. Det er jo som du har beskrevet dyrevernsnemda som drar ut på disse oppdragene. De er nok i de fleste tilfellene erfrarne, flinke og nøye med dyr men hvordan de opptrer som autoriteter i møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for falske meldinger og bevarer anonymiteten utover navnet i seg selv er nok noe mer svevende, i hvertfall min erfaring og ikke så urealistisk med tanke på hvem disse folka er.

Og nei, strengt tatt så skal vel ikke de skylde på seg selv. Sender man inn anonymt så er jo det en opplysning som bør behandles sensitivt og ikke bli med dyrevernnemda ut i bilen i det hele tatt.

Jeg forutsetter jo at man ikke forteller hvem man er i meldinga. Det hjelper jo ikke at man melder "anonymt" dersom man skriver hvor man bor i meldingen. Da vil man jo kunne bli identifisert, og det må man jo også skjønne. Det er fullt mulig å skrive noe så enkelt som "jeg er bekymret for denne hunden, den står i bur hele dagen og blir aldri luftet."

Uansett bør man jo ikke melde inn noe man ikke kan stå for, ergo faller hevnaksjoner og sånt litt ut av dette. Falske meldinger er jo noe av det negative med et slikt system, og når det er snakk om mennesker, og det er jo dessverre umulig å luke ut før man faktisk har vært ute på besøk.

Akkurat nå, Siri skrev:

Men uansett om man melder anonymt eller ikke til MT, så vil jo den som blir anmeldt fort kunne tenke seg til hvem det er som har meldt fra... samme hva MT og reglene sier. DET kan jo fort skape trøbbel for de som melder - og dermed bidra til at folk kvier seg for det. 

Med mindre man kun har en bekjent, så er det jo ikke så veldig sannsynlig at man har noe mulighet til å skjønne hvem som har meldt? I endel saker er det jo f. eks tilfeldig forbipasserende som har meldt inn, ikke naboer eller bekjente.

Forøvrig er det LOVPÅLAGT å melde om dyr som lider, ref Dyrevelferdsloven:

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Tuvane skrev:

Forøvrig er det LOVPÅLAGT å melde om dyr som lider, ref Dyrevelferdsloven:

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Det er jo noe du evt må ta opp med andre enn Mattilsynet. Mattilsynet bestemmer ikke hva som står i Dyrevelferdsloven, de bare forvalter det som står i lovverket. Lovverket er det Stortinget som står for, så dersom du mener at det er mangelfullt så må du nok ta omveien om politikerne.

Dersom minimumskravene er oppfylt så har ikke Mattilsynet noen myndighet til å gjøre noe, annet enn å veilede om evt forbedringer - de kan ikke verken komme med vedtak eller pålegg.

 

Skrevet
10 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo noe du evt må ta opp med andre enn Mattilsynet. Mattilsynet bestemmer ikke hva som står i Dyrevelferdsloven, de bare forvalter det som står i lovverket. Lovverket er det Stortinget som står for, så dersom du mener at det er mangelfullt så må du nok ta omveien om politikerne.

Dersom minimumskravene er oppfylt så har ikke Mattilsynet noen myndighet til å gjøre noe, annet enn å veilede om evt forbedringer - de kan ikke verken komme med vedtak eller pålegg.

 

Jeg veit det ikke er MT som bestemmer det, men det er en av de tingene som gjør det vanskelig å anmelde, særlig om det er snakk om folk i nær omkrets. Fordi man er ikke så anonym som man skulle tro/ønske, og det skaper splid - for hva da? 

Som jeg sa tidligere, de åpenbare tilfellene, da er det jo "enkelt". Det er alle de tilfellene det ikke er åpenbart som er vanskelig. 

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Med mindre man kun har en bekjent, så er det jo ikke så veldig sannsynlig at man har noe mulighet til å skjønne hvem som har meldt? I endel saker er det jo f. eks tilfeldig forbipasserende som har meldt inn, ikke naboer eller bekjente.

Det er ikke så himla vanskelig å skjønne hvem som melder fra, selv om man har mer enn en bekjent, tror jeg. Det er jo alltid nærliggende å tro at naboer har meldt fra, evt noen i familien, og man kan vel fort regne seg fram til hvem som er mest sannsynlig melder. 

For øvrig er det vel mer enn bare mat, vann og ly som skal være oppfylt ihht dyrevelferdsloven nå til dags, så MT har vel et større ansvar for å sjekke forholdene, inkl behandling av dyr, om de får oppfylt nødvendige behov for aktivisering etc, nå enn de hadde før? 

Skrevet

Ja det hadde jeg. Men jeg hadde først tatt dette opp til personen først, og sett om det ble noe forandring på kort tid.

 

Jeg hadde forøvrig besøk av mattilsynet rett etter vi flyttet hit, fordi noen mente hundene mine sov ute :P (De skulle bare visst at jeg får ikke plass i min egen seng engang buhu.)  Har ingen ting imot det, for mattilsynet hadde her hjemme ingen ting å sette fingeren på overhodet (sier meg fornøyd med det til meg selv :P ) Men det som overasket meg var at mattilsynet kom først når jeg ikke var hjemme, helt ok men de fikk ikke hilst på hundene. Jeg måtte nærmest tvinge dem tilbake hit for de mente at det var greit nok de hadde sett dem. Men de hadde jo ikke sett hvordan hundene sov inne, hvor de oppholdt seg, ikke sjekket formen på dem (pels kan skjule mye altså!) osv osv. Det tok heftig overtaling faktisk før de kom innom her igjen for å se hvordan hundene egentlig hadde det, og hilse på dem. Ingen spørsmål om vaksiner eller lignende eller, ingen spørsmål overhodet faktisk men jeg besvarte de spørsmålene jeg selv ville ha spurt om :P Fikk forøvrig på "Henleggelses rapporten" : om at eier fremstår kunnskapsrik og alle hundene i svært bra pelskondisjon, kortklipte klør, rene liggeplasser med gode senger og ingen ting foreslås forandring på" :P 

  • Like 5
Skrevet

Den personen jeg meldte til mt slettet meg på FB, selv om det var mange flere som hadde meldt de og jeg ikke kjenner de personlig. Bikkja forsvant etter at mt hadde vært på besøk der ihvertfall, og godt er det.

Skrevet

Jeg har selv meldt inn eieren til fórhesten min (voksen dame, jeg var også venn med datteren hennes, så kjente familien veldig godt), da han ble kraftig overvektig og aldri ble beskjært høvene på. Hun dukket illsint opp på døra med trusler. Tror jeg var ca 15 den gangen. Men jeg hadde gjort det igjen.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Jeg tror det hadde vært så mye enklere om MT faktisk hadde hatt noen klare grenser å gå etter, slik de har i Sverige. Nå er jo en del av reglene i Sverige direkte latterlige, som burreglene de har for hund, som vel selv burmotstandere synes er i overkant strenge, og minimumskrav til gnagerbur, som er på størrelse med skoesker, men ideen er god. Enda bedre hadde det vært om vi emulerte Sveits, de har lover jeg virkelig kunne ha støttet. Jeg mener å huske at f.eks. hamstere der skal ha minst 1 kvm plass. I like!

Skrevet

Poenget mitt med min post var jo at ved mattilsynets besøk her hjemme så var de faktisk ikke interessert i å hilse eller kjenne på hundene, og det gjorde meg litt skeptisk til dem. For jeg forstår jo at de har lover og byråkrati de må forholde seg til, så de gjør en vanskelig jobb med lite muligheter til å forandre på noe med mindre det fremstår som helt klart, men ved disse bekymringsmeldingsbesøkene, så skulle man tro at det var nødvendig å gå litt grundigere til verks? Her hjemme stod 4 langhår ute når de kom, de kunne vært skralltynne for alt de visste, for vinterpelsen ville ha skjult det.

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg tror det hadde vært så mye enklere om MT faktisk hadde hatt noen klare grenser å gå etter, slik de har i Sverige. Nå er jo en del av reglene i Sverige direkte latterlige, som burreglene de har for hund, som vel selv burmotstandere synes er i overkant strenge, og minimumskrav til gnagerbur, som er på størrelse med skoesker, men ideen er god. Enda bedre hadde det vært om vi emulerte Sveits, de har lover jeg virkelig kunne ha støttet. Jeg mener å huske at f.eks. hamstere der skal ha minst 1 kvm plass. I like!

Burreglene i Sverige er akkurat passe, syns jeg. Bikkjer er ikke burdyr. Det er himla ironisk at folk blir mer og mer bevisste på hvordan produksjonsdyr har det og hvor mye plass de har, samtidig som det blir solgt bur til innebruk i valpepakker til hunder. 

Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Burreglene i Sverige er akkurat passe, syns jeg. Bikkjer er ikke burdyr. Det er himla ironisk at folk blir mer og mer bevisste på hvordan produksjonsdyr har det og hvor mye plass de har, samtidig som det blir solgt bur til innebruk i valpepakker til hunder. 

Jojo, men det finnes situasjoner der bur faktisk er mest hensiktsmessig. Det har vi jo sett eksempler på her på forumet. Og sammen med burreglene henger jo reglene om fastbinding og utegård, hvor, hvis ikke jeg husker feil, hunder ikke får stå i utegård mer enn så og så mange timer. Er dog enig i at hunder ikke er burdyr, ingen dyr er jo egentlig det, ei heller fugler, gnagere og kaniner. Men litt slingring burde jo være mulig. Det er langt mellom å sitte i bur 18 timer i døgnet, og å sitte i bur et par timer nå og da, noe ingen hunder har lidd av ennå, tror jeg. Men i Sverige er begge deler like ulovlige, og det føler jeg blir feil. En grense på 2 timer hadde vært helt greit, det hadde ekskludert bur hele natten og hele arbeidstiden, men samtidig åpnet for anledninger der man kan ha bruk for det, f.eks. ved besøk som ikke liker hund, men at man gjerne vil at hunden skal være i samme rom. 

Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jojo, men det finnes situasjoner der bur faktisk er mest hensiktsmessig. Det har vi jo sett eksempler på her på forumet.

Som når da? 

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Og sammen med burreglene henger jo reglene om fastbinding og utegård, hvor, hvis ikke jeg husker feil, hunder ikke får stå i utegård mer enn så og så mange timer. Er dog enig i at hunder ikke er burdyr, ingen dyr er jo egentlig det, ei heller fugler, gnagere og kaniner. Men litt slingring burde jo være mulig. Det er langt mellom å sitte i bur 18 timer i døgnet, og å sitte i bur et par timer nå og da, noe ingen hunder har lidd av ennå, tror jeg. Men i Sverige er begge deler like ulovlige, og det føler jeg blir feil. En grense på 2 timer hadde vært helt greit, det hadde ekskludert bur hele natten og hele arbeidstiden, men samtidig åpnet for anledninger der man kan ha bruk for det, f.eks. ved besøk som ikke liker hund, men at man gjerne vil at hunden skal være i samme rom. 

Det er lov til å ha hundene hundegård, men det er noen minimumsbestemmelser på hvordan de hundegårdene skal se ut - og ut fra hva jeg har sett av ymse hundegårder i Norge, så syns jeg det er helt greit jeg, særlig om det er der bikkja oppholder seg mest. Det er jo det disse lovene går på, de skal ha et minimum av rom å bevege seg på, de skal ha et minimum av liggeplasser å ligge på, de skal ha et minimum at tilsyn osv. Og det er lov at de sitter i bur "et par timer nå og da", men de skal luftes annenhver time, tror jeg det er. Hvilket er like greit, det er godt for de å få strukket på beina sine litt når de blir liggende inne i så små rom over tid. 

Skrevet
21 minutter siden, 2ne skrev:

Som når da? 

Det er lov til å ha hundene hundegård, men det er noen minimumsbestemmelser på hvordan de hundegårdene skal se ut - og ut fra hva jeg har sett av ymse hundegårder i Norge, så syns jeg det er helt greit jeg, særlig om det er der bikkja oppholder seg mest. Det er jo det disse lovene går på, de skal ha et minimum av rom å bevege seg på, de skal ha et minimum av liggeplasser å ligge på, de skal ha et minimum at tilsyn osv. Og det er lov at de sitter i bur "et par timer nå og da", men de skal luftes annenhver time, tror jeg det er. Hvilket er like greit, det er godt for de å få strukket på beina sine litt når de blir liggende inne i så små rom over tid. 

Som jeg nevnte lenger ned i innlegget ;) 

Nei, det er ikke lov å ha de i bur innendørs, overhodet. http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/hund-i-bur-vad-galler/ Jeg synes det er tåpelig at det faktisk ikke er lov at bikkja ligger i et bur med døra åpen, døra må bort. Det blir for firkanta for min del, intensjonen og resultatet er jo nøyaktig det samme. Ei heller får man bruke valpegård / kompostgrind. Det er også å dra det for langt, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke bruke sånt hele hundens liv, men i enkelte perioder kan det for noen hunder være det eneste riktige av sikkerhetsmessige årsaker. Som hovedregel bør innestenging unngås, men reglene i Sverige er så firkanta at de ikke har rom for de litt spesielle tilfellene, der f.eks. hundens sikkerhet burde gå først. Slike regler skal burde rettes mot de som drar ting for langt, ikke utelukke fornuftig og bevisst bruk. 
Nå vet jeg ikke hvordan disse reglene hittil har blitt håndhevet, men jeg ser for meg at det er vanskelig. Tviler på at Jordbruksverket går rundt og glor inn vinduene til folk for å se om det står en hund i bur. 

Jeg husket feil ang. utegård, blandet med bundet utendørs.

Jeg er, bare for å ha sagt det, ikke tilhenger av å bruke bur i alle sammenhenger. Jeg har et innebur til Ayla, som hun omtrent aldri bruker. Døra står alltid oppe, og det er stort sett kattene som ligger der inne. Den eneste gangen jeg har brukt buret aktivt var under min søsters bryllup, som gikk over to dager + en forberedelsesdag, slik at hun kunne ha et sted å trekke seg tilbake til. Jeg lukket også døra et par ganger, for å tvinge henne til å slappe av litt, for hun koste seg sånn at hun glemte å hvile. Føler ikke at det var ufornuftig eller dårlig dårlig velferd på noen måte, men i Sverige hadde jeg altså da vært kriminell.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, den svenske burloven er streng.  Men det er helt greit. 

Folk har klart å ha hund i mangfoldige år uten bruk av bur.  Det er plutselig nå nylig det plutselig har blitt nødvendig... 

De klarer det åpenbart i Sverige også ( stort sett , det er sikkert noen som bryter loven ), så det burde ikke være noe problem i Norge heller. Med mindre nordmenn er mer uegnede hundeeiere eller har dårligere bikkjer. 

Når jeg hører sånt som " vi ønsker oss en hund til men vi har ikke plass til to bur " så sliter jeg skikkelig med meg selv faktisk. Men det er utrolig nok blitt så vanlig med bur til hund her til lands de siste årene at det faller ikke folk inn at det kanskje ikke er ok... 

Det er bare trist å tenke på. 

  • Like 6
Skrevet
54 minutter siden, Lene_S skrev:

Som jeg nevnte lenger ned i innlegget ;) 

Mener du "å sitte i bur et par timer nå og da"? 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Nei, det er ikke lov å ha de i bur innendørs, overhodet. http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/hund-i-bur-vad-galler/ Jeg synes det er tåpelig at det faktisk ikke er lov at bikkja ligger i et bur med døra åpen, døra må bort. Det blir for firkanta for min del, intensjonen og resultatet er jo nøyaktig det samme. Ei heller får man bruke valpegård / kompostgrind. Det er også å dra det for langt, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke bruke sånt hele hundens liv, men i enkelte perioder kan det for noen hunder være det eneste riktige av sikkerhetsmessige årsaker.

Joda, det er det, men buret må være av en viss størrelse: 

bur: förvaringsutrymme som inte uppfyller minimimåtten för box enligt 2 kap. 24 § samt 3 kap. 11 §,

Minimumsmålene står på side 10 her. Disse enkelte periodene er forøvrig unntak fra loven - for jeg regner med at du snakker om hunder som må sitte i bur pga sykdom/skade, og ikke sånn bullshit som at valper må være i bur fordi de kan spise noe og dø av det? For en korrekt bygget boks vil ikke inneholde noe en valp kan spise noe og dø av, nemlig. Det er dog ikke lov til å dra fra valper under 4 mnd annet enn i kortere perioder, så det burde ikke være et problem. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Som hovedregel bør innestenging unngås, men reglene i Sverige er så firkanta at de ikke har rom for de litt spesielle tilfellene, der f.eks. hundens sikkerhet burde gå først. Slike regler skal burde rettes mot de som drar ting for langt, ikke utelukke fornuftig og bevisst bruk. 

Det er lov å stenge hunder inne, de skal bare ha ordentlig plass der de sperres inne - det syns jeg er rett og rimelig. Du snakker stadig om hundenes sikkerhet, men burde man ikke a) ha et hjem som er trygg for hunder i utgangspunktet? og b) det går fint an å oppbevare hunder og farlige ting fra hverandre, så sant man ikke bor på disse 12 kvm store "leilighetene" i Oslo. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan disse reglene hittil har blitt håndhevet, men jeg ser for meg at det er vanskelig. Tviler på at Jordbruksverket går rundt og glor inn vinduene til folk for å se om det står en hund i bur. 

Nei, det baseres vel på sladring, sånn som med MT i Norge? 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg husket feil ang. utegård, blandet med bundet utendørs.

Det er lov å ha hund i løpestreng utendørs også i Sverige, de får bare ikke stå i den permanent. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg er, bare for å ha sagt det, ikke tilhenger av å bruke bur i alle sammenhenger. Jeg har et innebur til Ayla, som hun omtrent aldri bruker. Døra står alltid oppe, og det er stort sett kattene som ligger der inne. Den eneste gangen jeg har brukt buret aktivt var under min søsters bryllup, som gikk over to dager + en forberedelsesdag, slik at hun kunne ha et sted å trekke seg tilbake til. Jeg lukket også døra et par ganger, for å tvinge henne til å slappe av litt, for hun koste seg sånn at hun glemte å hvile. Føler ikke at det var ufornuftig eller dårlig dårlig velferd på noen måte, men i Sverige hadde jeg altså da vært kriminell.

Okay, jeg tror neppe du hadde fått noe pes av noen selv med sånne regler for den type burbruk.. Du kunne kalt det trening, da er det lov å ha hunder i bur: 

2. Vid transport i samband med tävling samt vid träning inför tävling, får hundar på tävlings- respektive träningsplatsen samt till och från tävlings- och träningsplatsen övernatta i transportmedlet.

Du måtte dog lufta henne annenhver time. 

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 27.1.2016 at 7:19 PM, Raksha skrev:

Dyrevernsnemnda  - hva vi faktisk ser etter.

Flott at mange er engasjert i temaet som handler om å melde fra. I dyrevernsnemnda (underordnet mattilsynet) er vi vant til at det kommer meldinger hvor det er grunn til bekymring, og også meldinger hvor det ikke egentlig er grunn til bekymring etter regelverket. Noen ganger er det sure naboer som melder. Vi vil heller ha for mange meldinger enn for få. En del av vår oppgave er å veilede dyreholderne. Vi legger også vekt på å berolige dyreholderen når det er på sin plass. Vi drar ut for å sjekke og veilede, ikke primært for å "ta" noen.  Dyrenes velferd er vårt fokus. Veldig ofte er det på sin plass å veilede dyreholder om hvilke krav som gjelder. Vi legger vekt på å gjøre dette tydelig for dyreholderne, og kommer oftest ut av tilsynet uten at dyreholder er irritert, men har større forståelse for dyreholdet. Som representanter for staten ser vi vennlig veiledning som et mål i seg selv. Vi har opplevd at dyreholder har takket oss for hjelpen når dyreholdet er avviklet.

Benytter muligheten til å påpeke at om man ønsker å endre regelverket, er det et politisk spørsmål. Mattilsynet og dyrevernsnemndene følger det politisk bestemte regelverket.

Bare meld fra folkens, anonymt eller ei. Er det svært alvorlige avvik, vil vi gjerne vite hvem som melder med tanke på eventuell rettssak. Men anonym melding er bedre enn at dyrene fortsatt  lider.

 

  • Like 4
Skrevet
7 minutter siden, paxpog skrev:

Flott at mange er engasjert i temaet som handler om å melde fra. I dyrevernsnemnda (underordnet mattilsynet) er vi vant til at det kommer meldinger hvor det er grunn til bekymring, og også meldinger hvor det ikke egentlig er grunn til bekymring etter regelverket. Noen ganger er det sure naboer som melder. Vi vil heller ha for mange meldinger enn for få. En del av vår oppgave er å veilede dyreholderne. Vi legger også vekt på å berolige dyreholderen når det er på sin plass. Vi drar ut for å sjekke og veilede, ikke primært for å "ta" noen.  Dyrenes velferd er vårt fokus. Veldig ofte er det på sin plass å veilede dyreholder om hvilke krav som gjelder. Vi legger vekt på å gjøre dette tydelig for dyreholderne, og kommer oftest ut av tilsynet uten at dyreholder er irritert, men har større forståelse for dyreholdet. Som representanter for staten ser vi vennlig veiledning som et mål i seg selv. Vi har opplevd at dyreholder har takket oss for hjelpen når dyreholdet er avviklet.

Benytter muligheten til å påpeke at om man ønsker å endre regelverket, er det et politisk spørsmål. Mattilsynet og dyrevernsnemndene følger det politisk bestemte regelverket.

Bare meld fra folkens, anonymt eller ei. Er det svært alvorlige avvik, vil vi gjerne vite hvem som melder med tanke på eventuell rettssak. Men anonym melding er bedre enn at dyrene fortsatt  lider.

 

Jeg vet ikke hvorfor du siterer meg? Jeg vet hva dyrevernsmenda er og hva hensikten er. Det er ikke det jeg stiller spørsmål til i innlegget du siterer. 

Det endrer ikke det faktum at å melde sitter langt inne hos meg. Jeg har aldri gjort det, enda. Håper jeg slipper det. 

Skrevet
På 11.2.2016 at 4:44 PM, Raksha skrev:

Jeg vet ikke hvorfor du siterer meg? Jeg vet hva dyrevernsmenda er og hva hensikten er. Det er ikke det jeg stiller spørsmål til i innlegget du siterer. 

Det endrer ikke det faktum at å melde sitter langt inne hos meg. Jeg har aldri gjort det, enda. Håper jeg slipper det. 

Beklager, Raksha, dette var muligens en teknisk glipp. Bladde et stykke tilbake for å finne hele ditt innlegg, men gadd ikke bla hele veien. Samtidig må jeg nok si at jeg ønsker at terskelen for å melde fra til mattilsynet er så lav som mulig. Etter lovverket har alle plikt til å melde fra om de er bekymret for dyrs velferd. Ubehagelig eller ei. Etisk sett mener jeg dessuten at vi har et klart ansvar for å melde fra om vi er bekymret for at dyr ikke har et liv hvor deres naturlige behov er tilfredsstilt etter loven. Heller en gang for mye, enn en gang for lite. Som nevnt over, kan vi i dyrevernsnemnda også gi relevante råd til dyreholdere som ikke er helt oppdatert. I vår nemnd ser vi dette som en viktig oppgave som vi utfører etter beste evne, det vil si uten å komme i konflikt med dyreholderne. Målet er alltid og hele tiden å bidra til at dyrene har et godt liv.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg ville gjort det nå- men det kommer ann på hvem i familien det er.
da trodde jeg han skulle skjerpe seg, jeg ringte og sendte meldinger til han daglig å kjefta han huden full pga den bikkja, endte med at han avlivde den til slutt. men en død hun lider i alle fall ikke.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...