Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold? I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering? Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov. Og til slutt, hvordan er de med barn?

Skrevet

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Skrevet
40 minutter siden, simira skrev:

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Takk :) Jeg vil aldri slippe en hund løs som jeg ikke enten har grei innkalling på, eller som holder seg i nærheten av seg selv. 

Jeg spurte om barn fordi chi jo går for å være skeptiske rundt barn. Har vært heldig med Ayla der, hun elsker unger, og har gjort det helt siden jeg fikk henne, men hun kan jo selvfølgelig føle seg litt utsatt fordi hun er liten, dersom unger blir for ivrige, noe som skjer veldig sjelden. Unga rundt her er forbausende flinke med hunder.

Guest Klematis
Skrevet

Nå kjenner jeg ikke til  keeshund, men jeg kan jo fortelle om lapphunden slik jeg opplever den.

Min lapp kan gå løs, har kort radius, og elsker alt og alle, uansett om det er voksne, barn eller andre dyr.  Slik var den forrige lapphunden jeg hadde også.

Kennelen hun er på innimellom spurte om å få låne henne da de skulle ha besøk av en skoleklasse, fordi hun er så trygg og stødig i hodet. 

Jeg børster min lapp svært lite.

Hun er veldig myk og vennlig og alltid i et strålende humør. Også veldig opptatt av meg, og å jobbe for at jeg skal bli fornøyd.

Skrevet

Kjenner heller ikke til Keeshond, men har møtt noen på tur og de har gått løse.

Vår lapphund er ikke voksen enda, så jeg vet jo ikke helt hvordan han ender opp til slutt, men vår har og en kort radius når han er løs. Veldig interessert i alt av mennesker og hunder så han får ikke gå løs når vi kan treffe på andre for da fortsetter han turen med dem i stedet. :teehe:Kan bjeffe på hunder i bånd, men opplever dette som frustrasjonsbjeffing mer enn aggresjon. Skal nusse og leke med de hundene han får hilse på.

Veldig interessert og glad i barn, men er fortsatt litt voldsom og kan finne på å stjele votter og luer hvis han er i riktig humør. 

Børster også vår lapp lite. Mest før og etter en dusj når han trenger det, men han dusjes også lite. Skiten drysser av han når han er blitt tørr. :yes:

Han har nå blitt en unghund og jeg synes han krever en god del for å være fornøyd. Får seg en god tur før jobb og en lang tur etter vi kommer hjem. Vi trener i tillegg en del, enten på kurs eller hjemme. Hvis vi ikke gjør dette blir han slitsom å ha inne. Jeg satser på dette roer seg etterhvert når han blir voksen. :)

 

Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Kan ingenting om keeshound, har bare møtt en ved navn Reidar en gang når lapphunden min (med navn Thorvald :P ) var valp, men den var nå trivelig ihvertfall :P 

Sitat

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Ganske likt lapphundlivet til min, vi trener noe organisert da, men det går i perioder :) Går heller lange skogsturer enn å ta en joggetur, men hender samboer jogger litt med ham da :) 

Sitat

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold?

Ekstremt variabelt. De fleste jeg kjenner kan gå løs de fleste plasser, men det er endel individer som er helt umulige og som stikker på eventyr for en god fisk. De er jo også ganske selvstendige og stort sett "trygge i seg selv" om du skjønner, så noen sliter mye med det :P Enkelte i rasen har jakt og er avlet litt mot jakt, men det er ikke slik de opprinnelig skal være. Fikk høre en gang at finske lapphunden skal kunne støkke opp viltet, men ikke jage det langt. De skulle jo vokte reinsdyrflokken, så det hadde jo vært upraktisk om de stakk langt av gårde, derimot praktisk om de fikk vilt unna flokken. Min oppfører seg gjerne sånn, sjeldent han jager mer enn 10 meter før han er fornøyd med jobben og kommer tilbake. Unntaket er katter :lol: Dog er det enkelte linjer som er avlet mer på jakt og har litt mer jakt enn som så.

Sitat

I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering?

Den jeg traff var ikke skeptisk, men ganske trivelig. Lapphunder som er utprega skeptiske til folk er det noe feil med :) 

Sitat

Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov.

1 til 2 ganger uka var mye :lol: Neida, men jeg børster nok en god del sjeldnere enn det nå som han er voksen. Var litt oftere som unghund. Min har god og korrekt pelskvalitet da, så floker er ikke-eksisterende. Røytinga er litt styr, men et par gode gjennombørstinger ute sammen med et bad får gjort mye :) Bading gjør vi sjeldent her i hus, men vi bor jo greit til og han blir sjeldent møkkete. Byhund eksempelvis vil nok bades oftere :) 

Sitat

Og til slutt, hvordan er de med barn?

Her kunne jeg delt en million søte bilder, men siden barna syns så kan jeg ikke :teehe: Min er veldig ålreit rundt barn. Interessert og vil gjerne "være med", uten å være oppi ungen hele tida eller bli masete. Babyer vil han gjerne være i nærheten av, eksempelvi ligge vedsiden av på gulvet og bare følge med. Litt større barn(barnehage/barneskole) har han vært mindre med, men stort sett så er det kjekt å få hilse på og være sammen med, og han er veldig rolig rundt de, altså på den måten at han ikke vil leke eller lar seg herje opp, men kan gjerne få litt kos. Men det er også med vilje fra min side, da han tross alt er besøkshund på barneavdelinga på sykehuset er det mer den egenskapen vi trenger enn en som vil kaste ball i evigheten :P Samt at han er litt ferdinand-typen. Men der er det jo individuelle forskjeller såklart. Men vi har ihvertfall vært nøye på det med lek og sånn, eksempelvis hadde vi den 2-årige sønnen til naboen på besøk i hagen vår i sommer, da lekte vi alle sammen med en av lekefotballene til Thorvald, og når guttungen hadde ballen gikk aldri Thorvald og tok den, og sparket gutten ballen til ham gikk han rolig å hentet den. Var det en av oss derimot ville han gjerne ha drakamp og prøvde å stjele ballen :P 

Eller jo, gjøre triks liker han å gjøre med unger da :P For et par år siden dukket en gutt i nabolaget plutselig opp i hagen og lurte på om han kunne hilse på Thorvald. Joda svarte jeg, vi var nå ute og bygde gjerde uansett, så gutten fikk litt godbiter og fikk leke og holde på. Skulle bare visst hvor mange triks han "lærte" Thorvald den halvtimen, jeg hadde ikke hjerte til å si han kunne de fra før :teehe: 

10568783_10154569737845341_8844455439278

Skrevet

Jeg har truffet et par keeshonder, men kjenner de ikke i særlig grad. Den ene trente jeg i klubb med og den gikk agility. Makan til bedagelig og "gjør som jeg vil"-hund, men det var i det minste veldig underholdende å se på :P De jeg har truffet har ikke virket skeptiske.

Skrevet

Ut i fra det rasebeskrivelsene sier om de to rasene fremstår Keeshund som en enkel, sindig, glad og fin familiehund. Jeg ser for meg at den er mer kjæledegge enn finsk lapphund, som krever litt mer og som kanskje også er hakket mer arbeidsvillig. :) Ser også ut til at Kees'en har mindre jaktinnstinkt. Men det er bare mine direkte tolkninger. De Keeshondene jeg har sett i forbindelse med utstilling "smiler" og ser riktig så søte ut med all den fluffy pelsen sin!

De er jo nært beslektet med de andre tyske spitz-rasene - pomeranian, kleinspitz, mittelspitz og grosspitz. Vil tro det er mange fellestrekk variantene i mellom. 

Skrevet

En venninne har en keeshound. Kjempe herlig liten sak! Vært stallhund hele livet og bor nå på går med sau og hest. Ikke skeptisk til fremmede, men han kan bjeffe litt om han blir veldig usikker eller veldig gira. Selvstendig og veldige sta er han også. Blir med på alt og trives så lenge han får være sammen med folk :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...