Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du rapportert familie eller venner?


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Dersom du skriver noe identifiserende vil du jo selvfølgelig kunne bli identifisert, det er jo åpenbart. Men det trenger man jo heller ikke gjøre. Det er jo f. eks flere som sender inn anonymt, men skriver at de bor i etasjen over - og da må de jo nesten skylde på seg selv, eller?

Nei men du skrev  "Melder man anonymt er det ikke mulig for noen å finne ut hvem som har meldt inn" og det tolker jeg som anonymt som i identitet og svarte deretter. Det er jo som du har beskrevet dyrevernsnemda som drar ut på disse oppdragene. De er nok i de fleste tilfellene erfrarne, flinke og nøye med dyr men hvordan de opptrer som autoriteter i møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for falske meldinger og bevarer anonymiteten utover navnet i seg selv er nok noe mer svevende, i hvertfall min erfaring og ikke så urealistisk med tanke på hvem disse folka er.

 

Og nei, strengt tatt så skal vel ikke de skylde på seg selv. Sender man inn anonymt så er jo det en opplysning som bør behandles sensitivt og ikke bli med dyrevernnemda ut i bilen i det hele tatt.

 

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg håper jeg kunne greid å påvirke vedkommede før det gikk så langt.

Dersom "du tar feil", er det null og niks som skjer, så det er ikke noe farlig å melde inn dersom man MISTENKER eller er BEKYMRET, man må ikke være 100% sikker. Når Mattilsynet får inn en bekymringsme

Det er faktisk så enkelt, jeg jobber nemlig med å skrive slike brev som sendes ut. Så langt jeg vet er det ingen som har tatt noen permanent skade av å få en kontroll av dyreholdet sitt - har man dyr

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Dersom du skriver noe identifiserende vil du jo selvfølgelig kunne bli identifisert, det er jo åpenbart. Men det trenger man jo heller ikke gjøre. Det er jo f. eks flere som sender inn anonymt, men skriver at de bor i etasjen over - og da må de jo nesten skylde på seg selv, eller?

Men uansett om man melder anonymt eller ikke til MT, så vil jo den som blir anmeldt fort kunne tenke seg til hvem det er som har meldt fra... samme hva MT og reglene sier. DET kan jo fort skape trøbbel for de som melder - og dermed bidra til at folk kvier seg for det. 

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Joachim skrev:

Nei men du skrev  "Melder man anonymt er det ikke mulig for noen å finne ut hvem som har meldt inn" og det tolker jeg som anonymt som i identitet og svarte deretter. Det er jo som du har beskrevet dyrevernsnemda som drar ut på disse oppdragene. De er nok i de fleste tilfellene erfrarne, flinke og nøye med dyr men hvordan de opptrer som autoriteter i møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for falske meldinger og bevarer anonymiteten utover navnet i seg selv er nok noe mer svevende, i hvertfall min erfaring og ikke så urealistisk med tanke på hvem disse folka er.

Og nei, strengt tatt så skal vel ikke de skylde på seg selv. Sender man inn anonymt så er jo det en opplysning som bør behandles sensitivt og ikke bli med dyrevernnemda ut i bilen i det hele tatt.

Jeg forutsetter jo at man ikke forteller hvem man er i meldinga. Det hjelper jo ikke at man melder "anonymt" dersom man skriver hvor man bor i meldingen. Da vil man jo kunne bli identifisert, og det må man jo også skjønne. Det er fullt mulig å skrive noe så enkelt som "jeg er bekymret for denne hunden, den står i bur hele dagen og blir aldri luftet."

Uansett bør man jo ikke melde inn noe man ikke kan stå for, ergo faller hevnaksjoner og sånt litt ut av dette. Falske meldinger er jo noe av det negative med et slikt system, og når det er snakk om mennesker, og det er jo dessverre umulig å luke ut før man faktisk har vært ute på besøk.

Akkurat nå, Siri skrev:

Men uansett om man melder anonymt eller ikke til MT, så vil jo den som blir anmeldt fort kunne tenke seg til hvem det er som har meldt fra... samme hva MT og reglene sier. DET kan jo fort skape trøbbel for de som melder - og dermed bidra til at folk kvier seg for det. 

Med mindre man kun har en bekjent, så er det jo ikke så veldig sannsynlig at man har noe mulighet til å skjønne hvem som har meldt? I endel saker er det jo f. eks tilfeldig forbipasserende som har meldt inn, ikke naboer eller bekjente.

Forøvrig er det LOVPÅLAGT å melde om dyr som lider, ref Dyrevelferdsloven:

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, Tuvane skrev:

Forøvrig er det LOVPÅLAGT å melde om dyr som lider, ref Dyrevelferdsloven:

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Det er jo noe du evt må ta opp med andre enn Mattilsynet. Mattilsynet bestemmer ikke hva som står i Dyrevelferdsloven, de bare forvalter det som står i lovverket. Lovverket er det Stortinget som står for, så dersom du mener at det er mangelfullt så må du nok ta omveien om politikerne.

Dersom minimumskravene er oppfylt så har ikke Mattilsynet noen myndighet til å gjøre noe, annet enn å veilede om evt forbedringer - de kan ikke verken komme med vedtak eller pålegg.

 

Skrevet
10 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo noe du evt må ta opp med andre enn Mattilsynet. Mattilsynet bestemmer ikke hva som står i Dyrevelferdsloven, de bare forvalter det som står i lovverket. Lovverket er det Stortinget som står for, så dersom du mener at det er mangelfullt så må du nok ta omveien om politikerne.

Dersom minimumskravene er oppfylt så har ikke Mattilsynet noen myndighet til å gjøre noe, annet enn å veilede om evt forbedringer - de kan ikke verken komme med vedtak eller pålegg.

 

Jeg veit det ikke er MT som bestemmer det, men det er en av de tingene som gjør det vanskelig å anmelde, særlig om det er snakk om folk i nær omkrets. Fordi man er ikke så anonym som man skulle tro/ønske, og det skaper splid - for hva da? 

Som jeg sa tidligere, de åpenbare tilfellene, da er det jo "enkelt". Det er alle de tilfellene det ikke er åpenbart som er vanskelig. 

Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Med mindre man kun har en bekjent, så er det jo ikke så veldig sannsynlig at man har noe mulighet til å skjønne hvem som har meldt? I endel saker er det jo f. eks tilfeldig forbipasserende som har meldt inn, ikke naboer eller bekjente.

Det er ikke så himla vanskelig å skjønne hvem som melder fra, selv om man har mer enn en bekjent, tror jeg. Det er jo alltid nærliggende å tro at naboer har meldt fra, evt noen i familien, og man kan vel fort regne seg fram til hvem som er mest sannsynlig melder. 

For øvrig er det vel mer enn bare mat, vann og ly som skal være oppfylt ihht dyrevelferdsloven nå til dags, så MT har vel et større ansvar for å sjekke forholdene, inkl behandling av dyr, om de får oppfylt nødvendige behov for aktivisering etc, nå enn de hadde før? 

Skrevet

Ja det hadde jeg. Men jeg hadde først tatt dette opp til personen først, og sett om det ble noe forandring på kort tid.

 

Jeg hadde forøvrig besøk av mattilsynet rett etter vi flyttet hit, fordi noen mente hundene mine sov ute :P (De skulle bare visst at jeg får ikke plass i min egen seng engang buhu.)  Har ingen ting imot det, for mattilsynet hadde her hjemme ingen ting å sette fingeren på overhodet (sier meg fornøyd med det til meg selv :P ) Men det som overasket meg var at mattilsynet kom først når jeg ikke var hjemme, helt ok men de fikk ikke hilst på hundene. Jeg måtte nærmest tvinge dem tilbake hit for de mente at det var greit nok de hadde sett dem. Men de hadde jo ikke sett hvordan hundene sov inne, hvor de oppholdt seg, ikke sjekket formen på dem (pels kan skjule mye altså!) osv osv. Det tok heftig overtaling faktisk før de kom innom her igjen for å se hvordan hundene egentlig hadde det, og hilse på dem. Ingen spørsmål om vaksiner eller lignende eller, ingen spørsmål overhodet faktisk men jeg besvarte de spørsmålene jeg selv ville ha spurt om :P Fikk forøvrig på "Henleggelses rapporten" : om at eier fremstår kunnskapsrik og alle hundene i svært bra pelskondisjon, kortklipte klør, rene liggeplasser med gode senger og ingen ting foreslås forandring på" :P 

  • Like 5
Skrevet

Den personen jeg meldte til mt slettet meg på FB, selv om det var mange flere som hadde meldt de og jeg ikke kjenner de personlig. Bikkja forsvant etter at mt hadde vært på besøk der ihvertfall, og godt er det.

Skrevet

Jeg har selv meldt inn eieren til fórhesten min (voksen dame, jeg var også venn med datteren hennes, så kjente familien veldig godt), da han ble kraftig overvektig og aldri ble beskjært høvene på. Hun dukket illsint opp på døra med trusler. Tror jeg var ca 15 den gangen. Men jeg hadde gjort det igjen.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Ja, det er en fin teori det, men vi veit vel om flere tilfeller der MT har vært inne og "sjekket" uten å gjøre noe, fordi dyrene får et minimum av stell. 

Jeg tror det hadde vært så mye enklere om MT faktisk hadde hatt noen klare grenser å gå etter, slik de har i Sverige. Nå er jo en del av reglene i Sverige direkte latterlige, som burreglene de har for hund, som vel selv burmotstandere synes er i overkant strenge, og minimumskrav til gnagerbur, som er på størrelse med skoesker, men ideen er god. Enda bedre hadde det vært om vi emulerte Sveits, de har lover jeg virkelig kunne ha støttet. Jeg mener å huske at f.eks. hamstere der skal ha minst 1 kvm plass. I like!

Skrevet

Poenget mitt med min post var jo at ved mattilsynets besøk her hjemme så var de faktisk ikke interessert i å hilse eller kjenne på hundene, og det gjorde meg litt skeptisk til dem. For jeg forstår jo at de har lover og byråkrati de må forholde seg til, så de gjør en vanskelig jobb med lite muligheter til å forandre på noe med mindre det fremstår som helt klart, men ved disse bekymringsmeldingsbesøkene, så skulle man tro at det var nødvendig å gå litt grundigere til verks? Her hjemme stod 4 langhår ute når de kom, de kunne vært skralltynne for alt de visste, for vinterpelsen ville ha skjult det.

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Jeg tror det hadde vært så mye enklere om MT faktisk hadde hatt noen klare grenser å gå etter, slik de har i Sverige. Nå er jo en del av reglene i Sverige direkte latterlige, som burreglene de har for hund, som vel selv burmotstandere synes er i overkant strenge, og minimumskrav til gnagerbur, som er på størrelse med skoesker, men ideen er god. Enda bedre hadde det vært om vi emulerte Sveits, de har lover jeg virkelig kunne ha støttet. Jeg mener å huske at f.eks. hamstere der skal ha minst 1 kvm plass. I like!

Burreglene i Sverige er akkurat passe, syns jeg. Bikkjer er ikke burdyr. Det er himla ironisk at folk blir mer og mer bevisste på hvordan produksjonsdyr har det og hvor mye plass de har, samtidig som det blir solgt bur til innebruk i valpepakker til hunder. 

Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Burreglene i Sverige er akkurat passe, syns jeg. Bikkjer er ikke burdyr. Det er himla ironisk at folk blir mer og mer bevisste på hvordan produksjonsdyr har det og hvor mye plass de har, samtidig som det blir solgt bur til innebruk i valpepakker til hunder. 

Jojo, men det finnes situasjoner der bur faktisk er mest hensiktsmessig. Det har vi jo sett eksempler på her på forumet. Og sammen med burreglene henger jo reglene om fastbinding og utegård, hvor, hvis ikke jeg husker feil, hunder ikke får stå i utegård mer enn så og så mange timer. Er dog enig i at hunder ikke er burdyr, ingen dyr er jo egentlig det, ei heller fugler, gnagere og kaniner. Men litt slingring burde jo være mulig. Det er langt mellom å sitte i bur 18 timer i døgnet, og å sitte i bur et par timer nå og da, noe ingen hunder har lidd av ennå, tror jeg. Men i Sverige er begge deler like ulovlige, og det føler jeg blir feil. En grense på 2 timer hadde vært helt greit, det hadde ekskludert bur hele natten og hele arbeidstiden, men samtidig åpnet for anledninger der man kan ha bruk for det, f.eks. ved besøk som ikke liker hund, men at man gjerne vil at hunden skal være i samme rom. 

Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jojo, men det finnes situasjoner der bur faktisk er mest hensiktsmessig. Det har vi jo sett eksempler på her på forumet.

Som når da? 

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Og sammen med burreglene henger jo reglene om fastbinding og utegård, hvor, hvis ikke jeg husker feil, hunder ikke får stå i utegård mer enn så og så mange timer. Er dog enig i at hunder ikke er burdyr, ingen dyr er jo egentlig det, ei heller fugler, gnagere og kaniner. Men litt slingring burde jo være mulig. Det er langt mellom å sitte i bur 18 timer i døgnet, og å sitte i bur et par timer nå og da, noe ingen hunder har lidd av ennå, tror jeg. Men i Sverige er begge deler like ulovlige, og det føler jeg blir feil. En grense på 2 timer hadde vært helt greit, det hadde ekskludert bur hele natten og hele arbeidstiden, men samtidig åpnet for anledninger der man kan ha bruk for det, f.eks. ved besøk som ikke liker hund, men at man gjerne vil at hunden skal være i samme rom. 

Det er lov til å ha hundene hundegård, men det er noen minimumsbestemmelser på hvordan de hundegårdene skal se ut - og ut fra hva jeg har sett av ymse hundegårder i Norge, så syns jeg det er helt greit jeg, særlig om det er der bikkja oppholder seg mest. Det er jo det disse lovene går på, de skal ha et minimum av rom å bevege seg på, de skal ha et minimum av liggeplasser å ligge på, de skal ha et minimum at tilsyn osv. Og det er lov at de sitter i bur "et par timer nå og da", men de skal luftes annenhver time, tror jeg det er. Hvilket er like greit, det er godt for de å få strukket på beina sine litt når de blir liggende inne i så små rom over tid. 

Skrevet
21 minutter siden, 2ne skrev:

Som når da? 

Det er lov til å ha hundene hundegård, men det er noen minimumsbestemmelser på hvordan de hundegårdene skal se ut - og ut fra hva jeg har sett av ymse hundegårder i Norge, så syns jeg det er helt greit jeg, særlig om det er der bikkja oppholder seg mest. Det er jo det disse lovene går på, de skal ha et minimum av rom å bevege seg på, de skal ha et minimum av liggeplasser å ligge på, de skal ha et minimum at tilsyn osv. Og det er lov at de sitter i bur "et par timer nå og da", men de skal luftes annenhver time, tror jeg det er. Hvilket er like greit, det er godt for de å få strukket på beina sine litt når de blir liggende inne i så små rom over tid. 

Som jeg nevnte lenger ned i innlegget ;) 

Nei, det er ikke lov å ha de i bur innendørs, overhodet. http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/hund-i-bur-vad-galler/ Jeg synes det er tåpelig at det faktisk ikke er lov at bikkja ligger i et bur med døra åpen, døra må bort. Det blir for firkanta for min del, intensjonen og resultatet er jo nøyaktig det samme. Ei heller får man bruke valpegård / kompostgrind. Det er også å dra det for langt, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke bruke sånt hele hundens liv, men i enkelte perioder kan det for noen hunder være det eneste riktige av sikkerhetsmessige årsaker. Som hovedregel bør innestenging unngås, men reglene i Sverige er så firkanta at de ikke har rom for de litt spesielle tilfellene, der f.eks. hundens sikkerhet burde gå først. Slike regler skal burde rettes mot de som drar ting for langt, ikke utelukke fornuftig og bevisst bruk. 
Nå vet jeg ikke hvordan disse reglene hittil har blitt håndhevet, men jeg ser for meg at det er vanskelig. Tviler på at Jordbruksverket går rundt og glor inn vinduene til folk for å se om det står en hund i bur. 

Jeg husket feil ang. utegård, blandet med bundet utendørs.

Jeg er, bare for å ha sagt det, ikke tilhenger av å bruke bur i alle sammenhenger. Jeg har et innebur til Ayla, som hun omtrent aldri bruker. Døra står alltid oppe, og det er stort sett kattene som ligger der inne. Den eneste gangen jeg har brukt buret aktivt var under min søsters bryllup, som gikk over to dager + en forberedelsesdag, slik at hun kunne ha et sted å trekke seg tilbake til. Jeg lukket også døra et par ganger, for å tvinge henne til å slappe av litt, for hun koste seg sånn at hun glemte å hvile. Føler ikke at det var ufornuftig eller dårlig dårlig velferd på noen måte, men i Sverige hadde jeg altså da vært kriminell.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, den svenske burloven er streng.  Men det er helt greit. 

Folk har klart å ha hund i mangfoldige år uten bruk av bur.  Det er plutselig nå nylig det plutselig har blitt nødvendig... 

De klarer det åpenbart i Sverige også ( stort sett , det er sikkert noen som bryter loven ), så det burde ikke være noe problem i Norge heller. Med mindre nordmenn er mer uegnede hundeeiere eller har dårligere bikkjer. 

Når jeg hører sånt som " vi ønsker oss en hund til men vi har ikke plass til to bur " så sliter jeg skikkelig med meg selv faktisk. Men det er utrolig nok blitt så vanlig med bur til hund her til lands de siste årene at det faller ikke folk inn at det kanskje ikke er ok... 

Det er bare trist å tenke på. 

  • Like 6
Skrevet
54 minutter siden, Lene_S skrev:

Som jeg nevnte lenger ned i innlegget ;) 

Mener du "å sitte i bur et par timer nå og da"? 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Nei, det er ikke lov å ha de i bur innendørs, overhodet. http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/hund-i-bur-vad-galler/ Jeg synes det er tåpelig at det faktisk ikke er lov at bikkja ligger i et bur med døra åpen, døra må bort. Det blir for firkanta for min del, intensjonen og resultatet er jo nøyaktig det samme. Ei heller får man bruke valpegård / kompostgrind. Det er også å dra det for langt, synes jeg. Selvfølgelig skal man ikke bruke sånt hele hundens liv, men i enkelte perioder kan det for noen hunder være det eneste riktige av sikkerhetsmessige årsaker.

Joda, det er det, men buret må være av en viss størrelse: 

bur: förvaringsutrymme som inte uppfyller minimimåtten för box enligt 2 kap. 24 § samt 3 kap. 11 §,

Minimumsmålene står på side 10 her. Disse enkelte periodene er forøvrig unntak fra loven - for jeg regner med at du snakker om hunder som må sitte i bur pga sykdom/skade, og ikke sånn bullshit som at valper må være i bur fordi de kan spise noe og dø av det? For en korrekt bygget boks vil ikke inneholde noe en valp kan spise noe og dø av, nemlig. Det er dog ikke lov til å dra fra valper under 4 mnd annet enn i kortere perioder, så det burde ikke være et problem. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Som hovedregel bør innestenging unngås, men reglene i Sverige er så firkanta at de ikke har rom for de litt spesielle tilfellene, der f.eks. hundens sikkerhet burde gå først. Slike regler skal burde rettes mot de som drar ting for langt, ikke utelukke fornuftig og bevisst bruk. 

Det er lov å stenge hunder inne, de skal bare ha ordentlig plass der de sperres inne - det syns jeg er rett og rimelig. Du snakker stadig om hundenes sikkerhet, men burde man ikke a) ha et hjem som er trygg for hunder i utgangspunktet? og b) det går fint an å oppbevare hunder og farlige ting fra hverandre, så sant man ikke bor på disse 12 kvm store "leilighetene" i Oslo. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan disse reglene hittil har blitt håndhevet, men jeg ser for meg at det er vanskelig. Tviler på at Jordbruksverket går rundt og glor inn vinduene til folk for å se om det står en hund i bur. 

Nei, det baseres vel på sladring, sånn som med MT i Norge? 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg husket feil ang. utegård, blandet med bundet utendørs.

Det er lov å ha hund i løpestreng utendørs også i Sverige, de får bare ikke stå i den permanent. 

54 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg er, bare for å ha sagt det, ikke tilhenger av å bruke bur i alle sammenhenger. Jeg har et innebur til Ayla, som hun omtrent aldri bruker. Døra står alltid oppe, og det er stort sett kattene som ligger der inne. Den eneste gangen jeg har brukt buret aktivt var under min søsters bryllup, som gikk over to dager + en forberedelsesdag, slik at hun kunne ha et sted å trekke seg tilbake til. Jeg lukket også døra et par ganger, for å tvinge henne til å slappe av litt, for hun koste seg sånn at hun glemte å hvile. Føler ikke at det var ufornuftig eller dårlig dårlig velferd på noen måte, men i Sverige hadde jeg altså da vært kriminell.

Okay, jeg tror neppe du hadde fått noe pes av noen selv med sånne regler for den type burbruk.. Du kunne kalt det trening, da er det lov å ha hunder i bur: 

2. Vid transport i samband med tävling samt vid träning inför tävling, får hundar på tävlings- respektive träningsplatsen samt till och från tävlings- och träningsplatsen övernatta i transportmedlet.

Du måtte dog lufta henne annenhver time. 

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 27.1.2016 at 7:19 PM, Raksha skrev:

Dyrevernsnemnda  - hva vi faktisk ser etter.

Flott at mange er engasjert i temaet som handler om å melde fra. I dyrevernsnemnda (underordnet mattilsynet) er vi vant til at det kommer meldinger hvor det er grunn til bekymring, og også meldinger hvor det ikke egentlig er grunn til bekymring etter regelverket. Noen ganger er det sure naboer som melder. Vi vil heller ha for mange meldinger enn for få. En del av vår oppgave er å veilede dyreholderne. Vi legger også vekt på å berolige dyreholderen når det er på sin plass. Vi drar ut for å sjekke og veilede, ikke primært for å "ta" noen.  Dyrenes velferd er vårt fokus. Veldig ofte er det på sin plass å veilede dyreholder om hvilke krav som gjelder. Vi legger vekt på å gjøre dette tydelig for dyreholderne, og kommer oftest ut av tilsynet uten at dyreholder er irritert, men har større forståelse for dyreholdet. Som representanter for staten ser vi vennlig veiledning som et mål i seg selv. Vi har opplevd at dyreholder har takket oss for hjelpen når dyreholdet er avviklet.

Benytter muligheten til å påpeke at om man ønsker å endre regelverket, er det et politisk spørsmål. Mattilsynet og dyrevernsnemndene følger det politisk bestemte regelverket.

Bare meld fra folkens, anonymt eller ei. Er det svært alvorlige avvik, vil vi gjerne vite hvem som melder med tanke på eventuell rettssak. Men anonym melding er bedre enn at dyrene fortsatt  lider.

 

  • Like 4
Skrevet
7 minutter siden, paxpog skrev:

Flott at mange er engasjert i temaet som handler om å melde fra. I dyrevernsnemnda (underordnet mattilsynet) er vi vant til at det kommer meldinger hvor det er grunn til bekymring, og også meldinger hvor det ikke egentlig er grunn til bekymring etter regelverket. Noen ganger er det sure naboer som melder. Vi vil heller ha for mange meldinger enn for få. En del av vår oppgave er å veilede dyreholderne. Vi legger også vekt på å berolige dyreholderen når det er på sin plass. Vi drar ut for å sjekke og veilede, ikke primært for å "ta" noen.  Dyrenes velferd er vårt fokus. Veldig ofte er det på sin plass å veilede dyreholder om hvilke krav som gjelder. Vi legger vekt på å gjøre dette tydelig for dyreholderne, og kommer oftest ut av tilsynet uten at dyreholder er irritert, men har større forståelse for dyreholdet. Som representanter for staten ser vi vennlig veiledning som et mål i seg selv. Vi har opplevd at dyreholder har takket oss for hjelpen når dyreholdet er avviklet.

Benytter muligheten til å påpeke at om man ønsker å endre regelverket, er det et politisk spørsmål. Mattilsynet og dyrevernsnemndene følger det politisk bestemte regelverket.

Bare meld fra folkens, anonymt eller ei. Er det svært alvorlige avvik, vil vi gjerne vite hvem som melder med tanke på eventuell rettssak. Men anonym melding er bedre enn at dyrene fortsatt  lider.

 

Jeg vet ikke hvorfor du siterer meg? Jeg vet hva dyrevernsmenda er og hva hensikten er. Det er ikke det jeg stiller spørsmål til i innlegget du siterer. 

Det endrer ikke det faktum at å melde sitter langt inne hos meg. Jeg har aldri gjort det, enda. Håper jeg slipper det. 

Skrevet
På 11.2.2016 at 4:44 PM, Raksha skrev:

Jeg vet ikke hvorfor du siterer meg? Jeg vet hva dyrevernsmenda er og hva hensikten er. Det er ikke det jeg stiller spørsmål til i innlegget du siterer. 

Det endrer ikke det faktum at å melde sitter langt inne hos meg. Jeg har aldri gjort det, enda. Håper jeg slipper det. 

Beklager, Raksha, dette var muligens en teknisk glipp. Bladde et stykke tilbake for å finne hele ditt innlegg, men gadd ikke bla hele veien. Samtidig må jeg nok si at jeg ønsker at terskelen for å melde fra til mattilsynet er så lav som mulig. Etter lovverket har alle plikt til å melde fra om de er bekymret for dyrs velferd. Ubehagelig eller ei. Etisk sett mener jeg dessuten at vi har et klart ansvar for å melde fra om vi er bekymret for at dyr ikke har et liv hvor deres naturlige behov er tilfredsstilt etter loven. Heller en gang for mye, enn en gang for lite. Som nevnt over, kan vi i dyrevernsnemnda også gi relevante råd til dyreholdere som ikke er helt oppdatert. I vår nemnd ser vi dette som en viktig oppgave som vi utfører etter beste evne, det vil si uten å komme i konflikt med dyreholderne. Målet er alltid og hele tiden å bidra til at dyrene har et godt liv.

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg ville gjort det nå- men det kommer ann på hvem i familien det er.
da trodde jeg han skulle skjerpe seg, jeg ringte og sendte meldinger til han daglig å kjefta han huden full pga den bikkja, endte med at han avlivde den til slutt. men en død hun lider i alle fall ikke.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...