Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Sagaa
 Share

Recommended Posts

Jeg er forsåvidt enig, men så er ikke oppdrettere under noen lover slik som en arbeidsgiver er. Utenom kjøpslover og slikt da. Så selv om de ikke har rett på opplysningene, så står de helt fritt til å kreve det alikevel. For det er faktisk ingen som styrer dem, det er jo tross alt en hobby, med mindre man driver stort og er skattepliktig osv, og ingen utenom mattilsynet har vel strengt tatt noe å si på hva de driver med. Og så lenge bikkjene får nødvendig stell så er det ikke noe de kan gjøre med det heller sant? 

Så lenge det ikke føres lisens på dyrehold så står både kjøper og selger rimelig fritt faktisk, solgt er solgt og kjøpt er kjøpt. Hva som gjøres i forkant er like variabelt som antall mennesker som er involvert vil jeg tro. 

Men som det sies, man står også fritt til å velge hvem man handler valp fra. :) Og hvem man velger å selge valp til. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

55 minutter siden, ida skrev:

Nei og nei. Jeg bretter ikke ut privatlivet mitt til noen andre enn mine aller nærmeste, jeg. Altså, all informasjon som kan være viktig i forhold til å kjøpe en hund, vil det være naturlig å dele med en oppdretter, men ikke noe mer. På lik linje med at en oppdretter deler sine ønsker og tanker med valpekjøper. Noen oppdrettere følger jo valpene tett og er feriepassere, tar med seg valper (og valpekjøpere) på utstillinger, arrangerer treff og samlinger for kull, etc. Slikt er jo greit å avklare på forhånd. 

Om jeg skulle dele eventuelle diagnoser med en oppdretter, er det mitt valg. Ikke en gang arbeidsgiver har noen rett til å vite hva som feiler deg. Han har rett til å vite om din arbeidskapasitet. Omtrent som en oppdretter bør få vite om du ikke er fullt ut i stand til å tilby det en ønsket hund trenger. Da bør du informere om backupen din, eller selv forstå at denne hunden ikke er rett for deg. 

Altså, om en oppdretter skulle kreve irrelvant, privat informasjon om meg, ville jeg vurdert om jeg ønsket valp derfra. 

Hvorvidt du er frisk eller ikke, er relevant informasjon i forhold til det å kjøpe og kunne ta seg av en hund, enten du vil det eller ikke, Ida. 

Og hvem er det som får pepper om man skulle solgt en valp til noen som ikke kan ta vare på den? Joda, det er oppdretter det, som ikke sjekka nøye nok, men solgte til "hvem som helst". Damned if you do, damned if you don't.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, bea skrev:

Mitt råd er : Vær ærlig..  Da får du den hunden og den oppdretteren du fortjener.

Du skal ikke trenge å utlevere deg selv i det vide og det breie.

Jeg tror på ingen måte at din situasjon er negativ.. Tvert om. Dere er to og du er aktiv med egen helse.

På generelt grunnlag tenker jeg at jo mer jeg vet om valpekjøperes ønsker og planer for hunden og hverdagen hunden får er det lettere å plukke ut rett valp til rett eier..

 

 

Svarte du meg som TS? :) 

Skal selvfølgelig være ærlig, noe annet har ikke falt meg inn, men jeg følte kanskje det ville bli sett på som negativt at jeg ikke er frisk nok til å være i jobb enda, men jeg ser litt annerledes på det nå. Ærlig ville jeg vært uansett om det kanskje ville blitt sett som negativt. Det var bare diskusjonen som snudde. 

Vi er en aktiv familie, og jeg jobber hardt for å klare å bli frisk nok til å komme meg ut i arbeidslivet igjen en dag, og det i seg selv sier jo at jeg er en motivert person som ikke sluntrer unna. Samtidig så slipper valpen å være alene i den første tiden, og jeg kan bruke god tid på å bli kjent med hunden og trening, og det er jo positivt. :)

Jeg tenker at det er greit oppdretter får vite så mye relevant som mulig, og på den måten kan plukke ut rett valp som du sier. Det er jo snakk om 10-15 år fremover, så det er jo viktig. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser nok med feil briller tror jeg, for jeg leser at alle er enige om at man skal være ærlige og fortelle om at man er arbeidsledig eller ufør, hvordan man legger opp dagen og at man har en backup om ting ikke går så greit noen dager. DET bør holde tenker jeg. Graving i en persons diagnoser faller innunder kikker-mentalitet og det liker jeg ikke. Om det er ene og alene årsaken til at jeg ikke får valp fra denne personen, så greit. Jeg har forøvrig mistet en valp pga tilbakeholdelse av informasjon ;) Oppdretter hadde dybdeintervju på telefon, og lurer på hvordan familieforholdet vårt var, hvor mange barn, hvor gamle, om de hadde noen diagnoser, hvor gammel mannen min var, om han var frisk, hvordan vi hadde emosjonelt, sånn ca der stoppet jeg og sa at dette har ingenting med mitt kjøp av valp hos deg å gjøre. Ok, det var hardcore brukshund (før jeg kjøpte Z) og han ville nok forsikre seg om hvem han solgte valp til, ser den altså. Dog var det ett par irrelevant spørsmål han stilte meg, som jeg oppfattet bare som nysgjerrighet og ikke noe annet. Dog spurte han aldri om hvorfor jeg var hjemmeværende :P Det skal også være sagt at jeg hadde de beste referanser som alt var gitt til han. For å si det slik, den samtalen kommer jeg aldri til å glemme.  Jeg har ikke vært utsatt for noe lignende hverken før eller siden.

Når det er sagt; er det noe særlig med tilbakeholdelse av informasjon fra oppdretter? Her igjen har jeg personlige erfaringer. Ene "glemte" å opplyse om arvelig sykdom på linjene. Hannen hadde fått avlsperre rett etter den paringen der. Det var lite man fikk gjort med den saken, men synes nå man kunne sagt i fra til ei dame som var ute etter en hund som aktiv og brukanes :P Den neste var grovere, mye grovere, og jeg er enda skuffet og såret over alle som faktisk viste, men ikke sa noe om det. Linjene jeg kjøpte fra var skuddredde og hadde ressursforsvar. Når jeg kom for å hente valpen min, ble bittet i ansiktet til oppdretter bortforklart med noe annet, og det var kun hannhundene som var inne. Jeg burde ha skjønt. Så ja, her fikk oppdretter skylden ene og alene for dette. Hun VISTE at linjene ga mer enn man overhodet ikke ønsket. Det verste er at jeg tror det er flere oppdretter enn kjøpere som er "flinke" til å holde tilbake informasjon om det ikke blir direkte spørsmål om saken.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ærlig med min oppdretter når jeg kjøpte bikkja for 2 1/2 år siden. 

Jeg var og er enda på AAP og fikk ikke noe inntrykk at dette var negativt. 

I senere tid har kroppen blitt værre og jeg har fått diagnose på fibromyalgi. 

Jeg kan pr idag ikke være i jobb og folk tror at når man ikke ser syk ut så hva er problemet? Den energien jeg har deles mellom hus, unger og hunder. 

Jeg trener bruks, LP og gjeting, men ikke alt på en gang og ikke hver dag. Det har jeg ikke kropp til. Folk som kjenner meg vet at etter en treningsøkt så må jeg ha en time eller to i senga/på sofaen for det tar så mye ut av meg. 

Samme er det når jeg gjør ting med ungene. 

De oppdrettere jeg kjenner ser ikke negativt på dette og mange går etter magefølelsen. Vil valpen få et stabilt hjem? Vil den få brukt hodet/kroppen nok i forhold til aktivitetsnivå? Er mange ting som oppdrettere tenker på og en som er på AAP eller ufør kan i mange tilfeller fylle dette "bedre" enn de i full jobb. 

Også er det forskjellige grunner til at folk er ufør eller langttidssykemeldt. Syntes ikke oppdretter trenger vite hvorfor hvis man ikke er komfortabel med å fortelle det.  

Mange av mine venner har diverse helseproblemer men er så aktive som de kan være med sin hund. Når det er sagt så må man kanskje se an hva man vil ha. Jeg hadde ikke valgt en hardbarket malle fordi jeg ville gått LP ol når jeg har fibro. Rett og slett fordi jeg ikke hadde hatt overskuddet til å gi den det den trenger. 

Men terv passet meg bra (nå sier jeg ikke at alle maller er treningsnarkomane, men føler de har et større behov for aktivisering/hjernetrim) da jeg føler de er litt mindre driftige hvis dere skjønner. 

En hund kan for mange være det som får de ut  ut i verden, ut å trimme, ut å møte frykter og slikt. 

En bekjent av meg sa en gang at noen av de hundene som trenes mest er de med eiere som av ulike grunner går hjemme. Fordi de har tiden. Sier ikke at dette er sant, men for noen er det det. 

Tilslutt må jeg si at hvis man av ulike grunner skulle "utelukke" de som er sykemeldte, på AAP, ufør, i full jobb osv fordi de ikke har tid eller helse så kan man kutte avlen litt tror jeg. Hihi. Da er det ikke mange igjen. 

Ble kanskje litt mye personlig her, men som mange sier over: vær ærlig. Hvis en oppdretter ikke vil selge valp pga sånn og sånn så var det ikke ment. Velg en annen. For meg er det viktig med en god tone med oppdretter og det er vanskelig hvis man starter med å holde tilbake. Gi det du føler du kan gi. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår i og for seg TS sine bekymringer, men jeg kan ikke forstå at det er negativt å være sykmeldt eller uføretrygdet. Alle de jeg kjenner som er sykmeldte eller uføretrygdet eller lignende har god kapasitet til å gå tur og aktivisere hunden(e). For de aller fleste så vil jeg tro at en hund er akkurat det man trenger for å holde formen eller bli i bedre form fysisk og helsemessig. Og så gjelder det selvsagt å finne rett rase og individ til sitt aktivitetsnivå osv.

Hvis noe burde bære problematisk så er det full jobb og unger med alt det medfører av kjøring og henting og generell utmattethet. Hunden er ikke mye alene, men den kunne absolutt fått mer aktivitet enn den får (og som var planlagt). Hun hadde sikkert hatt det bedre om jeg ikke hadde jobb :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Margrete skrev:


Når det er sagt; er det noe særlig med tilbakeholdelse av informasjon fra oppdretter? Her igjen har jeg personlige erfaringer. Ene "glemte" å opplyse om arvelig sykdom på linjene. Hannen hadde fått avlsperre rett etter den paringen der. Det var lite man fikk gjort med den saken, men synes nå man kunne sagt i fra til ei dame som var ute etter en hund som aktiv og brukanes :P Den neste var grovere, mye grovere, og jeg er enda skuffet og såret over alle som faktisk viste, men ikke sa noe om det. Linjene jeg kjøpte fra var skuddredde og hadde ressursforsvar. Når jeg kom for å hente valpen min, ble bittet i ansiktet til oppdretter bortforklart med noe annet, og det var kun hannhundene som var inne. Jeg burde ha skjønt. Så ja, her fikk oppdretter skylden ene og alene for dette. Hun VISTE at linjene ga mer enn man overhodet ikke ønsket. Det verste er at jeg tror det er flere oppdretter enn kjøpere som er "flinke" til å holde tilbake informasjon om det ikke blir direkte spørsmål om saken.

Seriøst? Fy fader så useriøst :( Regner med dette var Schæfer?

Hadde de ikke MH du fikk se heller, som kunne avslørt skuddredselen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎17‎.‎01‎.‎2016‎ ‎18‎.‎14‎.‎57, 2ne skrev:

Det er ingen menneskerett å få ha hund. Det er ikke medisiner som deles ut på blå resept. 

For meg så var det å selge valpene "noe privat", det var oppfyllelsen av en mangeårig drøm, etter verdens 8. vidunder, og du aner ikke hvor mange timer jeg har leita etter en hannhund som var "verdig" nok. Å sitte på et hundeforum fylt av forholdsvis oppegående folk, som mener at jeg mer eller mindre kan drite i å bry meg om hva slags folk mine lakristroll havnet hos - det syns jeg er ufint. Å fremstille mitt ønske om å finne det perfekte hjemmet til mine hjertebarn som unødvendig nysgjerrighet og forhåndsdømming, det er ufint. Det får meg faktisk til å revurdere hele oppdretts-greia. 

Jeg synes det er ufint å skulle vite diagnosene til folk. Selv ikke arbeidsgiver har krav på sånt, selv ikke familie har krav på det. Så nei, jeg synes ikke at en oppdretter har rett til det, og ja, jeg synes faktisk man skal ha mer forståelse for hvor dårlig noen mennesker er å snakke om sånt. Og det er ufint å anklage folk for å lyve bare fordi de ikke vil utlevere seg på det mest intime for et fremmed menneske.

Du får ikke noe mer informasjon av å vite at jeg har angst og depresjon enn du får av å vite at jeg er 100% ufør. Du vil sannsynligvis gjøre deg noen tanker ut i fra hva din egen erfaring med diagnosen fra før, men vil sannsynligvis også bomme totalt. Dersom jeg forteller at jeg er ufør og i stedet for å spørre hva som feiler meg, spør om hvordan jeg har tenkt å gjøre det i dårlige perioder, hvis jeg blir verre, eller om jeg har tenkt grundig over om jeg orker alt arbeidet med en valp (eller i ditt tilfelle pelsstell), så kan du lage et bilde som blir mye mer korrekt uten at jeg vil måtte kle meg følelsesmessig naken.

Og jeg mener absolutt ikke at du skal drite i hva slags folk valpene dine havner hos, det er en av oppdretters vanskeligste og viktigste jobber. Jeg er bare helt uenig i at du har behov for å vite hva slags diagnoser folk har for å finne ut av hvem de er, og jeg mener det er ille dersom man blir sett på som en løgner bare fordi man ikke vil dele diagnosene sine med fremmede mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Eloise skrev:

Jeg synes det er ufint å skulle vite diagnosene til folk. Selv ikke arbeidsgiver har krav på sånt, selv ikke familie har krav på det. Så nei, jeg synes ikke at en oppdretter har rett til det, og ja, jeg synes faktisk man skal ha mer forståelse for hvor dårlig noen mennesker er å snakke om sånt. Og det er ufint å anklage folk for å lyve bare fordi de ikke vil utlevere seg på det mest intime for et fremmed menneske.

Du får ikke noe mer informasjon av å vite at jeg har angst og depresjon enn du får av å vite at jeg er 100% ufør. Du vil sannsynligvis gjøre deg noen tanker ut i fra hva din egen erfaring med diagnosen fra før, men vil sannsynligvis også bomme totalt. Dersom jeg forteller at jeg er ufør og i stedet for å spørre hva som feiler meg, spør om hvordan jeg har tenkt å gjøre det i dårlige perioder, hvis jeg blir verre, eller om jeg har tenkt grundig over om jeg orker alt arbeidet med en valp (eller i ditt tilfelle pelsstell), så kan du lage et bilde som blir mye mer korrekt uten at jeg vil måtte kle meg følelsesmessig naken.

Og jeg mener absolutt ikke at du skal drite i hva slags folk valpene dine havner hos, det er en av oppdretters vanskeligste og viktigste jobber. Jeg er bare helt uenig i at du har behov for å vite hva slags diagnoser folk har for å finne ut av hvem de er, og jeg mener det er ille dersom man blir sett på som en løgner bare fordi man ikke vil dele diagnosene sine med fremmede mennesker.

Det er ikke snakk om å oppgi diagnoser, det er snakk om å ikke juge om at du er student eller jobber når du egentlig er hjemmeværende pga helse. Fordi helse til hundeeier er relevant når man skal kjøpe valp. Fatter ikke at det er noe å diskutere over 5 sider engang jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en av mine valper skulle dit. Orker vedkommende å kjøre til meg, sitte i et par timer for å dele en god samtale, mens h*n oppfører seg bra rundt hundene mine, da er det mye mer viktig enn hvordan hundefôret og vaksinene finansieres. 

Jeg vet like lite om en potensiell valpekjøper som forteller at de jobber 80 prosent i kassa på Rema 1000, som jeg vet om en potensiell valpekjøper som sier de er 100 prosent uføretrygdet.

For meg som oppdretter er det viktig å gi alle en sjanse til å gi et godt uttrykk, for det finnes ingen maler. Da jeg studerte var jeg så busy-bee at jeg hadde ikke hatt sjanse til å rekke over en gullfisk en gang, mens andre har mest tid til hund mens de studerer. Jeg har gått langtidssykemeldt og sjonglert hundeholdet mitt si og sånn, men det betyr ikke at alle andre - ikke en gang med tilsvarende diagnoser - vil reagere og håndtere det identisk.

Målet må være å bli så godt kjent mellom oppdretter og potensiell valpekjøper, at en finner ut om en vil kjøpe og selge valp av hverandre uten å måtte se journaler og lønnsslipper. Skulle en tru...

Men for å understreke - jeg spør hvordan hverdagen er, og jeg vil ha ærlige svar. Jeg har latt være å selge valp til en person som var ufør, men det var fordi vedkommende ikke kom tidsnok på besøk, ikke ringte tilbake på avtalt tidspunkt, brøt alle avtaler (tester) jeg ga og generelt ga meg et urdårlig inntrykk og null grunnlag for å stole på vedkommende. Det kunne vært Doktor Dyregod, og det ville ikke gjort noen forskjell. Jeg har latt være å selge valp til all verdens mennesker, også mennesker jeg en tid senere ser med valp fra en annen oppdretter. Fint for dem, men det fungerte ikke for meg. Jeg må stole på valpekjøper. Tilliten forsvinner ikke med sykdom, men den forsvinner med løgner og unnvikende svar.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...