Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - sammen eller hver for seg?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Lurer på hvordan andre har gjort det når dere har mer enn en hund...

Krøllebøllene mine er snart 20 mnd og snart 6 mnd.... De er aktive, sosiale og veldig lekne sammen. Når den eldste ikke leker, hender det ofte at valpen er "på", napper henne i øret eller i bakbeinet feks.... Hun blir aldri grinete, men blir med på leken eller gjør et halvhjertet forsøk på å gå unna. Nå skal det sies at hun også kan være bortpå og "irritere" ham til lek selv om hun er eldst så er hun ikke så gammel...

Hittil har de vært hver for seg når de er alene. De ser hverandre, men kan ikke nå hverandre. Dette gjelder både når vi er på jobb og om natta. Hvor "rolige" skal de være før de får være sammen? Kanskje vi bør vente til yngstemann har passert året? Han har fått lov til ALT hittil, hun har sagt fra til ham TO ganger den siste mnd, og det er det.... Det er ofte jeg/vi som stopper dem i herjing, leking og "egling", men jeg er ikke alltid helt sikker på om det er fordi vi ikke "orker", eller om det er for deres egen del.... Veldig ofte ser det ut som om de er med på det begge to, ihvertfall!

Det jeg vel egentlig lurer på, er om jeg skiller dem "for mye", eller om magefølelsen er riktig ang at de bør få litt fred fra hverandre? Når begge har vært ute og tisset når vi kommer hjem fra jobb (tar en og en for at de skal få gjort fra seg, bare tømme blæra osv før vi lager middag, tur er senere), så er det hopp og byks og lek og gjensynsglede så det holder... Nå i kveld har jeg hatt dem sammen i det avgrensede området vi har, og da har de oppført seg veldig greit sammen, men det er vel kanskje like gjerne fordi vi er hjemme? Et alternativ er jo å ha dem sammen om natta, da vil vi jo våkne om det blir for mye baluba, men fortsatt adskilt om dagen...

Hvordan har dere gjort det?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deler kun opp de som kan finne på å smelle sammen. Ikke at det er noen stor fare, men det er dumt med krangling når man ikke er hjemme. Derfor liker jeg ikke å ha tre eller fler alene sammen, i så fall kun de jeg stoler helt på. To og to er ikke et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hvis jeg bare er borte en liten tur er de sammen. Hvis jeg er borte i flere timer, f.eks på jobb, så har den ene har tilgang til kjøkkenet, gangen og et soverom, og den andre har stua.

De er adskilt på grunn av at mini skal få være i fred, og for at det ikke skal bli diskusjoner om tyggebein og andre ressurser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært sammen når de er alene hjemme. Låndhunden (2,5 år - mine er 4 og 10,5 år) var også løs sammen med minien (gamla var et annet sted), og det gikk helt strålende. :) Mine er rolige alene, og har hele leiligheten til disp slik at ingen skal måtte ligge oppå hverandre eller ikke få fred. Portisene greier å hoppe opp i senga, det greier ikke mini. Mens mini kan ligge under bordet, som er for lavt for de andre. 

Jeg tror hunder flest er overraskende kjedelige når vi ikke er hjemme faktisk :) Så lenge det ikke er fare for slåssing ville jeg ikke bekymret meg. 

Mine er for øvrig 2,8 og 22 kg, så det hadde vært rått parti. Men de er ganske langt fra hverandre i alder da. Men selv lånehunden var grei med mini. Lot ikke bein eller mat stå fremme da hun var her, selv om jeg er ganske sikker på at det også hadde gått bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å ha de sammen nå som den  verste lekinga har gitt seg. De leker litt enda når de er alene, men minien har blitt stor nok til å kunne begrense seg og ikke bare kjøre på og bli villere og villere. Jeg har gjort det slik fordi selv om eldste er ekstremt tålmodig og det ikke har vært noe bråk dem i mellom, så vet jeg at om hun først blir sint, så blir hun skikkelig sint og da vil jeg ikke ha de alene sammen. Men nå ser jeg det som lite sannsynlig at det skal bli noe bråk egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi bodde før var pågående valper/unghunder vært i gangen, mens den voksne/eldre hunden var i stue/spisestue/kjøkken.  Sperret døråpningen med grind. 

Da var de litt sammen men alikevel fikk den eldste fred og jeg slapp å bekymre meg om at jyplinger spiste opp leiligheten mens vi var borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig i bunn og grunn skilt hundene våre. Dette for å være sikre på at de ikke sloss når vi ikke var hjemme. Men om den har klart å "bryte seg ut" eller åpne dørene, så har det jo gått bra! Ellers i de siste årene har ene sovet i bur, mens den andre var løs og den tredje sov på et annet rom. Nå har vi bare en hund foreløpig, så da er det ikke store puslespillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre er samme sammen, to tisper på 2,5 år og 10 mnd. Kan tidvis være lek og herjing når vi er hjemme, men rolig når de er alene (tror vi.. :icon_confused:). Minstefrøken kan finne på å gnage litt på tepper osv, pøbel som hun er. Men vi hadde dem adskilt i starten, frem minsten var rundt 6 mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Da har jeg ihvertfall et håp om at de kan være sammen når valpis blir LITT mindre eglete (den eldste sier ikke fra...) Han blir 6 mnd i morgen, så da tipper jeg at jeg kanskje kan prøve etter hvert!

Jeg er IKKE redd for slåssing, men de herjer om jeg ikke stopper dem.... Selvsagt ikke sikkert de gjør det når vi ikke er hjemme, men jeg tror jeg skal begynne med en butikktur før vi tar en arbeidsdag for sikkerhets skyld ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...