Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Recommended Posts

Skrevet

Mulig dette er rasetypisk, ikke vet jeg...

Jeg har/har hatt to tisper. Selvstendige, men samtidig myke... Ekstremt lite sutring, piping osv...

Nå har jeg også en hannhund. Han er riktignok bare 6 mnd, men han har sutret hele sitt liv - for alt og ingenting.... Mens han venter på mat, hvis jeg lufter tispa først har han uuuuult (jeg har jo aldri gått inn før han er stille igjen, kjempepraktisk om morra'n når man skal på jobb feks ;) ) Innimellom går han bare rundt og sutrer, akkurat som om han ikke vet helt hvorfor han gjør det.... Jeg er IKKE vant til det, og jeg har ikke hatt tålmodighet til sutring når det gjelder ungene, engang! Han får null oppmerksomhet når han sutrer, men får når han er stille. Jeg ser også forskjell på "jeg må på do-sutring" og vanlig sutring, så han får respons når han må på do!

Han "boffer" når han hører folk ute når vi bare er ute og tisser, særlig når det er mørkt. Han synes brusflasker er skumle. Han har det med å "gjemme" seg litt bak tispa i starten når de møter hunder de ikke kjenner, men det tar et halvt sekund før han er like tøff som henne.... Tispene mine har aldri vært som dette.... Må legge til at han på ingen måte virker "nervøs" på noe vis, bare "annerledes"....

Slekta til sambo har drevet med pudler i mange år, og de sier at guttepudlene ofte er mer sutrete og "mammadalt".... Han holder seg mye mer til meg enn det tispene har gjort, også i den alderen han er i nå.  Er det noe i det? Eller er det bare tilfeldig og individavhengig?

Kjente jeg ble litt nysgerrig :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Vet ikke med pudler, men jeg har ikke inntrykk av at hannhunder er mer sytete. Jeg har hatt en tispe og tre hannhunder, og ingen har gjort sånn som du beskriver. Jeg har ikke brukt tid på å lære det bort heller. Eneste er tispa når hun hadde løpetid. Da kunne hun syte litt. Men det var et par uker i året :) Er nok mer individ eller evt rase det går på :)

Guest Klematis
Skrevet

Vet ikke, har bare hatt en hann, og han er ikke sutrete. Tispa mi piper litt av og til, men det har avtatt mye, så jeg tror det er alderen. Tror også det er individavhengig.

 

Skrevet

Staffen på snart 5 har alltid vært pipete. Tror ikke han er klar over det selv engang...

Dogoen på snart 3 piper aldri. Oppvokst med ovennevnte staff, tydeligvis ikke latt seg påvirke.

Begge er hannhunder.

Tenker det beror mer på individ enn kjønn.

Litt usikre hannhunden, sønn av paret vi hadde av schäfere, var sånn som TS beskriver. Han var ikke nervøs, bare litt lite sikker på seg selv i enkelte situasjoner. Og litt pipete. Han var skikkelig mammadalt (ikke ift sin biologiske mor, men matmor).

Skrevet

Aussie hannen søstra mi hadde var værdens værste sutre bikkje! Helt fæl! Usikker på om han enda er slik i sitt nye hjem.

Min hanne, som er korthåret collie, er mer sutrete enn aussie tispa mi, men jeg tror det har med rase å gjøre. Lyd er velkjent på korthåret Collie. Men han er ingen sutre kopp, og lager kunn lyd i gitte situasjoner. Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Skrevet

Min storpuddelhann syter. HELE tida, og har gjort det siden vi fikk ham. Sutrer og piper for absolutt ingenting. Så kanskje det er en hannpuddelgreie :P

Skrevet
Akkurat nå, Tweety skrev:

Min storpuddelhann syter. HELE tida, og har gjort det siden vi fikk ham. Sutrer og piper for absolutt ingenting. Så kanskje det er en hannpuddelgreie :P

Fantastisk! Hehehe.... Hvor gammel er han?

Skrevet
Akkurat nå, Ulrikke skrev:

Fantastisk! Hehehe.... Hvor gammel er han?

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Skrevet
Akkurat nå, Tweety skrev:

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Da skjønner jeg at jeg ikke trenger å ha ekstremt håp om bedring med det første...

Hadde han enda skjønt det når jeg ber ham holde kjeft, men det gjør han ikke...

Skrevet

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

  • Like 4
Skrevet

Tror det er avhengig av både individ og rase :-) ikke kjønn. Har 3 hannhunder, bare en som sutrer, dog sutrer han ikke så mye at det er plagsomt i hverdagen. Ofte gjelder sutringen mat, andre hunder han vil hilse på, folk han vil hilse på, eller om vi står for lenge rolig på tur når han mener vi skal bevege oss :-P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror også det har med individ og rase og gjøre. Min hannhund har sutret hele sitt 7,5-årige liv, men jeg vet om mange kooikere som gjør det. Kelpiene har ikke sutringen i seg. De er tisper, men jeg kan ikke si jeg vet om noen kelpier som er spesielt sutrete.
 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

Skrevet
Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

*fnis* unnskyld!  Klart det er faren sin skyld, dumme meg!  Søte-sutre-zeta er jo bare søt :D 

Skrevet

Vår bichon sutrer for alt, og det driver meg til vanvidd :lol: Gi meg bjeffing anyday framfor sutring ass! Men han var ikke så ille når han var yngre, det har kommet med alderen hos han! Snart 13 nå.

Ungslampen vår sutrer kun en veldig sjelden gang om han er veldig oppspilt av noe utendørs. Inne er han taus som en østers!

Skrevet

Og jeg har en sutrete whippettispe. Ikke hele tida, men det skal heller ikke mye til før det blir veldig slitsomt. Nå er hun så gammel, at jeg har rett og slett gitt opp håpet om å bli kvitt det. Så når Gullet piper, styrter husse til for å legge pledd eller dyne over henne (selv om hun utmerket godt vet å komme seg under selv). :-( 

Den nye valpen reagerer forresten nokså tydelig på pipinga. Han kan finne på å bjeffe når hun piper, eller også styrter han bort til henne og slikker henne i munnvikene.

Skrevet

Dette innlegget fikk meg til å innse at jeg har en sutrepave? Han er en portis på snart tre år, og har nok blitt mer vokal med tiden. Kanskje jeg må begynne å ignorere litt mer? Når vi er blant folk, og jeg snakker med noen oppfører han seg som en treårig unge - " dette er kjeeedelig, kan vi gå nå?" 

Skrevet

Misforstå meg rett, men det er nesten litt godt at det ikke bare er her det sutres...

Det som ikke er like gøy, er at det ikke ser ut som det nødvendigvis går over!

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at jeg ikke har sutrehunder - jeg tror ingen av de hundene jeg har bodd med opp gjennom årene har sutret.... ja, bortsett fra dobbisene til min bror... DE sutret heleforbannatida da :aww: 

Skrevet

Jeg har bodd sammen med to hannhunder og to tisper, og hannhundene har definitivt vært mer sutrete enn tispene. Men det kan jo være tilfeldig da. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...