Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hannhunder mer "sutrete" enn tisper?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Mulig dette er rasetypisk, ikke vet jeg...

Jeg har/har hatt to tisper. Selvstendige, men samtidig myke... Ekstremt lite sutring, piping osv...

Nå har jeg også en hannhund. Han er riktignok bare 6 mnd, men han har sutret hele sitt liv - for alt og ingenting.... Mens han venter på mat, hvis jeg lufter tispa først har han uuuuult (jeg har jo aldri gått inn før han er stille igjen, kjempepraktisk om morra'n når man skal på jobb feks ;) ) Innimellom går han bare rundt og sutrer, akkurat som om han ikke vet helt hvorfor han gjør det.... Jeg er IKKE vant til det, og jeg har ikke hatt tålmodighet til sutring når det gjelder ungene, engang! Han får null oppmerksomhet når han sutrer, men får når han er stille. Jeg ser også forskjell på "jeg må på do-sutring" og vanlig sutring, så han får respons når han må på do!

Han "boffer" når han hører folk ute når vi bare er ute og tisser, særlig når det er mørkt. Han synes brusflasker er skumle. Han har det med å "gjemme" seg litt bak tispa i starten når de møter hunder de ikke kjenner, men det tar et halvt sekund før han er like tøff som henne.... Tispene mine har aldri vært som dette.... Må legge til at han på ingen måte virker "nervøs" på noe vis, bare "annerledes"....

Slekta til sambo har drevet med pudler i mange år, og de sier at guttepudlene ofte er mer sutrete og "mammadalt".... Han holder seg mye mer til meg enn det tispene har gjort, også i den alderen han er i nå.  Er det noe i det? Eller er det bare tilfeldig og individavhengig?

Kjente jeg ble litt nysgerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vet ikke med pudler, men jeg har ikke inntrykk av at hannhunder er mer sytete. Jeg har hatt en tispe og tre hannhunder, og ingen har gjort sånn som du beskriver. Jeg har ikke brukt tid på å lære det bort heller. Eneste er tispa når hun hadde løpetid. Da kunne hun syte litt. Men det var et par uker i året :) Er nok mer individ eller evt rase det går på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vet ikke, har bare hatt en hann, og han er ikke sutrete. Tispa mi piper litt av og til, men det har avtatt mye, så jeg tror det er alderen. Tror også det er individavhengig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen på snart 5 har alltid vært pipete. Tror ikke han er klar over det selv engang...

Dogoen på snart 3 piper aldri. Oppvokst med ovennevnte staff, tydeligvis ikke latt seg påvirke.

Begge er hannhunder.

Tenker det beror mer på individ enn kjønn.

Litt usikre hannhunden, sønn av paret vi hadde av schäfere, var sånn som TS beskriver. Han var ikke nervøs, bare litt lite sikker på seg selv i enkelte situasjoner. Og litt pipete. Han var skikkelig mammadalt (ikke ift sin biologiske mor, men matmor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie hannen søstra mi hadde var værdens værste sutre bikkje! Helt fæl! Usikker på om han enda er slik i sitt nye hjem.

Min hanne, som er korthåret collie, er mer sutrete enn aussie tispa mi, men jeg tror det har med rase å gjøre. Lyd er velkjent på korthåret Collie. Men han er ingen sutre kopp, og lager kunn lyd i gitte situasjoner. Jeg ber ham holde kjeft, for jeg orker ikke syting :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ulrikke skrev:

Fantastisk! Hehehe.... Hvor gammel er han?

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tweety skrev:

Blir 1 år om en uke. Men andre som også har hund har reagert på hvor mye han syter, for det er hver gang han vil noe. Og han kan gjerne pipe litt selv om vi ikke skjønner at det er noe han vil heller :P

Da skjønner jeg at jeg ikke trenger å ha ekstremt håp om bedring med det første...

Hadde han enda skjønt det når jeg ber ham holde kjeft, men det gjør han ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er avhengig av både individ og rase :-) ikke kjønn. Har 3 hannhunder, bare en som sutrer, dog sutrer han ikke så mye at det er plagsomt i hverdagen. Ofte gjelder sutringen mat, andre hunder han vil hilse på, folk han vil hilse på, eller om vi står for lenge rolig på tur når han mener vi skal bevege oss :-P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det har med individ og rase og gjøre. Min hannhund har sutret hele sitt 7,5-årige liv, men jeg vet om mange kooikere som gjør det. Kelpiene har ikke sutringen i seg. De er tisper, men jeg kan ikke si jeg vet om noen kelpier som er spesielt sutrete.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg har en sutresaluki, men han har det etter sin mor, så der går det på linjer/individer mer enn kjønn. Har heldigvis plukka av han mye av det, med god hjelp fra snusern jeg hadde, hun hata sutring og hadde eksepsjonelt god timing på å fortelle han hva hun syntes om det. :lol: 

 

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tøfflus skrev:

Fyyyyyyy, tenk å oute søte-sutre-Zeta på den måten.... BTW; helsøster'n hans er likdan, og helbroren, de "prater" en del ja, men halvbror med samme mor sier lite så det er heeeelt sikkert faren som har skylden :P

*fnis* unnskyld!  Klart det er faren sin skyld, dumme meg!  Søte-sutre-zeta er jo bare søt :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bichon sutrer for alt, og det driver meg til vanvidd :lol: Gi meg bjeffing anyday framfor sutring ass! Men han var ikke så ille når han var yngre, det har kommet med alderen hos han! Snart 13 nå.

Ungslampen vår sutrer kun en veldig sjelden gang om han er veldig oppspilt av noe utendørs. Inne er han taus som en østers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har en sutrete whippettispe. Ikke hele tida, men det skal heller ikke mye til før det blir veldig slitsomt. Nå er hun så gammel, at jeg har rett og slett gitt opp håpet om å bli kvitt det. Så når Gullet piper, styrter husse til for å legge pledd eller dyne over henne (selv om hun utmerket godt vet å komme seg under selv). :-( 

Den nye valpen reagerer forresten nokså tydelig på pipinga. Han kan finne på å bjeffe når hun piper, eller også styrter han bort til henne og slikker henne i munnvikene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette innlegget fikk meg til å innse at jeg har en sutrepave? Han er en portis på snart tre år, og har nok blitt mer vokal med tiden. Kanskje jeg må begynne å ignorere litt mer? Når vi er blant folk, og jeg snakker med noen oppfører han seg som en treårig unge - " dette er kjeeedelig, kan vi gå nå?" 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...